Bookmark and share

Cicerone 4-2006

Hydrogen på tanken i Stavanger

Norges første hydrogenstasjon åpnet på Statoilstasjonen på Forus i Stavanger 23. august. Fyllestasjonen ble høytidelig åpnet av samferdselsminister Liv Signe Navarsete og Statoils konsersjef Helge Lund.

– Dette prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom myndigheter, organisasjoner, forskningsmiljø og nærings-liv, sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete under åpningen.
 
Statoil er en av bedriftene som har bidratt til realiseringen av hydrogenstasjonen.
 
– Vi ønsker å være ledende innen teknologi- og industri­utvikling, og ser fram til prak­tisk erfaring med hydrogen, sa konsernsjef Helge Lund.

Fra Stavanger til Oslo

Hydrogenstasjonen i Stavanger er en del av prosjektet Hydrogen-veien i Norge (HyNor).
 
– Dette er en historisk dag og jeg er veldig glad og stolt, sier Einar Håndlykken i miljø-organisasjonen Zero som har tatt initiativ til HyNor. – Målet vårt er at dette blir starten på noe stort og at man snart skal kunne kjøre hydrogenbiler hele veien fra Stavanger til Oslo og tanke hydrogen underveis.
 
De ulike stasjonene skal produsere hydrogen fra ulike energikilder og i Stavanger skal man framstille drivstoffet fra naturgass med CO2-håndtering.
 
– Foreløpig får vi levert hydro­gen fra Aga. Neste fase er å få på plass produksjon av hydro­gen fra naturgass med CO2-håndtering, sier Anders Her­mansen i Statoil.
 
– Til nå har vi konsentrert oss mest om å få på plass alt som må til for å få levert hydrogen til bilene.
 
Dette inkluderer et anlegg for trykksetting og sikker lagring av hydrogen, samt sikkerhet rundt tanking av hydrogen. Hydrogen er lett antennelig, men er i utgangs-punktet ikke farligere enn tradisjonelt drivstoff. Man må bare være klar over at hydro­gen har andre egenskaper enn bensin. Hydrogen er lett antennelig, men samtidig sprer gasssen seg fort fordi den er lettere enn luft.

Som en helt vanlig bil

Fire ombygde versjoner av hybridbilen Toyota Prius skal i første omgang kjøre på hydro­gen i Stavanger-området. Disse er kjøpt av Statoil, Lyse og Rogaland fylkeskommune. Børge R. Sivertsen i Statoil har allerede rukket å kjøre drøyt 300 kilometer med en av Statoils hydrogenbiler. Han syns bilen er god å kjøre, akkurat som en helt vanlig bil.
 
– Den eneste forskjellen er at bilen ikke har eksosrør, siden det nesten bare kommer ut vanndamp når motoren for­brenner hydrogenet, sier han.
 
På stasjonen på Forus selges hydrogen med både 350 og 700 bars trykk slik at både dagens og morgendagens hydrogenbiler kan fylle på stasjonen. Jo høyere trykk man har, desto mer drivstoff får man plass til i tanken, og desto lenger blir rekkevidden mellom hver fylling. Dagens hydrogenbiler har normalt tanker med trykk på 350 bar, men i framtiden vil det bli mer vanlig med dobbelt så høyt trykk.

Hydrogenbilene

På åpningen av hydrogenstasjonen i Stavanger fikk publikum anledning til å ta en nærmere titt på en rekke ulike hydrogenkjøretøy.

Toyota Prius hydrogen

Disse ombygde hybridbilene går på hydrogen og elektrisitet i stedet for bensin og elektrisitet. Fire biler skal i første omgang kjøre i Stavanger-området og tanke på hydrogenstasjonen på Forus. Hydrogenet forbrennes i en vanlig forbrenningsmotor og er dermed ikke like effektiv og stillegående som hydrogenbiler med brenselceller. Bilene har en lagringskapasitet på 1,6 kg hydrogen som tar ett minutt å fylle og gir en rekkevidde på 130 kilometer.

Mazda RX-8 Hydrogen RE

Prototype sportsbil som for første gang ble vist utenfor Japan i forbindelse med åpningen av hydrogenstasjonen i Stavanger. Bilen går på både bensin og hydrogen, noe som kan være viktig fram til et distribusjonsnett for hydrogen er godt nok utbygd. Rekkevidden er 100 kilometer på hydrogentanken og 50 kilometer på bensintanken.

Think Hydrogen

Hydrogenbilen fra Think har en elmotor med batteri som lades av brenselceller med hydrogen. I tillegg er det mulig å lade bilen via en stikkontakt som en vanlig elbil. Bilen har dermed ingen utslipp utenom rent vann og ingen støy fra elmotoren. Fordelen med å bruke hydrogen i forhold til batteri er rekkevidde og påfyllings- og ladetid.

FYK

Den norskutviklede konseptbilen FYK går på en blanding av naturgass og hydrogen (Hytan). Tanken bak bilen er å vise at det går an å være opptatt av raske og tøffe biler og samtidig være miljøvennlig. Naturgass gir lavere utslipp enn bensin- og dieselbiler, men har dårligere effekt. Ved å blande inn åtte prosent hydrogen i naturgassen, økes effekten og utslippene reduseres ytterligere.

ENV Bike

Hydrogen-motorsykkel som drives av en brenselcelle. Motorsykkelen er designet for å kjøre i både urbane strøk og i terreng og er utviklet av Intelligent Energy. Nyvinningen ble vist for første gang i Norge under åpningen av hydrogenstasjonen i Stavanger.

Last updated: 12.09.2006

FULL TANK. Anders Hermansen i Statoil viser samferdselsminister Liv Signe Navarsete hvordan man fyller drivstoff ved Norges første hydrogenstasjon som ble åpnet i slutten av august 2006 i Stavanger. (Foto: Petter Haugneland)FULL TANK. Anders Hermansen i Statoil viser samferdselsminister Liv Signe Navarsete hvordan man fyller drivstoff ved Norges første hydrogenstasjon som ble åpnet i slutten av august 2006 i Stavanger. (Foto: Petter Haugneland)

Hvorfor hydrogen?

Hvorfor er så mange opptatt av hydrogen som energibærer? De fire viktigste argumentene i prioritert rekkefølge er:

  • Energisikkerhet er det viktigste argumentet for å bruke hydrogen som energibærer. Hydrogen kan bli produsert fra alle typer energikilder, både fornybare som sol- og vindkraft og tradisjonelle energikilder som atom-, gass- og kullkraft. Dermed blir ikke transportsektoren avhengig av bare olje som energikilde.
  • Lokalmiljø er viktig for mange storbyer som sliter med luftforurensing og støy. Hydrogenbiler med brenselsceller slipper bare ut rent vann og bråker ikke mer enn elbiler.
  • Globale utslipp av CO2 kan reduseres hvis man produserer hydrogen ved hjelp av fornybare energikilder, atomkraft eller ved CO2-håndtering på kull- og gasskraftverk.
  • Næringsutvikling kan oppnås de fleste steder fordi hydrogen for eksempel kan produseres lokalt fra en rekke ulike energikilder. Innføringen av et distribusjonsnett for det nye drivstoffet vil gi store forretningsmuligheter, både i form av teknologiutvikling og i utbygging. Foreløpig er det Canada og Japan som har hatt størst interesse i å utnytte denne forretningsmuligheten.
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>