Bookmark and share

Cicerone 1-2007

Bruk av bioenergi kan dobles

Markedet for bioenergi kan dobles innen 2015 hvis kraftprisene fortsetter på høyt nivå. Men usikkerhet knyttet til utviklingen i kraftprisene kan hindre de nødvendige investeringene.

– En garantert minstepris for bioenergi bør vurderes som et alternativ til, eller et tillegg til, investeringsstøtte, sier Birger Solberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
 
Solberg leder et prosjekt som har sett på potensialet for bioenergi fra skogbruket og hvordan ulike virkemidler vil påvirke bruken av denne klimavennlige energikilden. Arbeidet er uført sammen med forskerne Erik Trømborg og Torjus Bolkesjø.
 
– Resultatene fra prosjektet viser at det norske bioenergimarkedet er ved et vendepunkt når det gjelder lønnsomhet og at bioenergi kan spille en betydningsfull rolle i det norske energimarkedet framover.

Liten andel i Norge

I dag er netto energiproduksjon fra bioenergi i Norge cirka 12 terawattimer (TWh), noe som tilsvarer omtrent sju prosent av vårt stasjonære energiforbruk. Til sammenlikning er årlig produksjon fra vannkraftverk cirka 120 TWh. En terawattime tilsvarer omtrent det årlige forbruket for 50 000 norske husholdninger.
 
– Norge har historisk sett hatt lave kraftpriser på grunn av mye vannkraft og derfor liten etterspørsel etter andre fornybare energikilder. Sverige og Finland ligger langt foran oss på bioenergi blant annet på grunn av tidligere utbygd varmenettverk i Sverige og billig tilgang til råstoff i Finland.
 
 Men i Norge fortsetter kraftforbruket å øke samtidig som det er det slutt på nye store utbygginger av vannkraftverk. Det norske energiforbruket har vokst med 40 prosent de siste 30 årene. I det siste har dette gitt økt fokus på fornybare energikilder som kan dempe energimangelen uten at dette fører til økte utslipp av klimagasser.
 
– Vi har regnet på det fysiske og økonomiske potensialet for bioenergi i Norge og kommet til at dagens produksjon nesten kan dobles innen 2015, forteller Solberg.
 
Solberg mener at det viktigste potensialet ligger i eksisterende vannbåren varme, vedovner og pelletskaminer. Bioenergien vil i første rekke erstatte bruk av olje og dermed i liten grad dempe etterspørselen etter elektrisitet. Økt bruk av ved og pelletsovn kan samlet redusere elektrisitetsforbruket med 3-4 prosent.
 
For å bruke skogbasert biobrensel til elektrisitetsproduksjon i større skala kreves det vesentlige endringer i rammevilkårene.
 
– Elektrisitetsproduksjon i stor skala fra biologisk materiale krever gratis tilgang til råstoffet eller mye høyere strømpriser for å være lønnsomt. I de fleste europeiske land gis det en betydelig statlig støtte til slik produksjon. I Tyskland gir myndighetene en støtte på 0,60 til 1,80 kroner per kilowatttime (kWh). I Norge støttes slik produksjon med ti øre per kWh. I kombinasjon med relativt lave strømpriser gir dette svært liten effekt.

Hva må til for å øke bruken av bio?

– Prisen på elektrisitet og andre energikilder som brukes til oppvarming må øke. Våre beregninger viser en dobling av bioenergiproduksjonen i 2015 ved en økning i prisen fra 0,50 kr/kWh til 0,70 kr/kWh. Dagens kraftmarked tilsier at vi må forvente fortsatt økning i kraftprisene, sier Solberg.
 
Et virkemiddel som myndighetene kan ta i bruk er for eksempel støtte til utbytting av oljekjeler med biokjeler og sette krav om vannbåren varme i nye bygg. Det bygges fortsatt store boligkomplekser i Norge hvor panelovner er eneste oppvarmingskilde.
 
– En vesentlig usikkerhet for bioenergi er utviklingen i energiprisene. Bioenergi til varmeproduksjon er lønnsomt med dagens priser, men usikkerhet om prisutviklingen skaper treghet i investeringene, sier Solberg.

Biodiversitet og lokal forurensing

Hovedankepunktene mot utstrakt bruk av bioenergi har foruten pris, vært at stort uttak av trevirke kan ødelegge det biologiske mangfoldet i skogen. I tillegg kan forbrenning av biologisk materiale gi økt luftforurensing.
 
– Vi har tatt hensyn til biodiversitet i våre beregninger slik at uttaket har holdt seg innenfor en bærekraftig utnyttelse av skogressursene. Når det gjelder luftforurensing har nye vedovner og pelletsovner så effektiv forbrenning at det blir lite utslipp av sot og partikler. Men hvis man bruker gamle vedovner kan dette selvfølgelig være et problem i tettbygde strøk, sier Solberg. 

Les mer

  • Norge inn i biovarmen, Cicerone 2006-2
  • Brenner for flis, Cicerone 2003-6
  • Bolkesjø. T.F., Trømborg, E. & Solberg B. 2006. Bioenergy from the forest sector: Economic potential and interactions with timber and forest products markets in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, 21: 175-185.
  • Flere resultater fra prosjektet vil bli lagt ut på www.umb.no/ina i løpet av våren

Last updated: 19.02.2007

<b>ENERGIKILDE.</b> Treflis og annet biologisk materiale kan utnyttes til energiproduksjon i Norge i større grad enn det gjøres i dag.ENERGIKILDE. Treflis og annet biologisk materiale kan utnyttes til energiproduksjon i Norge i større grad enn det gjøres i dag.

”I Norge støttes slik produksjon med 10 øre per KWh. I kombinasjon med relativt lave el-priser, gir dette svært liten effekt.”

Birger Solberg (til venstre) og Erik Trømborg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).Birger Solberg (til venstre) og Erik Trømborg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Fakta om bioenergi

Alt biologisk materiale kan i utgangspunktet brukes til energiproduksjon. Spennvidden går fra skogsflis til slakteavfall og fra halm til husdyrgjødsel. Biomasse brukt som brensel kalles biobrensel.

Boligoppvarming ved bruk av bioenergi deles gjerne inn i punktvarme eller sentralvarme. Punktvarmeløsninger er ved bruk av pelletskamin eller vedovn. Sentralvarmeløsninger er mulig om man har et vannbåren system i boligen. Aktuelle løsninger er da pelletskjel, vedkjel eller fliskjel i større boliger.

Biobrensel inngår i et naturlig kretsløp og er derfor klimavennlig eller klimanøytralt. Når vi brenner for eksempel ved vil det vokse nye trær der veden ble hugget, og disse fanger opp CO2 gjennom fotosyntesen.

Kilde: Nobio

”Norge har historisk sett hatt lave kraftpriser på grunn av mye vannkraft og derfor liten etterspørsel etter andre fornybare energikilder.”

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>