Bookmark and share

Klima 1-2007

Sats på forskning om klimaavtaler

– Forskning på internasjonale klimaavtaler er et område som kan ha virkelig stor effekt. Jeg kan vanskelig se for meg norsk teknologisk forskning som kan gi en like stor virkning for verdenssamfunnet, sier Haakon Vennemo i ECON.

– Ved å finne typer klimaavtaler som kan aksepteres av de fleste landene i verden kan man virkelig gjøre noe med klimaproblemet, sier Vennemo.
 
ECON har vært ansvarlig for en prosess som evaluerer samfunnsfagene i Forskningsrådets RENERGI-program. I evalueringen etterlyser forfatterne blant annet et mer internasjonalt fokus på miljø- og energiområdet.  Hva som skjer i Norge er så avhengig av hva som skjer i det internasjonale samfunnet.
 
– I RENERGIs foresight-prosess går det fram at internasjonale samfunnsbetingelser er avgjørende for samfunnsutviklingen i Norge, og dermed for hvilken teknisk forskning vi trenger. I lys av dette er det påfallende hvor nasjonalt fokusert de samfunnsfaglige føringene i programmet er, sier Vennemo.
 
ECON konkluderer likevel med at den samfunnsfaglige forskningen har vært nyttig fordi den har lyktes med å bygge opp kompetanse innen energi og miljø i det norske forskningsmiljøet. I tillegg har denne forskningen skapt verdier gjennom å skape arbeidsplasser i Norge innen samfunnsfaglig utredning og rådgivning.

Tidligere forskning på energiområdet

ECON har også sett på erfaringer og resultater fra tidligere forskningsprogrammer innenfor samme område i Forskningsrådet. Det vises blant annet til at samfunnsforskningen har bidratt vesentlig til debatten om valget mellom kvoter og miljøavgifter. I den senere tid har virkemidler som grønne sertifikater og frivillige avtaler vært gjenstand for forskernes interesse. Forskningen om grønne sertifikater har konkludert med at ordningen har en del ugunstige virkninger. Det viser hvor viktig det er at økonomiske virkemidler, som fremmes med de beste hensikter, blir gjenstand for kritisk forskningsmessig behandling.
 
I arbeidet med evalueringen har ECON intervjuet samfunnsforskere og brukere av forskningen, blant annet fra departementene. I tillegg har de arrangert to seminarer som har sett på hva samfunnsfagene har bidratt med på området til nå, og hva fagene kan bidra med i framtiden.
 
– Fra intervjuene med brukerne kommer det et klart råd om at samfunnsforskningen i RENERGI må prioriteres høyere ved at samfunnsforskningens andel av de totale bevilgingene økes betydelig over dagens nivå på om lag ti prosent, sier Vennemo.
 
En av grunnene til dette er ifølge Vennemo at samfunnsfaglig forskning gir mye igjen for pengene.

Nytteverdien av samfunns­forskning

Rapporten fokuserer på nytten av samfunnsfaglig forskning på energiområdet, og hvilke utfordringer denne forskningen kan bidra med å løse framover. Selv om verdien av samfunnsfaglige forskningsresultater ikke er like håndfast og målbar som resultatene fra teknologisk forskning, vil økt produktivitet være et resultat av både teknologi og organisering.
 
– Det vil være synergier mellom teknologi- og samfunnsforskning. Teknologene kan utvikle nye teknologier som reduserer utslippene av klimagasser og samfunnsforskerne kan gi råd om hvordan bruken av disse teknologiene kan økes. I samspillet mellom de to fagområdene er det fortsatt mye som gjenstår, sier Vennemo.
 
– Mange vil hevde at gjennomføring av for eksempel Lavutslippsutvalgets mål ikke er spesielt dyrt, og at det er et organisatorisk problem at lønnsomme klimatiltak ikke blir gjennomført. Her har samfunnsfagene mye å bidra med, avslutter han.

Les også

Last updated: 14.06.2007

<b>INTERNASJONAL KLIMAAVTALE.</b> Forskning på en effektiv internasjonal klimaavtale kan ha stor virkning på verdenssamfunnets håndtering av global oppvarming. Bildet er fra FNs klimaforhandlinger i Nairobi, Kenya hvor land som ønsker å forplikte seg til mer ambisiøse klimamål er plassert nederst. Foto: Petter HaugnelandINTERNASJONAL KLIMAAVTALE. Forskning på en effektiv internasjonal klimaavtale kan ha stor virkning på verdenssamfunnets håndtering av global oppvarming. Bildet er fra FNs klimaforhandlinger i Nairobi, Kenya hvor land som ønsker å forplikte seg til mer ambisiøse klimamål er plassert nederst. Foto: Petter Haugneland
<b>GOD ØKONOMI.</b> Haakon Vennemo i ECON mener samfunns¬forskning gir mye igjen for pengene.GOD ØKONOMI. Haakon Vennemo i ECON mener samfunns¬forskning gir mye igjen for pengene.

Samfunnsforskning i RENERGI-programmet

Om lag ti prosent av forskningsmidlene i Forsknings¬rådets RENERGI-program går til de samfunnsfaglige disiplinene.

ECON har på oppdrag fra Forskningsrådet forsøkt å gi svar på hvilke langsiktige utfordringer på energiområdet den samfunnsfaglige forskningen i RENERGI-programmet kan bidra til å løse. Arbeidet har endt opp i rapporten ”Samfunnsforskning i RENERGI-programmet” som skal gi programstyret et bedre grunnlag for prioriteringen av samfunnsfagenes rolle i RENERGI på kort og lang sikt. Styret vil trekke hovedkonklusjonene fra rapporten inn i prosessen med å revidere programplanen.

Prosessen har involvert relevante forskningsmiljøer og brukere av den samfunnsfaglige forskningen i programmet gjennom to arbeidsseminarer og intervjuer.

Last ned rapporten fra ECON

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>