Bookmark and share

Klima 2-2007

Mange kokker hindrer lavenergibygging

– Det hjelper lite om for eksempel arkitekten er interessert i å tegne en lavenergibolig hvis ikke byggherren også er med på laget, sier Gry Kongsli som har fulgt utviklingen av lavenergibygg i en årrekke.

Gry Kongsli sammenligner i sitt doktorgradsarbeid ved NTNU blant annet to ulike byggeprosjekt med tydelige miljø- og energiambisjoner. Dette gjaldt et boligprosjekt utenfor Oslo og et kontorbygg ved Bergen. Redusert bruk av energi var en viktig faktor i planleggingen av prosjektene. Boligkomplekset utenfor Oslo hadde en motivert arkitekt og en fylkeskommune som bidro i prosessen. Fylkeskommunen stilte miljøkrav til tomtekjøper/byggherre da tomten ble solgt. Arkitekten var interessert i å få til miljøvennlige løsninger men senere i prosessen kom Statoil inn og overtalte byggherrene til å ha gass som hovedenergikilde. Arkitekten ønsket jordvarme men klarte ikke å overbevise byggeherren om at dette var en god og realiserbar løsning.
 
– Byggherren mente gass var en miljøvennlig energikilde, fordi gass er bedre enn oljefyring. Dessuten ble det antatt at gass var et billigere alternativ. Arkitekten ble svært skuffet og ville ikke kalle det et miljøprosjekt lenger, forteller Kongsli.
 
I ettertid viste det seg at gass ikke var så effektivt og sikkert som Statoil hevdet, og byggherren måtte installere panelovner for å supplere oppvarmingen av boligene. Den antatt billigste løsningen ble ikke så billig likevel.

Standarder og informasjon

– Det andre prosjektet med kontorbygg ble en suksess fordi alle involverte parter klarte å komme til enighet om hva lavenergibyggkonseptet innebærer. I prosessen må man må bli enige om alt fra hvor mye glass et bygg skal ha, isolering, materialer og andre ting som jeg kaller innrammingen på et bygg, sier Kongsli.
 
En annen suksessfaktor var at oppdragsgiver var et firma som ønsket å profilere seg på miljø og dermed var det ikke mulig å velge noe annet enn en miljøvennlig hovedenergikilde.
 
Løsningen på problemet med å komme til enighet om miljøvennlige løsninger er ifølge Kongsli todelt. Myndighetene må sette standarder som ikke åpner for stor grad av forhandlinger mellom partene. Likevel må ikke standardene være så forenklede og byråkratiske at de gjør det vanskelig å håndtere kompleksiteten i å designe miljøbygninger. I tillegg må aktørene bevisstgjøres og gis kunnskap om temaet gjennom utdanning og andre tiltak.
 
– Det må ikke være slik at bare de spesielt interesserte finner informasjon hvis de leter godt. Informasjonen må være tilgjengelig for alle og være normalen, ikke unntaket.
Kongsli vektlegger også behovet for en miljørådgiver i større byggeprosjekt for å realisere målet om flere lavenergibygninger. I de to prosjektene hun studerte var en miljørådgiver involvert i prosessen som ble vellykket, men ikke i det andre prosjektet. I dag er det valgfritt om man vil ha med en miljørådgiver og man må heller ikke følge rådene. For utbygger blir det ikke god økonomi å betale for råd som igjen øker kostnadene til prosjektet.
 
– For å få flere gode bygg i forhold til energi og miljø tror jeg det er viktig å få opp eksempelbygg. Da ser bransjen at det er mulig å lage gode bygg og de får sett nærmere på de energiteknologiske og byggtekniske løsningene. Gjennom å realisere eksempelbygg får også noen aktører førstehånds kjennskap til hvordan et slikt bygg kan realiseres og hvilke utfordringer som må løses. Denne kunnskapen tar aktørene med seg inn i nye prosjekt, og det kan utvikle seg læringssirkler.

Nytt begrep

Kongsli fattet interesse for lavenergibygg for sju år siden. I sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU ser hun på oppfatninger og praktisering av begrepet lavenergi­bygg. Dette begrepet har vært uklart og dermed lett å omdefinere av lokale aktører som har hatt ulike interesser og oppfatninger hva en lavenergibolig egentlig er.
 
– Prosessen fra visjon til realitet preges av at aktørene har forskjellig utgangspunkt og ulikt fokus. De rammer inn bygget og miljø- og energivisjonene forskjellig, og hva som måles og hvordan det kalkuleres blir avgjørende for hva slags bygg de til slutt blir enige om innrammingen påenige om innrammingen på, sier Kongsli og fortsetter:
 
– Da jeg startet med med mine studier var det veldig lite snakk om lavenergi i byggebransjen. Man hadde ingen standarder for lavenergi og heller ingen som tok ansvar for å definere dette. Men mye har skjedd siden den gang. Noen aktører har tatt tak i begrepet og fylt det med innhold. Det finns varianter av begrepet men tilnærmingene er ganske lik. Det handler om å redusere behovet for tilført energi ved hjelp av bygningstekniske grep. Jeg tror fokuset på standarden på lavenergibygg fra blant annet Soria Moria-erklæringen har hatt mye å si. Denne har bevisstgjort bransjen og også vanlige folk og de som jobber på feltet merker et helt annet trøkk i dag enn før.

Last updated: 11.09.2007

FORHANDLINGER. Å bygge et miljøvennlig bygg involverer mange ulike aktører som har forskjellige utgangspunkt og prioriteringer. Illustrasjonsfoto: StockxpertFORHANDLINGER. Å bygge et miljøvennlig bygg involverer mange ulike aktører som har forskjellige utgangspunkt og prioriteringer. Illustrasjonsfoto: Stockxpert

Soria Moria om lavenergibygg

Regjeringen vil:

  • legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi.
  • innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm.
  • innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova.
  • øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden.
  • implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av 2006. Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres energikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>