Bookmark and share

Klima 3-2007

Klimaproblemet på dagsorden i Washington D.C.

2006-2007 innebar markante endringer i USAs klimadebatt. Hvorfor fikk klimaproblemet innpass på dagsordenen akkurat nå? Her diskuteres drivkrefter som har ført til modning av problemforståelsen og en ny giv i klimapolitikken i USA.

Da Demokratene overtok majoriteten i Kongressen fra januar 2007 ble klimaproblemet satt høyt opp på dagsordenen. Etter ti år i dødvannet diskuteres nå klimapolitikk for alvor i Washington D.C. I Senatet er en rekke lovforslag lagt fram, og felles for dem er at kvotehandel blir ansett som det beste politiske instrumentet for å få til tvungne utslippskutt. I representantenes hus diskuteres både karbonskatt og kvotehandel, og en kombinasjon av disse.
 
Med majoritet i ryggen kunne Demokratene gjøre plass på agendaen for klimaproblemet, men hvorfor valgte de å fokusere på denne saken akkurat nå? Klima kjemper om plassen med krigen i Irak, energisikkerhet, helseforsikring for barn, og andre viktige saker i amerikansk politikk; så hvorfor blir klima nå prioritert så høyt?

Et uunngåelig problem

Mye av årsaken er å finne i endret problemforståelse i USA de siste par årene. I tiåret som gikk ble klimaproblemet ikke ansett som viktig nok, og usikkerheten i de vitenskapelige funnene ble framhevet sterkere enn konsekvensene av global oppvarming og klimaendringer. Videre ble løsningene og tiltakene som ble diskutert ansett som en altfor stor belastning på økonomien. Det er en kjent sak at det politisk sett ikke er lett å profilere en sak hvis løsningsalternativene ikke er klare eller gjennomførbare, og i amerikansk politikk ble klimaproblemet synonymt med vitenskapelig usikkerhet og dyre løsninger – en vanskelig sak å fronte. Dette har imidlertid endret seg. Debatten om vitenskapelig usikkerhet har i stor grad måtte vike, og har gitt plass for forståelse av at dette problemet er uunngåelig og må møtes med politisk handling.

Vitenskap og politikk

Problemforståelsen har endret seg fordi sentrale opinionsdannere har lagt grunnlaget for det gjennom lang tid. Flere faktorer har spilt en viktig rolle. For det første har den vitenskapelige usikkerheten blitt mindre: Både USAs National Academy of Sciences og FNs klimapanel har slått fast at menneskelig aktivitet er en viktig faktor i den globale oppvarmingen. Videre har kjente politikere fra begge partier argumentert sterkt for at USA må sette i gang tiltak: Al Gore, Arnold Schwarzenegger, John McCain, Hillary Clinton, og Demokratenes ledere i Kongressen har alle vært tydelige i sine utspill om behovet for tvungne utslippskutt. Til dels har politikerne også satt løsninger for klimaproblemet i sammenheng med løsninger for å øke energisikkerheten. Høy oljepris og stor importavhengighet gjør USA sårbart, og ved å peke på løsninger som håndterer både klima- og energisikkerhetsproblemet har politikerne skapt forståelse for at tiltak kan få positive konsekvenser. De har fått støtte fra stadig flere selskaper som ønsker seg klimatiltak nå for å kunne planlegge sine investeringer for årene som kommer innenfor forutsigbare rammer. I motsetning til før er derfor næringslivslobbyen nå splittet mellom de som ønsker tiltak og de som fortsatt er motstandere, noe som medfører et nytt type press på politikerne i Kongressen. Dette har blitt forsterket av at et økende antall delstater har satt i gang arbeidet med å utrede tiltak på delstatsnivå, og hverken næringslivet eller Kongressen ønsker seg et lappeteppe av reguleringer som hindrer optimal kostnadseffektivitet i klimapolitikken. Sist men ikke minst er det nå flere amerikanere enn før som anser global oppvarming som et reelt problem, og frykter konsekvensene.

Diskusjonen i gang

Til sammen har disse faktorene ført til at klimaproblemet har blitt redefinert i amerikansk politikk; som et problem som er uunngåelig å forholde seg til og som krever politisk handling. Denne endringen i problemdefinisjon førte til at valget i 2006 og Demokratenes overtakelse av flertallet i Kongressen ble et vindu som ble utnyttet til å profilere en sak som var moden for ny type debatt. Diskusjonen er dermed i gang, men på grunn av de institusjonelle kravene om enighet i begge kamre før en lov kan bli vedtatt er det fortsatt et langt lerret å bleke før vi kan forvente iverksetting av utslippskutt i USA. Stadig flere av kongressrepresentantene fra begge partier sier imidlertid nå at de støtter klimatiltak på føderalt nivå, en klar endring fra et par år tilbake.

Last updated: 23.10.2007

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>