Bookmark and share

Klima 4-2007

Svensk gavepakke om tilpasning

En ny svensk offentlig utredning går grundig gjennom utfordringene Sverige står overfor når de skal tilpasse seg et endret klima, og anslår hvor mye det kan koste.

– Dette er en gavepakke fra Sverige som jeg håper inspirerer norske myndigheter til å gjøre en liknende gjennomgang av tilpasning til klima­endringer i Norge, sier forsker Jonas Vevatne ved CICERO.
 
Arbeidet med den svenske utredningen ”Klimat- och sårbarhetsutredningen” startet i juni 2005 og sluttrapporten på godt over 700 sider ble lansert i oktober i år.
 
– Denne rapporten viser svensk grundighet hvor man virkelig har gjort et imponerende utrednings- og forskningsarbeid, sier Jonas Vevatne.
 
Den svenske utredningen har tatt utgangspunkt i de to middelscenariene fra FNs klimapanel (A2 og B2) og gått gjennom sektor for sektor for å finne ut hva konsekvensene kan være for det svenske samfunnet og hvor mye dette kan komme til å koste.
 
Rapportens hovedkonklusjon er at på tross av usikkerheter er hovedtrekkene i klimascenariene tilstrekkelig robuste til å anvendes som kunnskaps­grunnlag og at det derfor er nødvendig å starte tilpasningsarbeidet nå. 

Stor samfunnsutfordring

– Rapporten er veldig tydelig på at klimaendringer er en stor samfunnsutfordring på både statlig og kommunalt nivå.
 
Utredningsleder Bengt Holgersson foreslår blant annet at fylkesmennene skal ha en sentral rolle i tilpasningsarbeidet. En egen klimatilpas­ningsenhet i hvert fylke skal bistå kommunene. I tillegg foreslår utredningen at hovedansvaret for tilpasningsarbeidet flyttes fra Naturvärdsvärket til Räddningsverket, organet som har ansvaret for samfunnssikkerhet i Sverige. Sist, men ikke minst, foreslås det å opprette et nytt institutt for klima­forskning og tilpasning.
 
I gjennomgangen av de ulike samfunns­sektorene har utrederne prøvd å beregne kostnader og inntekter av framtidige klimaendringer hvis den globale oppvarmingen fortsetter. For en del områder er de samfunnsøkonomiske inntektene større enn kostnadene. Blant annet gir kraftig vekst i skogen og bedre forhold for landbruket økte inntekter på tross av økt risiko for stormfellinger, sopp, skadedyr og skogbrann. Mindre oppvarmings­behov om vinteren og mer vannkraft på grunn av økt nedbør gir også positive effekter. Men klimaendringene representerer også omfordeling av utgifter og inntekter, og utvalget drøfter derfor fire ulike modeller for finansiering av tilpasningstiltakene. En mulighet er å øke CO2- og bensinavgifter i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Et annet forslag er at sektorer og næringer som tjener på klimaendringene også skal finansiere kostnadene til de som taper på dem.
 
Klimaendringene vil få konsekvenser for det biologiske mang­foldet og det ventes dramatiske forandringer av blant annet økosystemet i Østersjøen. Her kommer torsk­en til å utkonkurreres og erstattes av ferskvannsarter og laksen vil være truet i Sveriges sørlige vassdrag. Utvalget venter flere ekstremt varme sommerdager og kraftig økning i antall tropenetter med påfølgende økt dødelighet ved varmebølger. Økt smittespredning som følge av økt nedbør og tempera­tur, trekkes fram som en utfordring for det svenske samfunnet sammen med dårligere vannkvalitet.

Spredt forskning i Norge

Selv om Norge har vært langt framme innen forsk­ning på tilpasning til klimaendringer, har dette foreløpig vært fragmentert i forhold til denne mer helhetlige svenske klima– og sårbarhetsutredningen.
– Vi har etter hvert fått en ganske omfattende forskning på tilpasning i Norge, men en nasjonal offentlig utredning kan knytte dette bedre sammen, bygge kompetanse og ikke minst gjøre den mer relevant for ulike sektorer og virksomheter, sier Vevatne.

Last updated: 03.12.2007

«Rapporten er veldig tydelig på at klimaendringer er en stor samfunnsutfordring på både statlig og kommunalt nivå.»

«Vi har etter hvert fått en ganske omfattende forskning på tilpasning i Norge, men en nasjonal offentlig utredning kan knytte dette bedre sammen, bygge kompetanse og ikke minst gjøre den mer relevant for ulike sektorer og virksomheter.»

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>