Bookmark and share

Klima 4-2007

Teknologiavtale kan forbedre Kyoto

En internasjonal avtale om satsing på utvikling av klimavennlige energiteknologier kan rette på noen av manglene til Kyoto-protokollen.

– En internasjonal avtale om satsing på forskning og utvikling (FoU) av klimavennlige teknologier kan gi en tilleggsgevinst hvis den kombineres med en avtale som fokuserer på utslipp, slik som Kyoto-protokollen, sier seniorforsker Rolf Golombek ved Frischsenteret.

Mangler ved Kyoto-protokollen

Bakgrunnen er at Kyoto-avtalen, som setter et tak på utslipp, har sine klare svakheter. Først og fremst er det fordi få land har påtatt seg forpliktende utslippsreduksjoner. I underkant av 40 land har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med i gjennomsnitt fem prosent. Dette tilsvarer en reduksjon på rundt en prosent av de globale utslippene. I tillegg er avtalen kortsiktig i forhold til problemområdet global oppvarming.
 
– Kyoto-protokollen har en marginal effekt på klimaet og avtalen varer bare i fire år, fra 2008 til 2012, sier Rolf Golombek.
 
Tanken er at en avtale om utvikling av ny teknologi kan gjøre det billigere å redusere utslippene av klimagasser slik at flere land ønsker være med i avtalen. I tillegg kan man unngå at lobbygrupper jobber mot et avtaleverk.
 
– En avtale som fokuserer på utslippskutt vil typisk ramme noen få grupper som for eksempel energikrevende industri. I en teknologiavtale vil kostnaden normalt bli jevnt fordelt gjennom skatteseddelen og dermed vil det neppe være noen spesifikke grupper som jobber mot den. Tvert imot kan enkelte grupper jobbe for en teknologiavtale fordi de kan tjene på å få støtte til å utvikle nye energiteknologier, sier Golombek.
 
På den andre siden er det ikke sikkert at en teknologiavtale vil få bredere oppslutning enn en utslippsavtale fordi alle land vil ha interesse av å være gratispassasjerer. De vil høste gevinster av teknologiutviklingen som gjøres i andre land, uten å selv bære noen kostnader av dette.
 
– Noen vil hevde at man kan hindre spredningen av ny teknologi, slik at bare de landene som er med i avtalen får nytte av den. Men personlig tror jeg ikke dette er mulig i stor grad, siden læringseffekter vil lekke uavhengig av patenter og liknende forsøk på å hindre teknologispredning.

Ulike teknologiavtaler

Golombek har studert hvilke typer klimaavtaler som gir mest valuta for pengene i en årrekke. I et forskningsprosjekt støttet av RENERGI utforsker han sammen med økonomiprofessor Michael Hoel ved Universitetet i Oslo hvilken type teknologi­avtale som kan gi best resultat.
 
Tanken bak en teknologiavtale er at en bedrift eller et land alene ikke vil ta hensyn til inter­na­sjonal spredning av ny teknologi og dermed bruke mindre midler på denne aktiviteten i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk optimalt.
 
Land kan bli enige om forskjellige typer teknologiavtaler. En mulighet er en felles sats for subsidiering av klimavennlige teknologier. En annen er et avtalt nivå på hvor mye som skal brukes på forskning og utvikling av slike teknologier i hvert land.
 
– Våre resultater viser at det er mest effektivt å ha en avtale om nivået på forskning og uvikling. Grunnen er at en felles subsidiesats typisk vil være høyere enn teknologisubsidien et land ville ha innført uten en internasjonal teknologiavtale. Dermed stimuleres forskningen i klimavennlig teknologi mer enn det landets snevre egeninteresser tilsier.
 
Hvert enkelt land kan dermed et stykke på vei vri seg unna denne effekten ved å slakke på de innenlandske utslippskravene, noe som reduserer bedriftenes insentiv til å utvikle klimavennlig teknologi.
 
– Dette er ikke mulig ved et avtalt nivå på FoU fordi avtalen fastlegger FoU-nivået. Myndighetene er mer bundet til avtalen i det siste tilfellet. Siden bedrifter og stater handler utifra egeninteresse, ønsker man i avtaledesignet å binde myndighetene så mye som mulig.

Alternativ eller tillegg til Kyoto?

Golombek har også studert hva som gir mest gevinst av å ha en ren teknologiavtale eller en kombinasjon av utslippsforpliktelser og teknologisatsing. Dette vil avhenge av hvor stor spredningen av ny teknologi er mellom bedrifter og land. Hvis denne teknologispredningen er lav, er det beste alternativet en ren utslippsavtale lik Kyoto-protokollen. Hvis derimot teknologispredningen er høy internasjonalt, er en kombinasjon det beste.
 
– Hvis man har stor spredning av teknologi mellom land, kan gevinsten av å supplere Kyoto-protokollen med en teknologiavtale være relativt stor.
 
Et annet resultat fra denne studien viser at en teknologiavtale er mer effektiv med få store land enn med mange små land. Dette tilsier ifølge Golombek at initiativet til USA om en teknologi­avtale mellom de største utslippslandene kan være et bra alternativ til Kyoto-protokollen hvis den er bindende for partene.
 
– Foreløpig ser det ut til at hvert land selv bestemmer sin egen innsats og det er ingen bindende avtaler involvert. Men hvis USA setter press på land som Kina og India til bindende teknologisatsing, kan dette gi et viktig bidrag, sier Golombek.

Last updated: 03.12.2007

VALUTA FOR PENGENE. Rolf Golombek ved Frischsenteret har i en årrekke studert hvilke typer klimaavtaler som gir mest valuta for pengene. Foto: Petter Haugneland
VALUTA FOR PENGENE. Rolf Golombek ved Frischsenteret har i en årrekke studert hvilke typer klimaavtaler som gir mest valuta for pengene. Foto: Petter Haugneland

Ulike typer klimaavtaler

  • Utslippskutt slik som Kyoto-protokollen
  • Felles skattesats på utslipp av klimagasser
  • Felles subsidiesats på klimavennlig teknologi
  • Avtalt nivå på forskning og utvikling av klimavennlig teknologi
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>