Bookmark and share

Klima 1-2008

Mot en ny klimapolitikk i USA

Valget i november blir viktig for USAs klimapolitikk. Mye peker i retning av at USA vil sette mer ambisiøse nasjonale utslippsmål. Det øker også sjansene for å få en mer effektiv internasjonal avtale.

Etter at USA trakk seg fra Kyotoavtalen i 2001, har landet vært skeptisk til å inngå en ny internasjonal klimaavtale. Men i desember i fjor gikk landet med på å starte forhandlinger om en arvtager til Kyoto som skal signeres i 2009. For at den skal være effektiv er det avgjørende at USA deltar. Det avhenger av innholdet i avtalen og hva det politiske flertallet i USA kan godta.
 
Kandidatene som nå ligger best an til å bli nominert som partienes presidentkandidat ønsker alle en mer ambisiøs klimapolitikk. Samtidig arbeider Kongressen med å utarbeide en klimalov. Utfallet av kongressvalget, som skjer samtidig som presidentvalget, kan øke sjansene for at en slik lov blir vedtatt.

Demokratene

Blant demokratene står striden nå mellom Hillary Clinton og Barack Obama. Obama har foreløpig vunnet i flest delstater, mens Clinton har vunnet flere delegater fordi hun har vunnet de største delstatsvalgene.
 
De to kandidatene har en tilnærmet lik plattform når det gjelder klimapolitikk. Begge ønsker lovbestemte utslippskutt. De vil at USA skal kutte sine utslipp med 80 prosent fra 1990-nivå innen 2050, og at det innføres et nasjonalt system for kvotehandel.
 
Både Clinton og Obama har presentert konkrete planer for hvordan de vil redusere energiforbruket. I tillegg vil de sørge for at nye biler blir mer drivstoffgjerrige, satse mer på fornybar energi, og sette krav til at nye kullkraftverk skal ha CO2-håndtering.
 
Begge legger stor vekt på at USA har et ansvar for å ta en ledende rolle internasjonalt, og gå i bresjen for å få til et effektivt samarbeid. Samtidig anerkjenner de behovet for at u-landene, særlig Kina og India, må komme på banen. De to kandidatene krever at en ny internasjonal avtale må inkludere en form for forpliktelse også for sentrale u-land.

Republikanerne

I den republikanske nominasjonskampen er nå John McCain klar favoritt. Mike Huckabee har gjort noen gode valg i Sørstatene og Midtvesten, men har i realiteten svært liten sjanse til å bli nominert. Mitt Romney trakk sitt kandidatur etter en rekke tap i delstatsvalgene på Supertirsdagen 5. februar.
 
McCain er utvilsomt den republikanske kandi­daten som har den tydeligste og mest ambisiøse klimapolitikken. I 2003 og i 2005 var han med på å legge fram forslag til klimalov i Kongressen, og han har brukt sin rolle som leder av handelskomiteen til å presse fram avstemming om lovforslaget i Senatet. Det ble nedstemt begge ganger.
 
Nå vil han ha lovbestemte utslippskutt og kvotehandel, men sier ikke hvor mye utslippene skal kuttes. Forslaget hans fra 2005 satte utslippsmålet til 65 prosent kutt innen 2050. I motsetning til Clinton og Obama ønsker ikke McCain å sette egne mål eller standarder for drivstoff-forbruket til biler, innfasing av fornybar energi, eller krav til CO2-håndtering. Han mener at markedskreftene vil sørge for de nødvendige tiltakene gjennom insentivene i kvotesystemet.
 
I likhet med McCain har Huckabee sagt at han støtter ideen om et nasjonalt kvotesystem, men heller ikke han vil tallfeste utslippskuttene. Som konservativ baptistprest har han sagt at vi har en moralsk forpliktelse til å ta vare på Guds skaperverk. På sine kampanjesider skriver ikke Huckabee om klima, men han fokuserer på energisikkerhet. Han går inn for en rask overgang fra å være avhengig av fossile brensler til å bruke mer miljøvennlige alternativer.
 
Etter at Mitt Romney trakk seg går klima­debatten inn i en ny fase. Rommey var sterkt kritisk til McCains støtte til lovregulerte utslippskutt, og mente det ville bety en økonomisk belastning og tap av arbeidsplasser for USA. Når McCain nå ser ut til å bli republikanernes kandidat, vil fokuset i debatten ligge mer på hvordan utformingen av et nasjonalt kvotesystem kan ivareta både klima­messige og økonomiske utfordringer.

Energisikkerhet

Energisikkerhet er et viktig spørsmål for politikere fra begge partiene fordi det knyttes til nasjonal sikkerhet. Det er stort politisk fokus på å bli mindre avhengig av oljeimport fra ustabile regioner, særlig Midtøsten. Kandidatene vil derfor at USA skal satse på fornybar energi, alternative drivstoff, atomkraft og «ren kullkraft». Fortsatt bruk av kull står sentralt for alle politikere i USA, helt enkelt fordi landet har verdens største kullreserver og kull derfor skiller seg ut som en tilgjengelig, trygg energikilde i overskuelig framtid. Når det gjelder kullkraftverk er det som nevnt store ulikheter mellom kandidatene med hensyn til hvor strenge krav de vil stille til CO2-håndtering.
 
I debatten om klimapolitikk og energisikkerhet legger alle kandidatene vekt på at sterk satsing på teknologiutvikling er avgjørende. Det snakkes om et nytt «Manhattan-prosjekt», og at USA må ha evne og vilje til å utnytte sin makt og størrelse til å utvikle ny energiteknologi for framtida.

Kongressvalg

Amerikanerne skal ikke bare velge ny president i november. Det er også kongressvalg. Hele Huset og en tredjedel av Senatet skal velges på nytt. Kongressen har nå satt klima på toppen av sin dagsorden, og Senatet diskuterer en lov hvor målet er å kutte utslippene med cirka 20 prosent innen 2020 og 70 prosent innen 2050. Meningsmålingene tyder på at demokratene kan øke sitt flertall i Kongressen. For eksempel ligger det an til at demokratene sparker ut de republikanske senatorene fra Colorado, New Hampshire og Minnesota. Det betyr i tilfelle økt sjanse for at en klimalov kan få flertall i Kongressen.
 
Utfallet av nominasjonen og valget i november blir viktig for USAs klimapolitikk og for hva slags internasjonal klimaavtale USA vil kunne godta i 2009. Ettersom demokratene ligger an til å øke flertallet i Kongressen får USA trolig en klima­politikk som ligner mer på Europas, med tallfestede utslippskutt og nasjonal kvotehandel. Når USAs neste president i tillegg mest sannsynlig blir Clinton, Obama eller McCain, øker sjansen for å få til en effektiv internasjonal klimaavtale i 2009.

Last updated: 20.02.2008

VARMERE ARKTIS. De to amerikanske presidentkanditatene John McCain og Hillary Clinton ble oppdatert på klimaendringer i Arktis av CICERO-direktør Pål Prestrud på Svalbard i 2004. Foto: Jan-Morten BjørnbakkVARMERE ARKTIS. De to amerikanske presidentkanditatene John McCain og Hillary Clinton ble oppdatert på klimaendringer i Arktis av CICERO-direktør Pål Prestrud på Svalbard i 2004. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk

«Utfallet av nominasjonen og valget I november blir viktig for USAs klimapolitikk og for hva slags internasjonal klimaavtale USA vil kunne godta i 2009.»

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>