Bookmark and share

Klima 3-2008

Framtid for bio i Norge

– Biodrivstoff blir bedre i framtiden, og vil være det eneste alternativet for enkelte transporttyper som fly og tungtransport, hevder Andreas Bratland i Norsk Bioenergiforening.

Andreas Bratland er rådgiver for biodrivstoff i Norsk bioenergiforening (NoBio). Han har gjennom foreningen vært involvert i to viktige arbeider innenfor bioenergifeltet i Norge. Prosjektene har omfattet en kartlegging av nåsituasjon og muligheter for biodrivstoff, samt en framtidsstudie for bioenergi i Norge.
 
Det første prosjektet har vært utviklingen av et veikart for biodrivstoff i Norge. Rapporten er kalt «Fra biomasse til drivstoff».
 
– Utgangspunktet for denne rapporten, som kom ut i fjor, var at vi i Norge har mye råstoff for bioenergi. I tillegg har vi god kompetanse å bygge på. Målet var å samle denne kompetansen og kunnskapen gjennom blant annet workshops som til slutt endte i denne rapporten.
 
Rapporten identifiserer styrker, svakheter, muligheter og trusler for norsk produksjon av biodrivstoff. Målet er å øke kunnskapsnivået og bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for både bedrifter og myndigheter.

Drivstoff fra skog

Ifølge rapporten er det store potensialet for biodrivstoff i Norge fra andregenerasjons biodrivstoff fra trevirke. I denne prosessen, som ikke er kommersiell ennå, kan man ta i bruk alt trevirke for å produsere flytende drivstoff. I dag er det bare de fineste delene av ulike planter som kan brukes til å lage biodrivstoff.
 
– I Norge har vi i dag cirka 24 terawattimer (TWh) ledig skog som kan utnyttes til bioenergi. Hvis man kan utnytte halvparten av energien i trevirket til biodrivstoff vil dette gi 12 TWh som kan dekke 30 prosent av behovet i veitrafikken, sier Bratland.
 
Den totale energibruken i transportsektoren i Norge er i dag på om lag 80 TWh. Biodrivstoff kan ikke dekke hele dette behovet, og dessuten får man bedre energiutnyttelse ved for eksempel å bruke trevirket til oppvarming i bygg. Det kan også være en mulighet å produsere elektrisk kraft fra biomasse for å drive elektriske biler.

Biodrivstoff eneste alternativ

Bratland er enig i disse poengene, men understreker at enkelte transporttyper som fly, skip og tungtransport ikke har andre alternativer til olje enn biodrivstoff. I tillegg vil hybridbiler kunne gå på elektrisk kraft på korte turer og på biodrivstoff på langturer.
 
– For å få i gang produksjon og et marked er det viktig å motivere til å utnytte ressursene som ligger i skogen og stimulere markedet på kort sikt i tillegg til teknologiutvikling, sier Bratland.
 
I framtidsstudien til Forskningsrådet så man på bruk av bioenergi i en idealisert verden i år 2027. I forhold til biodrivstoff var et viktig poeng at man med tredje generasjon kunne tilføre energi fra andre fornybare energikilder slik at utnyttelsen av biomassen ville bli mye bedre.
 
– Nå og de nærmeste årene er biomasse svært viktig og nyttig både som primærenergi og som energibærer. I framtida vil biomasse være viktigst som energibærer fordi biomasse er den eneste råvaren vi kan bruke til å bygge fornybare flytende hydro­karboner, sier Bratland.
 
Han mener biomasse i framtiden vil bli for verdifull til å brukes til stasjonær forbrenning.

Biodrivstoff og matvarepriser

I det siste har prisene på viktige matvarer som ris, mais og korn økt kraftig på det globale markedet. Mange har pekt på den økende produksjonen av biodrivstoff som årsak til økte matvarepriser.
 
Bratland er ikke enig i at det er produksjon av biodrivstoff som er hovedårsaken til den siste tids økte priser.
 
 
– Produksjon av biodrivstoff bruker bare 1 prosent av det globale jordbruksarealet i dag, så det er ganske innlysende at dette ikke kan være den viktigste driveren for den økte matvareprisen, sier Bratland.
 
– Men det er naturlig at dette har fått mye fokus. Det er jo makabert at noen sulter samtidig som andre kjører bil med drivstoff produsert fra matvarer. I tillegg har biodrivstoffmarkedet vokst veldig raskt og det er nok en av årsakene til den økte oppmerksomheten.
 
 Bratland mener andre faktorer er viktigere, som blant annet økt oljepris, flom og tørke. Alle innsatsfaktorene for å produsere mat har blitt dyrere, og i tillegg har produksjonen gått ned på grunn av dårligere vekstforhold enkelte steder.
 
På verdensbasis hadde USA i fjor 43 prosent av den globale produksjonen av biodrivstoff . USA produserer for det meste bioetanol fra mais.
 
– Dette er et eksempel på hvordan man ikke bør gjøre det. Mais er en stivelsesrik matvare som er viktig ernæringsmessig, sier Bratland.
 
Brasil har 32 prosent av verdensmarkedet for biodrivstoff. I Brasil produserer man bioetanol fra sukkerrør, og sukker er ikke så viktig ernærings­messig. Sukkerprisene har også ligget lavt. Produksjonen av bioetanol opptar ifølge Bratland bare 0,3 prosent av landarealet i Brasil. Til sammenlikning brukes 27 prosent av landarealet til beiteområder for kyr.

Les mer

Last updated: 28.05.2008

FLYTENDE. Biobrensel som flis og annet trevirke kan gjøres til flytende biodrivstoff. Men på veien fra fast biomasse til flytende drivstoff går energi tapt. Likevel kan biodrivstoff være det eneste klimavennlige alternativet for enkelte transportsektorer som skip og fly. Foto: Petter HaugnelandFLYTENDE. Biobrensel som flis og annet trevirke kan gjøres til flytende biodrivstoff. Men på veien fra fast biomasse til flytende drivstoff går energi tapt. Likevel kan biodrivstoff være det eneste klimavennlige alternativet for enkelte transportsektorer som skip og fly. Foto: Petter Haugneland

«Produksjon av biodrivstoff bruker bare 1 prosent av det globale jordbruksarealet i dag, så det er ganske innlysende at dette ikke kan være den viktigste driveren for den økte matvareprisen.»

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>