Bookmark and share

Klima 3-2008

Bred forskning på CO2-håndtering

Gjennom forskningsprogrammet CLIMIT og statsforetaket Gassnova SF støtter norske myndigheter alt fra grunnforskning til kommersialisering av teknologier for fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk.

Forskningsprogrammet CLIMIT ble opprettet i 2004 som et tilsvar på problematikken rundt CO2-håndtering og gasskraftverk i Norge. I 2007 støttet programmet 38 prosjekter som ser på hele verdikjeden for CO2 fra kraftgenering og fangst av CO2 til transport og lagring.

Fangst av CO2

I Norge jobbes det nå med å få i drift fullskala fangstanlegg for CO2 på Mongstad og Kårstø. Fangstteknologiene som er aktuelle, er såkalt post-combustion, som betyr å fange CO2 fra røykgassen etter forbrenning.
 
En rekke prosjekter får støtte for å forske på denne teknologien i Norge. Innsatsen strekker seg fra forskning som for eksempel Sintefs BigCO2-prosjekt til utvikling av kommersiell teknologi som Aker Kværners JustCatch-prosjekt. Forskningsarbeidet retter seg primært mot å redusere energiforbruket og dermed driftskostnadene ved bruk av post-combustion.
 
– Teknologi for å fange CO2 har vært kjent og benyttet i en årrekke. Kobling mot kraftproduksjon og oppskalering til den størrelsen som er nødvendig for et kommersielt kraftverk, er imidlertid nytt. Den største utfordringen er å få et gasskraftverk med integrert fangstanlegg som gir høy energieffektivitet og dermed reduserer de kostnadene man vil få med CO2 -fangst, sier Svein Eggen, Teknologidirektør i Gassnova SF.
 
På kort sikt jobbes det med å utvikle post-combustion fangsteknologi. Men CLIMIT jobber også med langsiktige teknologier for ytterligere reduksjon i kostnader, for eksempel kraftgenerering basert på hydrogenrikt brensel og forbrenning med rent oksygen.

Transport i rør

Transport av CO2 fra fangstanlegg til lagringssted blir stadig mer aktuelt når renseanleggene på Kårstø og Mongstad står ferdig om noen år. I USA har man transportert CO2 i rørledninger i en årrekke, men forholdene er ikke helt tilsvarende i Norge.
 
Polytec har gjennomført en forstudie som konkluderer med det ikke bør være noen alvorlige hindringer for transport av CO2 i rør i Nordsjøen. I forbindelse med utbyggingen av Kårstø og Mongstad vil man blant annet undersøke nærmere hva nødvendig trykk i rørene bør være, hva som vil skje ved ukontrollerte trykkfall, sammensetning av CO2-gassen når det er andre gasser til stede, hvor tørr gassen må være og så videre.

Sikker lagring

– Miljøaspektet ved CO2-håndtering er viktig for oss slik at man ikke skaper nye miljøproblem for å dempe klimaproblemet, sier Svein Eggen.
 
Dette kan for eksempel dreie seg om utslipp av de kjemikaliene som brukes til fangst av CO2 fra røykgass eller lekkasjer av CO2 fra lagringssted eller under transport. Ved Universitetet i Bergen har man i en forstudie undersøkt hva som kan skje med livet i havet hvis CO2 lekker ut fra havbunnen. Ved blant annet å studere enkelte naturlige kilder for CO2-utslipp i Middelhavet, planlegges det å etablere metoder og kunnskap om temaet i et større prosjekt.
 
For at CO2-lagring skal være et effektivt klimatiltak, er det for eksempel viktig at lagringsstedet holder tett i tusenvis av år. Her har blant annet Det Norske Veritas (DNV) jobbet med å utvikle metoder og oppfølgingssystemer for å sikre at CO2-lagringen er sikker. DNV har ambisjoner om å bli ledende på dette området og henter erfaring fra blant annet USA.

Unikt samarbeid

CLIMIT-programmet er bygd opp for å dekke tilskudd til prosjekter som spenner fra forskning til pilot og demonstrasjon. For å administrere denne støtteordningen samarbeider Gassnova med Forskningsrådet. 
 
Forskningsrådet har ansvar for støtte til forskning og utvikling, mens Gassnova skal administrere støtte til pilot- og demo-prosjekter forut for kommersialisering. Ved etableringen av Gassnova la man vekt på at det var behov for egen fagkompetanse for å kunne vurdere søknadene teknisk og kommersielt.
 
– Vi har derfor ekspertise som spenner over et bredt fagfelt fra roterende maskiner til kjemi og geologi, sier Svein Eggen.
 
Gassnova ble i 2007 omdannet fra forvaltnings­organ til et statsforetak for å kunne ta ansvar for statens interesser ved gjennomføringen av den faktiske utbygging av fangstanlegg for CO2 på Kårstø og Mongstad (se «Ny fase for norsk CO2-håndtering», Klima 1-2008).

Last updated: 28.05.2008

KÅRSTØ. I løpet av de neste årene skal man bygge et fullskala anlegg for fangst av CO<sub>2</sub>-utslippene fra gasskraftverket på Kårstø. Bildet er fra kontrollrommet. Foto: Ingarth Skjærstad/NaturkraftKÅRSTØ. I løpet av de neste årene skal man bygge et fullskala anlegg for fangst av CO2-utslippene fra gasskraftverket på Kårstø. Bildet er fra kontrollrommet. Foto: Ingarth Skjærstad/Naturkraft

Miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

CLIMIT er et offentlig program for satsing på miljøvennlige gasskraftteknologier og løsninger for håndtering av CO2.

Programmet retter seg mot forskning, utvikling og utprøving/demonstrasjon av teknologi for gasskraft med CO2-håndtering. Dette omfatter kunnskaper og løsninger for: 

  • CO2-fangst før, under, eller etter kraftproduksjonen
  • Kompresjon av CO2-gassen
  • Transport av CO2
  • Langtidslagring av CO2

Programmet vil kunne gi støtte til aktiviteter i alle faser av utvikling og kommersialisering av nye løsninger.

REN GASSKRAFT. Teknologidirektør i Gassnova SF,
Svein Eggen har ansvaret for å kombinere teknologier
for CO<sub>2</sub>-fangst med gasskraftverk. Foto: Gassnova SFREN GASSKRAFT. Teknologidirektør i Gassnova SF, Svein Eggen har ansvaret for å kombinere teknologier for CO2-fangst med gasskraftverk. Foto: Gassnova SF
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>