Bookmark and share

Klima 4-2008

Vindstille for vindkraft i Norge

Utbygging av vindkraft i Norge har blitt stadig mer miljøpolitisk kontroversielt, samtidig som det hele tiden har vært uenighet om lønnsomheten.

– På 1980-tallet ble vindkraft oppfattet som miljøvennlig energi, men ulønnsom og unødvendig for Norge. Senere har oppfatningen endret seg mot at vindturbinene er høyteknologiske naturinngrep, sier Jøran Solli som er forsker ved Senter for energi og samfunn ved NTNU i Trondheim. Han og kollega Robert Bye har sett på den historiske utviklingen av vindkraftdiskusjonen i Norge.
 
Diskusjonen om vindkraft i Norge har vært preget av to perioder med ulike grunner til at vindkraftutbyggingen ikke har skutt fart. Da vindkraftdiskusjonen begynte i Norge på 1980-tallet, var den preget av en avventende holdning hvor argumenter om høye kostnader ble brukt flittig. Myndighetene så heller ikke stort teknisk potensiale for vindkraft, utenom i øysamfunn uten tilkobling til strømnettet på fastlandet. I og med at Norge hadde nok vannkraft, så man heller ikke særlig behov for å satse noe særlig på alternative energiteknologier.

Fra eksportør til importør

Regjeringen luftet imidlertid muligheten for at oljeselskapene burde betale en avgift for å støtte forskning på alternativ energi. Mens en del utenlandske oljeselskaper forsket på alternative energiformer, var de norske selskapene passive. Statoil uttalte blant annet at det ikke var nødvendig å forske på alternative energiformer siden vi eksporterte så mye energi.
 
Dette optimistiske synet forsvant imidlertid i 1996, da et tørt år ga relativt lav produksjon av vannkraft. Diskusjonen om framtidens kraftfor­syning startet opp.
 
I takt med økende kraftforbruk, økte strømpriser og økt bevissthet om klimaendringer kom vindkraft i vinden igjen utover 1990-tallet. Vern av vassdrag ble en viktig sak, slik at videre utbygging av vannkraft ikke var aktuelt.
 
– Dette kunne i prinsippet åpnet for satsing på vindkraft, men det skjedde ikke, sier Solli.
 
Mange ønsket å ta i bruk ressursene fra Nordsjøen og bygge gasskraftverk. For å gi dette alternativet et miljøargument skulle gasskraftverkene i første rekke bidra til å redusere kullkraft i Europa. Man argumenterte også for at et gasskraftverk ville ha mindre behov for landareale og at man dermed vernet mer natur i forhold til vindkraftparker.

Fra økonomi til naturvern

Etter hvert som teknologien for vindkraft ble bedre og mer økonomisk levedyktig, var det det klassiske naturvernet som tok over som hindring for en storstilt utbygging av vindkraft.
 
I begynnelsen av 1998 kunngjorde Statkraft at de ville bygge en vindpark bestående av opptil 100 møller på Smøla på Nordmøre. Det var et stort prosjekt og ble presentert som en utbygging som monnet og som skulle justere den vanlige oppfatning­en om at vindkraft bare ville gi et ubetydelig bidrag til norsk kraftproduksjon. De fleste øyboerne syntes å være positive til planene.
 
Flere planer ble lansert, men samtidig var det to vanskelige utfordringer. Lønnsomhetsproblemet var fortsatt aktuelt. I tillegg kom vindkraftutbyggningen gradvis til å møte en økende miljøpolitisk motstand. Størrelsen på vindturbinene og den landskapsmessige plasseringen skapte usikkerhet og uro flere steder der utbygging var planlagt.
 
Interessen for naturvernhensyn økte etter hvert som flere utbyggingsplaner kom på bordet. I begynnelsen av 1999 lanserte Statkraft planer for tre vindparker langs norskekysten, ved Stad i Sogn og Fjordane, Smøla i Møre og Romsdal og Hitra i Sør-Trøndelag. På høsten 2000 fikk de tre vindkraftparkene konsesjon fra NVE. Dette møtte umiddelbart protester. Etter lange diskusjoner kom det i 2002 melding om at olje- og energiminister Einar Steensnæs sa nei til bygging av vindparken på Stadlandet. Avgjørelsen ble tatt ut i fra hensynet til natur, frilufts- og kulturinteressene på stedet. På Smøla ble havørnen brukt som argument mot utbygging, uten at dette førte fram.

Støy rundt vindkraft

En allianse av miljøvernere, som var opptatt av bærekraft og klimaendringer, samt lokale næringsinteresser klarte i stor grad å mobilisere for utbygging av vindkraftparkene. Men siden man til dels presset igjennom utbyggingen kan støyen rundt vindkraft få konsekvenser for framtidige vindkraftprosjekter.
 
– En del skade har skjedd på grunn av valg av steder. Det har vært sterke konflikter på Nordvestlandet som kan knyttes til diskusjonene på blant annet Smøla. Mitt råd er at utbyggerne må velge ut steder, ikke bare basert på best mulige vindforhold, men ta hensyn til potensielle konfliktområder. Til nå har utbygging av vindkraft i Norge vært preget av tankegangen om kostnadseffektiv energiproduksjon, sier Solli.
 
– Det er også viktig å få til reell deltakelse fra lokale interesser og ikke bare fra kommunestyrer som kanskje ser mer på mulighetene for næringsutvikling enn vern om naturområder, sier Solli.

Fortsatt vindstille

I dag framstår utviklingen av vindkraft i Norge som tvetydig. Myndighetene har satt et mål om at 3 TWh elektrisitetsproduksjon skal komme fra vindkraft innen 2010. I 2004 ble det vedtatt en ordning som subsidierer 25 prosent av investerings­kostnadene for vindkraftutbygging. Dette førte til at mange energiselskaper søkte om konsesjoner og NVE fikk problemer med å behandle søknadene raskt nok.
 
Likevel har vindkraft fortsatt ikke fått et gjennombrudd i Norge.
 
– Det er langt igjen til å nå målet om 3 TWh, og interessen for å bygge anlegg har kjølnet fordi den statlige støtten blir vurdert som for dårlig. I tillegg er mobiliseringen av naturverninteressene også er en sentral årsak til at det er fortsatt er vindstille, sier Jøran Solli.

Last updated: 15.09.2008

Etter hvert som teknologien for vindkraft ble bedre og mer økonomisk levedyktig, var det det klassiske naturvernet som tok over som hindring for en storstilt utbygging av vindkraft i Norge. 
Foto: Stockxpert
Etter hvert som teknologien for vindkraft ble bedre og mer økonomisk levedyktig, var det det klassiske naturvernet som tok over som hindring for en storstilt utbygging av vindkraft i Norge. Foto: Stockxpert
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>