Bookmark and share

Klima 6-2008

Verden må vente på USA

Både i og utenfor USA er det stor forventning til at Barack Obama skal legge om kursen for USAs klimapolitikk. Men det er flere grunner til at det vil ta tid før en ny kurs blir merkbar. København-møtet i slutten av 2009 kommer trolig for tidlig for USA.

Andre saker enn klima vil trolig dominere Obamas dagsorden den første tiden. De viktigste sakene i valgkampen var krisen i amerikansk økonomi, energisikkerhet, helsereform og krigene i Afghanistan og Irak. Det er nærliggende å tro at disse sakene fortsatt vil ha topprioritet etter at den nye presidenten tiltrer i januar.

For kort tid til København

Den nye administrasjonen svært kort tid på seg.  Fristen for å melde forslag til København-møtet er i juni 2009, og det tar tid å få oppnevnt en ny forhandlingsdelegasjon og å få på plass et mandat for delegasjonen. Obama må samkjøre sitt klima­program med Kongressen for å unngå en liknende situasjon som den som oppsto i Kyoto, der Clinton-administrasjonen signerte en avtale uten støtte i Kongressen. USA har tidligere vært mest villige til å samarbeide internasjonalt når samarbeidet tar utgangspunkt i etablert nasjonal politikk.
 
Presidenten trenger flertall i Kongressen for å få iverksatt en føderal klimalov. Det er en lang og krevende prosess å utarbeide og få vedtatt en klimalov. Ved valget i november styrket demokratene sin stilling i begge hus, men i begge partier vil representanter for stater med mye kull- og olje-basert industri trolig fortsatt være skeptiske mot klimalovforslag. Det blir viktig for Obama å lytte til disse interessene og bygge et sentrumsbasert flertall gjennom lovelementer som begrenser kostnader. Det kan også bli svært krevende å få ratifisert en eventuell ny klimaavtale i Senatet, noe som krever to tredjedels flertall (67 stemmer).
 
Endelig må presidenten overbevise opinionen om at investeringer i energieffektivisering, alternative energikilder og bedre energi-infrastruktur vil gagne både økonomien – i form av arbeidsplasser– og miljøet – i form av utslippsreduksjoner. Støtte i opinionen vil gjøre det lettere å få en klimalov vedtatt i Kongressen, og gi et sterkere mandat i klimaforhandlingene.
 
 Konklusjonen er at USA neppe vil ha en føderal klimalov på plass før klimamøtet i København i 2009, men at Obama kan reise til møtet med et begrenset mandat som han må utarbeide i samarbeid med Kongressen. Dette mandatet kan være nok til at USA kan forplikte seg til videre deltakelse i forhandlingsprosessen.

Utsikter for forhandlingene

Det er avgjørende å få USA med i klimasam­arbeidet på grunn av landets utslipp, teknologiske kapasitet og økonomiske og politiske betydning globalt. Store utviklingsland som Kina og India har gode argumenter for ikke å binde seg til å bremse eller redusere klimagassutslippene så lenge USA ikke gjør noe tilsvarende. De kan vise til USAs store ansvar for både historiske og nåværende utslipp av klimagasser, at USAs utslipp per innbygger er sju ganger større enn gjennomsnittet for utviklingslandene, og at USA er mange ganger rikere. De fattige landene har en legitim rett til å øke innbyggernes velferd, men forventes også å bli hardere rammet enn Vesten av klimaendringer. På den annen side gjør sterk økonomisk vekst at utviklingslandene om noen tiår vil stå for godt over halvparten av de globale utslippene. Dersom temperaturstigningen skal begrenses til for eksempel 2,5 ⁰C, må derfor de mest utviklede utvikingslandene snart stabilisere sine utslipp, i tillegg til at industrilandene over noen få tiår må redusere sine utslipp med 70-80 prosent.

Løsningsforslag til København

Et alternativ som kan hjelpe internasjonal klimapolitikk framover, er å vedta en avgrenset klimaavtale – for eksempel en forlengelse av Kyoto-protokollen –  i København neste høst, og som bare varer fram til for eksempel 2015. Dette vil gi landene en ny forhandlingsperiode i 2010-2011, der også USA kanskje kan delta med full tyngde. Forutsatt at EU også er villige til å gi litt, vil en mer omfattende og lenger klimaavtale for perioden etter 2015 da kunne være på plass før Kyoto-protokollen utløper i 2012.
 
Et annet alternativ, som eventuelt kan kombineres med det første, er at en i København sikter mot en rammeavtale. En slik rammeavtale må i perioden 2010-2011 utfylles med nødvendige detaljer, slik at en ny avtale kan avløse Kyoto-protokollen fra 2013.
 
Det er nærliggende å tro at USA vil stille seg mest positiv til det første alternativet, ganske enkelt fordi dette vil gi mer tid til å få på plass en føderal klimalov, og større rom for USA til å påvirke utformingen av den nye avtalen i lys av egen klima­lovgivning.  Det kan også hjelpe forhand­lingene framover dersom en ny avtale utformes slik at landene fleksibelt kan tilpasse gjennomføringen til sine nasjonale forhold, for eksempel ved at et land tillates å fordele innsatsen mellom utslippskutt, forskning på klimavennlig teknologi, og finansiering av tilpasning til klimaendringer i utviklingsland.

Last updated: 08.12.2008

KONGRESSEN. Barack Obama kan reise til Københavnmøtet i 2009 med et begrenset mandat som han må utarbeide i samarbeid med Kongressen. Foto: CrestockKONGRESSEN. Barack Obama kan reise til Københavnmøtet i 2009 med et begrenset mandat som han må utarbeide i samarbeid med Kongressen. Foto: Crestock

«Et alternativ som kan hjelpe internasjonal klimapolitikk framover, er å vedta en avgrenset klimaavtale.»

Status for forhandlingene

Kyoto-protokollen pålegger 37 industriland å redusere sine utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012 med i gjennomsnitt fem prosent sammenlignet med nivået i 1990. Protokollen omfatter bare 28 prosent av de globale utslippene. Utviklingslandene har ikke bindende utslippsforpliktelser. USA forkastet denne avtalen i 2001.

Forhandlinger er nå i gang for å videreføre Kyoto-protokollen. Siktemålet er å vedta en ny avtale på klimamøtet i København i desember 2009. I tillegg til dette «Kyoto-sporet» finnes det også et «Konvensjons-spor», som sikter mot tiltak i både industriland og i utviklingsland som kan oppfylle Klimakonvensjonens hovedmål – å unngå en farlig menneskeskapt klimaendring. Klimamøtet på Bali i 2007 vedtok en handlingsplan med vekt på fire temaer: reduksjon av klimagassutslipp, tilpassing til klimaendring, utvikling av klimavennlig teknologi og finansiering av tiltak i utviklingsland. Andre sentrale temaer er strategier på sektornivå, økt kostnadseffektivitet ved kutt i klimagasser (herunder bruk av markedsmekanismer) og redusert avskoging (såkalt REDD).

Det er stor avstand mellom EU, Kina, India og USA, og det er derfor usikkert hva slags type avtale man kan framforhandle til desember 2009. En forutsetning for en effektiv klimaavtale er å få USA mer aktivt med.

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>