Bookmark and share

Klima 5-2009

Ny teknologi til folket

Hvordan kommer folk flest til å forholde seg til ny energiteknologi som kommer på banen i et framtidig Norge? Kanskje må både forskere og beslutningstakere lære seg nye måter å presentere teknologiske nyvinninger på.

Prosjektet «Public Acceptance of Post Carbon Strategies» undersøker folks forventninger til ny teknologi for CO2-fangst og -lagring, for energieffektivisering og for vindkraft til havs.

Ny energiteknologi

Forskere ved NTNU skal studere hvordan ny energiteknologi mottas av befolkningen. Det hører med til prosjektet å se nærmere på hva folk tenker om risiko og sikkerhet, om hvorvidt ny teknologi truer naturen og hvordan nye teknologier kan formes for å bli mer akseptable.
 
– Miljøvennlig energi har en positiv klang, men det er likevel en rekke relevante spørsmål å stille om risiko og sikkerhet, sier prosjektleder Knut H. Sørensen ved NTNU. – Hvor trygge er folk flest på å få den energien de synes de trenger? De fleste aktuelle teknologier innebærer tenkbare belastninger eller farer. For eksempel er de ofte arealkrevende og representerer risiko for naturbelastninger, slik som vindturbiner og bioenergi. Lekkasjer av CO2 fra deponier, enten på land eller under havet, er også tenkelig. Generelt er vi opptatt av å undersøke hvordan allmennheten tenker om slike spørsmål. Hva er positivt med nye former for miljøvennlig energi, hva blir tenkt som mulige negative sider, og hvor sterke meninger har folk om dette? Poenget for oss er å bidra til at folks mulige oppfatninger om risiko og sikkerhet kommer til uttrykk så tidlig at det kan bli dialog mellom allmennheten og teknologiutviklingsmiljøene, slik at vi unngår en gjentakelse av det som har skjedd med vindkraft.

Utseendet betyr noe

Forskning innenfor «Public Acceptance of Post Carbon Strategies» skal blant annet se nærmere på den estetiske siden av innføringen av ny energiteknologi.
 
– I Norge har vi vært bortskjemt med at produksjonen av elektrisitet er usynlig for folk flest. Den skjer langt unna der vi bor og arbeider. Økt miljøvennlig produksjon av elektrisitet og annen energi vil antakelig bli mer synlig og på den måten berøre allmennheten sterkere, sier Knut Holtan Sørensen. – Vindkraft til havs vil vel være ute av syne for de fleste, men estetikk er viktig i forhold til vindkraft på land, solcelleanlegg, solfangere og tiltak for energieffektivisering. Aktuelle spørsmål kan for eksempel være hvorvidt energieffektive bygninger kan oppfattes som pene, og hvorvidt varmepumper lar seg integrere slik at det er estetisk vellykket. Hvis miljøvennlig energi blir oppfattet som stygt, blir den vanskeligere å få installert.

Tilpasset energieffektivisering

Energieffektivitet er et av de viktigste virkemidlene for å oppnå store globale kutt i CO2-utslippene.
 
– På hvilken måte skal dere illustrere energi-effektivitet for de dere intervjuer i prosjektet? Er det konkrete løsninger dere skal teste reaksjonene på?
 
Folk flest vet ganske mye om muligheter for energieffektivisering. Når disse mulighetene ofte ikke blir brukt, kan det skyldes at løsningene ikke er godt nok tilpasset det folk vil ha. Det kan også være skepsis til om det faktisk er mye å spare på energieffektivisering og det kan være forestillinger om at energieffektive løsninger er vanskelige å montere eller bruke. Planen er å presentere noen mulige teknologier som utgangspunkt for å diskutere dette. Disse teknologiene vil bli valgt ut i samråd med relevante fagmiljø, sier Sørensen.

Fakta og verdier

Dialogen mellom forskere og brukere er utgangs-punkt for prosjektets forskning omkring aksept av ny energiteknologi.
Den tradisjonelle oppfatningen om forholdet mellom vitenskap og allmennhet er at vitenskapen skal opplyse allmennheten om hva som er fakta. Samtidig blir det lagt stor vekt på å skille fakta og verdier, slik at vitenskapen kan framstå som nøytral og distansert. Folk flest skiller imidlertid ikke på denne måten, og dermed kan dialogen mellom vitenskap og allmennhet lett bli ufruktbar. Den østerrikske sosiologen Helga Nowotny sier at forskere må forklare hvordan de er kommet fram til sine faktapåstander gjennom mer dialog, for eksempel såkalt offentlig bevisførsel. Det er også viktig å demokratisere retten til å la sine undringer bli utgangspunkt for forskning, slik den franske samfunnsforskeren Bruno Latour hevder. Samtidig er det av stor betydning å ha løpende diskusjoner om relevans og betydning, sier Sørensen.

Et demokratiseringsforsøk

Forskerne i prosjektet håper å finne ny kunnskap om hvordan nye teknologier blir oppfattet og hva oppfatningene betyr for hvorvidt nye teknologier blir akseptert. Prosjektleder Knut H. Sørensen påpeker at vi nå skal bort fra forestillingene om at folk ikke har «skjønt» hva som er riktig eller lurt, at mulige utfordringer med allmennhetens forhold til nye miljøvennlige energiteknologier primært handler om kunnskaps- og informasjonsunderskudd.
 
Vi ønsker å være en slags formidlere mellom teknologiutviklingsmiljøer og allmennheten ved å legge til rette for dialoger slik at verdier og fakta, design og behov, kunnskap og relevans kan bli bedre diskutert. Dette er et demokratiseringsforsøk som er knyttet til å synliggjøre hvordan folk flest kan være engasjert i teknologi, sier Sørensen.

Teknologi skal virke

Kanskje vil den nye kunnskapen brukes til å endre dialogen mellom forskere, beslutningstakere og befolkningen generelt. Prosjektet vil legge vekt på å lære mer om hvordan vi kan sørge for at bedre teknologier lettere blir akseptert, og det er mulig at erfaringer fra prosjektet kan forandre teknologienes design og måten de settes ut i livet på.
 
Det er viktig å spørre hva som gjør at teknologi virker. Vi tror gjerne at dette bare handler om at den gjør det den skal, men hvem er det som bestemmer hva nye teknologier skal gjøre og hvordan? Design handler selvsagt om valg av tekniske løsninger, men i høy grad også om hva som skal være kriteriene for å si at en gitt teknologi «virker». I vårt prosjekt er vi særlig opptatt av den siste forståelsen av design som vi ser som et sentralt botemiddel mot konstruksjon av luftslott og hvite elefanter. Vi trenger miljøvennlig energiteknologi som virker. Det handler ikke bare om tekniske funksjoner, men også om hvorvidt teknologien er attraktiv og relevant for framtidige brukere. Det er ingen enkel oppgave å finne ut av hvordan teknologier blir nyttige fordi folk kan ombestemme seg eller gjøre erfaringer som får dem til å ønske andre løsninger enn de som først blir nevnt. Likevel mener vi det er viktig at vi i større grad integrerer ingeniørvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig ekspertise, sier Knut H. Sørensen.

Last updated: 19.10.2009

FIN UTSIKT? Hvordan kan forskere og utbyggere få folk til å akseptere ny teknologi som er nødvendig for å redusere utslipp av klimagasser? Forskere i prosjektet «Public Acceptance of Post Carbon Strategies» skal finne ut mer om folks forventninger til for eksempel store vindmølleparker. Fotomontasje: Havgul AS
FIN UTSIKT? Hvordan kan forskere og utbyggere få folk til å akseptere ny teknologi som er nødvendig for å redusere utslipp av klimagasser? Forskere i prosjektet «Public Acceptance of Post Carbon Strategies» skal finne ut mer om folks forventninger til for eksempel store vindmølleparker. Fotomontasje: Havgul AS
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>