Bookmark and share

Klima 5-2010

Aktuell kommentar: Konservativ valgvind i USA

Hva er sjansene for å få klimaloven vedtatt i neste kongressperiode? Antakelig enda mindre enn i inneværende periode.
Skepsisen til at klimaendringer er et alvorlig problem har økt de siste par årene både i Norge og i USA. I takt med finanskrisens økende omfang vender mange det døve øret til når forskere varsler om følgene av klimagassutslipp. Konsekvensene av denne trenden er imidlertid mye større i USA enn i Norge fordi svingninger i opinionen faktisk har innvirkning på politikernes handlingsvilje, og beslutninger i kongressen i USA betyr mer for internasjonal klimapolitikk enn beslutninger som tas i Stortinget.

En rapport fra Brookings Institution i januar i år viste at omtrent halvparten av amerikanerne mener at klimakrisen er et «svært alvorlig problem», en nedgang fra ca. 60 prosent året før. Samtidig øker prosentandelen som mener at forskere og media overdriver farene forbundet med at temperaturen øker. Denne trenden i opinionen sammenfaller med utviklingen i klimadebatten på Capitol Hill. I sommer skrinla demokratene i senatet i USA sine forsøk på å få vedtatt en klimalov etter en to år lang kamp. Til tross for svært romslige flertall for demokratene, mislyktes de dermed i denne kongressperioden å få gjennomslag for president Obamas ønske om å prissette karbonutslipp.

Hva er så sjansene for å få klimaloven vedtatt i neste periode? Antakelig enda mindre. Det skal velges 37 senatorer ved valget i USA i november. Valgvinden blåser i republikanernes retning, og nominasjonsprosessen i det republikanske partiet ble en kamp mellom den ultrakonservative Tea-party bevegelsen og mer moderate kandidater støttet av partiledelsen. En av kampsakene for Tea-party bevegelsen er å forhindre vedtaket av en klimalov med kvotehandel, og Sarah Palin – tidligere visepresidentkandidat – har vært en viktig frontkjemper for bevegelsen. Støtte fra henne i valgkampen er et viktig trekkplaster, og hun avviser at klimaendringer er menneskeskapte. I et politisk klima hvor republikanske velgere i stadig større grad definerer seg som «svært konservative» har motstand mot strengere klimapolitikk blitt en signalsak som kandidatene bruker for å tiltrekke seg velgere. Som et resultat av denne trenden ble utfallet av nominasjonsprosessen i det republikanske partiet at alle kandidatene til senatsvalget nå sier at de er motstandere av en klimalov med kvotehandel. Til og med John McCain, som de siste ti årene har vært en av få republikanske senatorer som har støttet klimalovforslag, sier nå at han er skeptisk til kvotehandel og at den vitenskapelige usikkerheten er for stor til at omfattende omlegging av energipolitikken kan rettferdiggjøres.

Mens verdens ledere gjør seg klar til en ny runde av klima-forhandlingene i Mexico i høst, er det lite som tyder på at USA vil kunne ta på seg den nødvendige ledertrøya for å få framgang i forhandlingene. Så lenge situasjonen rundt den nasjonale klimapolitikken er uavklart vil det være umulig for Obama å undertegne på en ambisiøs klimaavtale, simpelthen fordi den ikke vil kunne oppnå flertall for ratifikasjon i senatet. Utsiktene ved årets kongressvalg tilsier at denne situasjonen kan komme til å vedvare i minst to år til. Sannsynligheten for at verden får en ny klimaavtale hvor USA er deltaker før 2013 er derfor liten.

Last updated: 15.10.2010

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>