Bookmark and share

Klima 3-2011

Aktuell kommentar: Høy oljepris gir energidebatt i USA – igjen

Oljeprisen har steget kraftig i det siste, og ført til høy bensinpris. I USA er dette dårlig nytt for Obamas popularitet. Er det noe amerikanerne misliker, så er det høy bensinpris, og de gir politikerne skylden. Som konsekvens er derfor energipolitikk igjen blitt et hett tema i amerikansk politikk denne våren. Obama har holdt flere taler om temaet og lagt fram en plan for hvordan USA kan øke sin energisikkerhet i årene som kommer. Som alle presidenter før ham siden Nixon, lar Obama oljeprisen styre agendaen: Hver gang oljeprisen gjør dramatiske hopp, produseres det politiske handlingsplaner i Det hvite hus. Dette skjedde blant annet i 1977–78, da Carter fikk gjennomslag for mer bruk av kull i elektrisitetsproduksjonen for å minske oljeimporten og oppnå mer stabile bensinpriser. Energisikkerhet var et viktig stikkord. I 1991–92 fikk George H.W. Bush innført store subsidiepakker til oljeindustrien for å øke nasjonal oljeproduksjon og dermed minske behovet for importert olje. Energisikkerhet var igjen i fokus.

Når Obama nå foreslår omfattende tiltak for å bedre USAs energisikkerhet, står økt egenproduksjon av olje igjen sentralt i Blueprint for a secure energy future som ble lagt fram i mars. Nye områder skal åpnes for oljeproduksjon, og eksisterende letelisenser skal utnyttes bedre. Mer drivstoff-effektive biler skal på markedet, og folks energibruk skal effektiviseres. Alt dette er velprøvde tiltak, som kan samle et bredt flertall i Kongressen, men som erfaringsmessig ikke har ført til store reelle endringer i energisikkerheten eller oljeimporten. I tillegg foreslår Obama å innføre en Clean Energy Standard (CES), som har til hensikt å fase inn mer av alle typer fossilfrie energikilder i strømproduksjonen: vind, sol, kjernekraft, hydro og så videre. Det skal også satses på å utvikle teknologi for kullkraftverk med karbonfangst og -lagring og mer avanserte gasskraftverk med kombinert syklus. Med en CES vil kraftverk få tildelt en kvote, som potensielt kan handles med i et nasjonalt marked. Produsenter som ikke har stor nok kvote, kan kjøpe fra andre, som har overskudd. Målet er at 80 prosent av elektrisitetsproduksjonen skal skje fra lavkarbon-energikilder innen 2035.

Politisk sett kan CES bli en vanskelig sak i Kongressen, gitt det rådende republikanske flertallet i Representantenes hus. Mange delstater har en energiintensiv økonomi, og politikere derfra frykter at en CES vil presse energiprisene opp, fordi kostnadene forbundet med fornybar energiproduksjon er høyere enn tradisjonell energiproduksjon. Økt strømregning for industri eller vanlige husholdninger vil være svært upopulært i dagens vanskelige økonomiske situasjon, som er preget av stor arbeidsløshet og tung gjeldsbyrde. Samtidig er det en del politikere som ser potensialet i å satse på fornybar energiteknologi for å sette fart i USAs økonomi og for å posisjonere landet i forhold til Kina i det globale energimarkedet. Energikomiteen i Senatet jobber denne våren med å samle inn høringsuttalelser om CES, som skal brukes til å utarbeide et kompromissforslag, som så kan legges fram for debatt i plenum. Rådgivere og eksperter på Capitol Hill sier at en CES kan være mulig å få til i løpet av kongressperioden, men bare dersom de nye konservative Tea Party-representantene ikke får for stor makt over prioriteringene innad i det republikanske partiet. Paradoksalt nok vil vedtak av en CES regnes som en politisk seier for Obama-administrasjonen nå, mens det i forrige kongressperiode ville vært et nederlag. Da var det republikanerne som foreslo en CES som et kompromiss for å unngå demokratenes pådriv for et kvotehandelssystem for CO2. Inntoget av konservative Tea Party-politikere ser derfor ut til å få konsekvenser for hvorvidt en CES kan få flertall.

Uten en CES vil Obamas energiplan være foruroligende lik de hans forgjengere jobbet med i møtet med høye oljepriser: fokus på energieffektivisering, mer miljøvennlig transport, mindre oljeimport og økt energisikkerhet. Felles for dem alle var at de mistet drivkraften til å fase inn fornybar energi så snart oljeprisen falt til et mer normalt nivå. Det gjenstår å se om Obamas energiplan får samme skjebne.

Last updated: 23.05.2011

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>