Bookmark and share

Klima 6-2011

Aktuell kommentar: Klimaforhandlinger i Durban

Lite tyder på at verdens ledere vil komme til enighet om en ny klimaavtale i Durban. Kyoto-protokollen står i veien.

Etter klimaforhandlingene i København i 2009 og Cancún i 2010 er det krystallklart at en ny Kyoto-periode er uaktuell for USA, Canada, Russland og Japan. Problemet med Kyoto-protokollen er ifølge disse landene at den etablerte ulik juridisk status mellom de største utslipperne av klimagasser. Raskt voksende økonomier som Kina, India og Brasil er fritatt for forpliktelser til tross for økende utslipp, mens rike land må tåle juridisk bindende forpliktelser. I oppkjøringen til Klimakonvensjonens partsmøte i Durban i år står G77-gruppen med utviklingsland og Kina steilt på at Kyoto-protokollen må videreføres i sin nåværende form etter 2012. Det betyr i klartekst at de rike landene må kutte kraftig i sine utslipp, mens utviklingsland – uansett utslippsnivå – fortsatt ikke skal ha bindende utslippsforpliktelser. Særlig USA har vært negativ til å godta dette skillet, og landets forhandlere vil sørge for at spørsmålet om ulik juridisk status får en sentral plass i Durban. Denne forhandlingsnøtta ble utsatt i Cancún i fjor, noe som bidro til at møtet i Mexico ble en relativ suksess. Men den vil mest sannsynlig føre til store problemer i Durban, når spørsmålet må på bordet.
 
Resultatet ser ut til å bli at vi står uten en juridisk bindende klimaavtale etter 2012. Hva skjer da? Et optimistisk scenario for Durban-forhandlingene er at landene kommer fram til en «politisk» avtale om utslippskutt i en ny forpliktelsesperiode. Kyoto-protokollens institusjoner vil fortsatt gjelde for de landene som har ratifisert avtalen, selv om de juridisk bindende utslippsforpliktelsene utløper i 2012 og blir erstattet av «politisk» bindende forpliktelser. Det vil med små justeringer være mulig å fortsette med investeringer i prosjekter innenfor Kyoto-protokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM) og bidrag til tilpasningsfondet. Dette kan for eksempel være et ledd i å oppnå løftene om utslippskutt som er lagt inn i Cancún-avtalen eller i nasjonale og regionale kvotehandelssystemer.
 
Et mer pessimistisk scenario for Durban er at vestens økonomiske problemer gjør selv en politisk avtale umulig. Spørsmålet er om det finnes noen appetitt for nye utslippsforpliktelser for øyeblikket. Med finanskrise, gjeldskrise og styringskrise i EU vil det være bemerkelsesverdig dersom Europa klarer å ta rollen som pådriver for nye utslippskutt i klimaforhandlingene i Durban. Både USA og Japan sliter med store økonomiske problemer, og den amerikanske kongressen har gjort det helt klart at president Obama ikke har noe mandat til å signere en klimaavtale som ligner på Kyoto-protokollen. Presset som politikerne i disse landene har for å gjøre noe med klimaproblemet, er nærmest fraværende i skyggen av de mer umiddelbart viktige økonomiproblemene.
 
Uten et sterkt opinionspress er det lite som tyder på at de rike landene vil være mer villige i år enn i fjor til å løse floken i klimaforhandlingene. Kina har antydet at voksende økonomier bør ta et større ansvar for å kutte i egne utslipp, men avviser at slike tiltak skal være juridisk bindende. Dermed er forhandlingsposisjonene for de viktigste aktørene svært like fjorårets, og ingenting tyder på at klimaforhandlingene skal bli spesielt fruktbare i år.

Last updated: 25.11.2011

Guri Bang er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Foto: Jorunn GranGuri Bang er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Foto: Jorunn Gran
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>