CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

Alvorlig tilbakeslag for klimasamarbeidet

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 02.06.2017

President Trump kunngjorde i går kveld at han trekker USA fra Parisavtalen. Beslutningen kan gjøre det vanskeligere å nå globale klimamål, men det finnes også et glimt av håp. Trump sa seg villig til å inngå en ny avtale.

Trump gjorde slutt på flere måneder med spekulasjoner da han i går kveld kunngjorde at han trekker USA fra Parisavtalen. USA vil fortsatt være en part til FNs klimakonvensjon, og kommer derfor fortsatt til å sitte rundt forhandlingsbordet. Det er viktig ettersom Trump la til at han er villig til å forhandle fram en ny avtale for USA, enten som en del av Parisavtalen eller i en alternativ avtale.

I sin kunngjøring la president Trump vekt på at han mener Parisavtalen legger en urimelig stor byrde på USA, og at avtalen er mer fordelaktig for andre land. Han lovte å sette amerikansk næringsliv og amerikanske jobber først.

Parisavtalen avhenger av tillit

Parisavtalen kan kanskje best beskrives som et politisk rammeverk. De juridisk bindende delene av avtalen omfatter krav til rapportering og innsendelse av nasjonale bidrag, men ingen land er bundet til å gjennomføre bestemte klimatiltak. Avtalen setter ambisiøse globale mål, inkludert å begrense oppvarmingen til godt under to grader fra før-industrielt nivå. For å nå målene er man helt avhengig av at verdens land trapper opp innsatsen over tid. Hvert femte år skal alle land sende inn nye nasjonale bidrag, og disse bidragene må alltid bli mer ambisiøse.

Det er prosessen for å øke ambisjonene over tid som kan rammes av president Trumps beslutning. Å trekke USA fra Parisavtalen er et hardt slag mot den tilliten mellom land som kreves for å lykkes. Faren er at andre land ikke vil være villig til å øke sine ambisjoner like mye som de ellers ville gjort, eller at noen land til og med reduserer sine bidrag.

Konsekvenser for USA

Amerikanske utslipp av klimagasser har gått betydelig ned de siste årene. Dette er drevet av endringer i markedet, spesielt billig skifergass som utkonkurrerer kullkraft, like mye som av politikk. Denne trenden kommer trolig til å fortsette uavhengig av Trumps beslutning, men ikke med samme kraft som den ville hatt med en aktiv klimapolitikk på føderalt nivå.

Fornybarindustrien i USA sysselsetter langt flere arbeidere enn det kullindustrien gjør. Trumps beslutning kan ha negative konsekvenser for amerikanske bedrifter som arbeider med klimavennlige løsninger.

Verden mot Trump

Det er ingen umiddelbar fare for at Parisavtalen som sådan skal kollapse. Viktige parter, inkludert Kina, India og EU, har allerede bekreftet at de vil stå ved Parisavtalen, og at de vil gjennomføre sine nasjonale bidrag uavhengig av USAs beslutning. Reaksjonene verden rundt har vært klare i sin fordømmelse av Trumps beslutning.

Det er i tillegg mange viktige klimainitiativer som ikke påvirkes direkte av hva som skjer med Parisavtalen. Fornybar energi og andre grønne løsninger blir raskt billigere og markedskreftene vil fortsette å redusere utslippene. Stater, byer, bedrifter, skoler og andre aktører over hele USA og resten av verden, har allerede satt i gang tiltak for å redusere utslippene og tilpasse seg klimaendringene. President Trumps beslutning endrer ikke denne positive utviklingen, og noen kan til og med føle et ansvar for å øke sin innsats for kompensere for mangelen på amerikansk lederskap på føderalt nivå.

En ny avtale

Trump uttrykte vilje til å inngå en ny klimaavtale som er mer fordelaktig for USA. Han nevnte muligheten for en helt ny avtale utenfor Parisavtalen. Dette er ikke ulikt tidligere president George W. Bushs initiativ for å samle de største utslippslandene i et nytt forum etter at han trakk USA fra Kyotoprotokollen.

Den andre muligheten Trump nevnte er å «gå inn igjen» i Parisavtalen. Det er uklart hva dette kan bety, men en mulig tolkning er at USA kan sende inn et nytt nasjonalt bidrag til Parisavtalen som Trump anser som bedre for amerikanske økonomi. Siden ingen land kan trekke seg fra Parisavtalen før den har vært i kraft i tre år i november 2019 er det fullt mulig at dette alternativet innebærer at USA aldri forlater Parisavtalen, men har på plass en «ny avtale» før de har hatt mulighet til å gå ut.

Viljen til å inngå en ny avtale er et viktig lysglimt i mørket. Beslutningen om å trekke USA fra Parisavtalen er uansett svært uheldig for internasjonalt klimasamarbeid. Vi kan forvente en periode med stor usikkerhet og lav tillitt i det internasjonale klimaarbeidet.