CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
orkanen harvey, som ble til tropisk storm, er nå nedgradert til tropisk depresjon. FOTO: european space agency

orkanen harvey, som ble til tropisk storm, er nå nedgradert til tropisk depresjon. FOTO: european space agency

Helvete og høyt vann

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 29.08.2017

Klimaforskere har sagt det i årevis: Stormer blir sterkere med global oppvarming. Men den katastrofen storbyen Houston i den amerikanske delstaten Texas opplever akkurat nå, hadde de færreste forstilt seg.

Hør CICERO-fysiker Bjørn Samset forklare, i NRK Kveldsnytt, hvordan menneskeskapte klimaendringer forsterket den tropiske stormen Harvey.

Houston ligger midt i den såkalte orkangata – på sørvestkysten i USA – og har hatt enorme, ødeleggende orkaner og stormer før Harvey, men denne uken er byen ventet å få ett års nedbør på en uke.

Til nå er minst 30 mennesker bekreftet døde. 30 000 mennesker er evakuerte fra hjemmene sine. 50 000 hjem er ødelagt. Ett anslag sier at skade på bygninger vil koste 24 milliarder dollar.

Få siste statusrapport fra avisen The Guardian. 

Les hva New York Times skriver om redningsarbeidet, minutt for minutt.

Ny, ny normal

Seniorforsker Kevin Trenberth ved National Center for Atmospheric Research i USA er en av verdens fremste eksperter på framtidig nedbørsendring og en av de som ikke er overrasket over omfanget av stormen.

Den høyt rankede atmosfæreforskeren har, i likhet med klimatilpasningsprosjektet Hell and High Water, forutsett og kommunisert dette i lang tid. Men den politiske responsen på advarslene deres har vært laber. 

Trenberth er ikke i tvil om at global oppvarming, som vi vet er delvis menneskeskapt, i dette tilfellet har bidratt til å forverre en allerede katastrofal situasjon.

– Torsdag forrige uke noterte jeg at nå er temperaturen ved havoverflaten 1 Fahrenheit (økning på cirka 0,5 grader Celsius) over den nye normalen, en normal som allerede har tatt inn i seg en økning på 1 Fahrenheit på grunn av klimaendringene, forteller Trenberth til KLIMA.

– Det er nettopp derfor stormen har fått en så unik kraft, utdyper han i en e-post til oss.

Ikke på 30 år har noen orkan ved kysten av USA tiltatt i styrke på veien fra havet til land, skriver The Atlantic, og årsaken til at akkurat Harvey gjorde det var nettopp temperaturen ved havoverflaten.

– Klimaendringer øker temperaturen ved havoverflaten, men det som virkelig teller, er oppvarmingen i selve havet; i det øvre laget av havet, for dette øker varmen over havoverflaten ytterligere og fyller den med energi når den egentlig skal roe seg ned før orkanen treffer land, forklarer Trenberth.

Dette får til sist havet til å kjølne mens varmen eller energien fra havoverflaten stiger, fukter luften og kommer ned igjen som nedbør – slik at vi får disse ekstreme regnbygene vi nå ser i Houston.

– Opp til 30% menneskeskapt

– Det enestående med disse nylige stormene, som Harvey og som den over Louisiana for et år siden, er den uhyrlige nedbørsmengden de fører med seg, og som skaper flom på land. Lineært kan en si at 5-10% av dette er menneskeskapt, men når du slenger på den ikke-lineære effekten av varme- og nedbørsøkningen, kan så mye som opptil 30% tilskrives menneskeskapte klimaendringer, skriver Trenberth.

Toppforskeren er ikke imponert over samfunnets evne til å forebygge og respondere slike hendelser.

– Værmeldingene var gode og presise, men responsen har åpenbart ikke vært tilstrekkelig i Houston, skriver Trenberth.

I et land som USA, der skade på eiendom dekkes av privat sektor, er kanskje ikke annet å vente antyder han. Etter orkanen Andrew for tjue år siden, ble det forsøkt å innføre nye byggeregler, men de har møtt mye motstand både politisk og i forsikringsbransjen.

– Slik håndterer USA ekstremvær: planlegger elendig og satser på at folk holder seg flytende for egen maskin, sier Trenberth.

– Investorer må følge bedre med på hvordan de fysiske klimaendringene faktisk utspiller seg, sier Christa Clapp, klimafinansieringsrådgiver ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Effektene skjer nå, i alle regioner i verden. Flommen i Houston er en dramatisk påminner om det, sier Clapp.

– Hvordan forventer du at Det hvite hus vil håndtere krisen, Kevin Trenberth?

– Jeg er ikke optimistisk i det hele tatt.

– Om vi glemmer de enorme ødeleggelsene et øyeblikk: Hva burde det vitenskapelige samfunnet få ut av en slik hendelse?

– Bedre finansiering og økt innsats til denne typen forskning, men svakheten ligger i politikken, og i alle fall med Donald Trump ved roret!

En «game changer»

Nathalie Schaller, ekstremværforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, er like lite forsonende som Trenberth. Hun er også dypt sjokkert over styrken i orkanen Harvey og ikke minst konsekvensene vi ser utspille seg.

– Vi har aldri sett maken til stormen i Texas, dermed blir det svært vanskelig – om ikke umulig – å vite hvordan vi skal respondere. Vi er midt inne i det ukjente, sier hun.

Ikke vet vi hvor lenge dette vil vare og hvor mye verre flommen blir. Ikke vet vi hva som skjer nå når stormen har bevegd seg tilbake til det varme overflatevannet i Mexicogulfen.

– Dette er noe av det vi klimaforskere frykter mest: hendelser som aldri har skjedd før og som vi som samfunn derfor ikke vet hvordan vi skal håndtere fordi vi mangler erfaring med dem. Det vi vet allerede nå, er at denne hendelsen blir en «game changer» både for naturvitere og samfunnsvitere innenfor klimaforskningen – og forhåpentligvis også for politikkutformingen på området, sier hun.

– Hvordan skal vi forstå denne ekstremværhendelsen, da, om vi skulle prøve?

– Den er svært kompleks, slik flommer alltid er. Ett aspekt er hva som skjer i atmosfæren: Forholdene i lufta må være perfekte – vinden, orkanens bane, havtemperaturen – for at vi skal få «den perfekte stormen», altså en som vil gjøre enorm skade, forklarer Schaller.

– Et annet aspekt er infrastrukturen. Den er ofte utdatert og uforberedt i det en ekstremværhendelse inntreffer, nettopp fordi enhver hendelse er unik.

Derfor mener Schaller at det er svært utfordrende for samfunnet å forebygge og tilpasse seg flommer.

– Vi kan bygge flomvern i tørre tider, men vi vil aldri vite helt sikkert hvordan en flom påvirker infrastrukturen. Det vi vet er at en flom nesten alltid er omfattende, mye på grunn av befolkningsveksten i byene.

– I Houston, for eksempel, som er USAs fjerde største by, har befolkningen vokst enormt. Byplanleggerne legger ofte asfalt i nye boligområder og asfalt tar som kjent ikke unna vannet. Overvann, tap av hjem, sanitære problemer og spredning av sykdommer er bare noen av utfordringene slike ekstremværhendelser fører med seg, sier Schaller.

– Hittil har vannrisiko stort sett handlet om vannmangel, men med klimaendringene øker risikoene for flom og ødeleggelser i infrastruktur som også påvirker elektrisitetsforsyningen og transportsystemene og som potensielt får store økonomiske ringvirkninger, legger Christa Clapp til.

 

Hør CICERO-fysiker Bjørn Samset forklare, i NRK Kveldsnytt, hvordan menneskeskapte klimaendringer forsterket den tropiske stormen Harvey.