CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
Regjeringen og samarbeidspartiene er i budsjettforhandlinger. klima- og miljøsaken gjør det vanskelig å komme til enighet. foto: statsministerens kontor

Regjeringen og samarbeidspartiene er i budsjettforhandlinger. klima- og miljøsaken gjør det vanskelig å komme til enighet. foto: statsministerens kontor

Klimaeffektene av partienes budsjettforslag

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 02.12.2016

Dersom Norge skal nå klimamålene gjennom tiltak i Norge, så må vi kutte 800.000 tonn CO2 fra transport og landbruk hvert år. Bare tre partier er i nærheten av dette.

Saken er oppdatert 2. desember kl. 17.39med oppdaterte tall for MDG og SP  og 4. desember kl. 16.30 med beregninger av budsjettavtalen og oppdaterte tall for SV. Oppdatert 12. desember kl. 16.00 med nye tall for SV.

Det finnes ingen standarder for hvordan man regner på klimaeffektene av statsbudsjettet. CICERO har her brukt to ulike metoder. Den første metoden er relativt nøyaktig, men kan bare brukes på tiltak der vi har konkrete tall og beregningsgrunnlag. For eksempel vet vi med temmelig stor sikkerhet hvor mye 50 øre ekstra på bensinprisen vil påvirke forbruket og dermed utslippene. Og vi vet at et slikt tiltak har umiddelbar effekt.

Den andre metoden vi har brukt er mer generell. Med den kan vi beregne effekten av tiltak som økt kollektivsatsing og effekten av tiltak over tid. En reduksjon i årsavgiften vil for eksempel ikke øke klimagassutslippene til neste år, men fører til at folk kjøper mer forurensende biler på sikt.

Når vi ser begge metodene under ett, så er klimavinnerne MDG, SV og Venstre. MDGs budsjett reduserer utslippene med om lag 685.000 tonn CO2 allerede i 2017 men med over 2 millioner tonn på sikt. For SV øker effekten fra 408.000 tonn i 2017 til i overkant av en million tonn på sikt, mens Venstre reduserer med 228.000 i 2017 og  871.000 på sikt.

Budsjettavtalen

Den nye budsjettavtalen reduserer  utslippene neste år med 200.000 tonn CO2 i ikke-kvotepliktig sektor. Dette er et betydelig lavere enn de 665.000 tonnene samarbeidspartiene selv har anslått. Differansen skyldes i hovedsak tre forhold: Samarbeidspartnene beregner en større effekt av bilpakken enn hva CICERO gjør, de godskriver effekten av alle nye el-biler i 2017 og de tar med kutt i kvotepliktig sektor. Tallene er i tonn og avrundet til nærmeste 5.000.

Tiltak Anslag H/FrP/V/Krf Anslag CICERO
Bilpakken 200.000 50.000
Biodrivstoff 90.000 90.000
El-biler 65.000 10.000
Skog og myr 50.000 50.000
Enova 260.000 -
Sum 665.000 200.000

Fremgangsmåte

Alle poster i statsbudsjettet kan ha en klima- eller miljøeffekt. Vi har bare regnet på de tiltakene som er definert som klimatiltak. Vi har tatt utgangspunkt i partienes budsjettforslag og lagt inn de tiltakene og verdiene vi har oversikt over. Videre har vi lagt til grunn at partienes forslag er økninger eller reduksjoner sammenliknet med regjeringen. Når Venstre skriver at de vil øke bensinavgiften med 65 øre, så er det på toppen av regjerningens forslag om å øke med 35 øre – altså 1 krone.

Dersom bensin- og dieselavgiften ble økt i samsvar med forslagene til MDG, Venstre og SV, så ville biodrivstoff blitt billigere enn fossilt drivstoff. Dette vil få en tilleggseffekt som vi ikke har beregnet.

Under har vi redegjort for de to ulike metodene.

Borgars metode

Her har Borgar Aamaas regnet på de delene av budsjettet som er definert som klimatiltak og som relativt enkelt lar seg beregne. Det inkluderer drivstoffavgifter, innblanding av biodiesel, mineraloljeavgift og bompenger. Her ser vi kun på effekten tiltakene vil ha i 2017. Vi har antatt at klimaeffekten av biodrivstoff er 50%, og har brukt TØIs tall for effekt av drivstoffavgifter. Vi forutsetter da et biodrivstoffet er fremstilt på bærekraftig måte. Det er begrenset hva vi kan beregne med denne metoden, men tallene er relativt sikre.

Den 4. desember oppdaterte vi beregningene for effekten av mineraloljeavgiften noe som har redusert klimaeffekten av samtlige partiers forslag. Prisfølsomheten vi brukte tidligere var basert på regjerningens anslag, men forskningslitteraturen anslår en lavere følsomhet.

Slik kommer partiene ut når vi ser på effekten i 2017.

MDG 680.000 tonn
Venstre 228.000 tonn
SV 408.000 tonn
AP 145.000 tonn
Krf 163.000 tonn
Regjeringen (H/Frp) 123.000 tonn
Budsjettavtalen 136.000 tonn
SP 78.000 tonn

Asbjørns metode

I denne metoden har Asbjørn Aaheim regnet på effekten av i alt 23 tiltak inkludert drivstoffavgifter, engangsavgiften, jernbanesatsing og økt kollektivtilbud. Her ser vi på effekten tiltakene vil ha over tid. Effekten er beregnet gjennom prisfølsomhet for grupper av tiltak. Med denne metoden kan vi beregne effekten av flere tiltak, og på lang sikt. For mange av tiltakene kjenner man ikke nøyaktig prisfølsomhet, og tallene blir derfor usikre. 

Denne metoden beregner bare effekten av avgifter og ikke påbud eller forbud. Dermed fanger den ikke opp effekten av innblanding av biodrivstoff.

Disse tallene ble oppdatert fredag 2. desember kl. 17.00.

Slik kommer partiene ut når vi ser tiltakene over tid.

MDG 2.709.000 tonn
SV 1.335.000 tonn
Venstre 871.000 tonn
Krf 400.000 tonn
AP 342.000 tonn
Budsjettavtalen 208.000 tonn
Regjeringen 89.000 tonn
SP 71.000 tonn

Se beregninger oppdatert den 12. desember kl. 16 her

Se beregninger oppdatert den 4. desember kl. 17 her

Se beregninger oppdatert 2. desember kl. 17 her

Se eldre beregninger her