CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
klimasannheten er ikke død. ikke engang i usa. men hva kan vi nordmenn lære av amerikanske verdier og holdninger til klima? det kommer vi snart tilbake til. vi skal bare forske litt på det først. illustrasjon: coveret til time magazine i april

klimasannheten er ikke død. ikke engang i usa. men hva kan vi nordmenn lære av amerikanske verdier og holdninger til klima? det kommer vi snart tilbake til. vi skal bare forske litt på det først. illustrasjon: coveret til time magazine i april

Klimatillitens kjøpmenn

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 07.06.2017

Hvordan skal vi klare kunststykket å bryte den onde sirkelen til tvilens kjøpmenn i klimasaken? Ved å finne ut hvordan folk flest – eller allmennheten, som vi også kalles – reagerer på klimatiltak, og hvorfor.

Et nytt, ambisiøst CICERO-prosjekt har tatt mål av seg å gjøre noe med norsk klima-apati ved å måle nordmenns respons til klimatiltak, blant annet ved å lære av forskere i klimafornektelsens hjemland, USA.

Er sannheten død?

- I USA startet motstanden mot klimatiltak allerede i 1988, da daværende NASA-forsker James Hansen delte sine bekymringer for klodens framtid med Senatet for aller første gang. Etter dette har de konservative strømningene i USA brukt alle midler tilgjengelig for å så tvil om klimaforskningen. I dag har det gått så langt at klimafornektelse har blitt en sosial bevegelse, sier Riley E. Dunlap, professor i sosiologi ved Oklahoma State University og ekspert i politisk polarisering.

Dunlap er én av flere internasjonale eksperter som skal delta i det nye CICERO-prosjektet ACT.

ACT - From Targets to Action: Public Responses to Climate Policy Instruments – er ledet av professor Arild Vatn og stipendiat Marianne Aasen, og ble nylig sparket i gang på et seminar ved Forskningsparken i Oslo.

Målet er å etablere en årlig spørreundersøkelse som avdekker hvordan nordmenn faktisk forholder seg til klimatiltak og hvordan den ”gode” eller ”dårlige” klimaoppførselen vår er knyttet til våre innerste verdier, livssyn og normer.

Amerikanerne har tillit til klimaforskning

Ved oppstarten av prosjektet er det en uforutsigbar virkelighet som møter forskerne, både i USA, som forventet, men også i Norge, noe mer uventet. Statsviter Ottar Hellevik, som har studert nordmenns verdier i Norsk Monitor gjennom 20 år, kan fortelle oss at nordmenn sakte, men sikkert er blitt mindre bekymret for klimaendringer og dermed også mindre opptatt av klimatiltak.

Helt ferske og hittil upubliserte tall fra USA viser at amerikanske beslutningstakere fremdeles har tillit til klimaforskningen og fremdeles er enige i at klimaendringene utgjør et problem og en trussel. De er derimot splittet i synet på hvor viktig klimatiltak er, og ikke minst, i synet på hvilke klimatiltak som er det beste, forteller Dana R. Fisher, professor i sosiologi ved University of Maryland og ekspert på aktivisme.

Fisher er også en av bidragsyterne i ACT, og forsker på amerikanske beslutningstakere på føderalt og delstatlig nivå. Hun minner om at politisk polarisering i USA ikke ble født den dagen Parisavtalen ble undertegnet eller den dagen Donald Trump inntok Det hvite hus, men har eksistert lenge, på begge disse politiske nivåene.

- Ironisk nok snakker nå Trump og enkelte av tilhengerne hans om å innføre karbonskatt. De trenger inntekter til å bygge muren mot Mexico, sier de, forteller Fisher, som ikke helt vet om hun skal le eller gråte av slike utspill.

Hun finner en trøst i at det tross alt er 3000 aktører i USA som jobber med klimapolitikk og at den politiske støtten til Parisavtalen ga en score på 4,1 av 5 mulige over hele den politiske flanken, et bilde hun - basert på helt ferske intervjuer som hun ikke har fått analysert ennå - ikke tror har endret seg stort. 

Friheten fra fagfellevurdering

Samtidig hevder sosiologkollega Dunlap at klimafornektelse nærmest er blitt en sosial bevegelse i USA. Det konservative partiet og de konservative organisasjonene, inkludert medier som Fox News, fungerer som megafoner for denne skepsisen. Hvordan kunne dette skje?

Dunlap forklarer gjennom en gammel og mye fortalt historie: Klimafornekterne lærte de fleste triksene av tobakkforkjemperne. Strategien var enkel: Produsér tvil og usikkerhet rundt klimaforskningens troverdighet. Legg til noen forskere som sier det stikk motsatte uten å måtte bevise det vitenskapelig. Få med deg rike organisasjoner som har mye å tape på klimatiltak, samt noen konservative medier. Og vips, du har skapt en folkebevegelse mot klimaforskning.

- Konsekvensen er at når en sak, i dette tilfellet klimasaken, blir brakt fra den vitenskapelige sfæren til den offentlige sfæren, så endrer spillereglene seg også, sier han.

I offentligheten, som vi vet, betyr mindretall og minoritetsstemmer mye. I vitenskapen kan det derimot være farlig å ilegge slike stemmer for mye makt.

- I denne virkeligheten blir rapportene fra FNs klimapanel stadig motsagt, reformulert og vridd på. Ingen er så tilpasningsdyktige i retorikken som klimafornekterne, men de kommer stort sett bare med zombie-argumenter, tomme motargumenter. Til sjuende og sist handler klimafornektelsen om én ting: motstand mot kostbare klimatiltak, sier Dunlap.

Nå har det gått så langt, mener han, at klimaskepsis og klimafornekting i USA har blitt en del av de konservatives identitet:

- President Donald Trump er unik fordi fornektelsen er totalt institusjonalisert samtidig som det politiske maskineriet rundt ham åpent presser ham til å omgjøre alle klima- og energitiltak som Barack Obama innførte, sier Dunlap.