CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

Kommuner viktige for klimakutt

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 13.06.2007

Kommunene har en sentral rolle i kampen for å redusere klimagassutslippene. Et av problemene med lokal klimahandling er imidlertid hvordan klimagassutslippene skal kalkuleres. Hvilke utslipp skal medregnes, hvordan har utslippene variert over tid og hva har effekten av tiltakene vært?

Kommunene har blitt utpekt som viktige aktører i det utfordrende arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser. Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga gikk 27. februar 2007 ut med en oppfordring om at alle kommuner bør utarbeide en energi- og klimaplan. Videre foreslår Haga at kommunene bør kartlegge sine egne klimagassutslipp og sette seg mål for lokale reduksjoner.

Alternativ kalkuleringsmetode

Statistisk sentralbyrås (SSB) kommunefordelte data på energibruk og klimagassutslipp er ofte benyttet i lokale energi- og klimaplaner. Selv om disse kan være et bra utgangspunkt for å sette fokus på problemområder, vanskeliggjør ukomplette tidsserier og overaggregerte sektorer arbeidet med å benytte disse dataene i lokal klimahandling. Metoden SSB benytter baserer seg først og fremst på å fordele nasjonale utslipp til kommunenivå ved hjelp av fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene baseres til dels på indikatorer som ”antall ansatte i en sektor”, en indikator som i liten grad fanger opp konkrete tiltak som for eksempel en overgang fra fyringsolje til fjernvarme i den spesifikke sektoren. For en bedre kartlegging av kommunale klimagassutslipp foreslår vi en alternativ kalkuleringsmetode basert på et livssyklusperspektiv av de varer og tjenester som blir konsumert av kommunens administrasjon og innbyggere. Dette konsumentperspektivet vil ha flere fordeler sammenlignet med den tradisjonelle måten å se på klimagassutslipp innen en bestemt geografisk grense. 

Valg av perspektiv

For å illustrere forskjellen på et geografisk perspektiv og et konsumentperspektiv, kan vi tenke oss følgende: En industribedrift i en tilfeldig valgt kommune øker produksjonen med 50 prosent. Samtidig øker klimagassutslippene med ti prosent. Er denne kommunen da blitt mer eller mindre miljøvennlig i henhold til utslipp av klimagasser? Ved å se bruke det geografiske perspektivet, har utslippene opplagt økt fordi det nå er ti prosent mer utslipp innen kommunens grenser. Et konsumentperspektiv vil derimot kun se på den mengde varer industribedriften produserer som er konsumert av kommunens administrasjon og innbyggere. Ved en antagelse om at denne mengden er konstant, vil utslippene kommunen er ansvarlig for i et konsumentperspektiv bli redusert, siden utslipp per produserte enhet er blitt mindre. Dette gjør at et konsumentperspektiv er mer nøytralt i henhold til plassering av industri, og sjeldnere kommer i konflikt med lokale næringslivsinteresser.

Kommunale tjenester

For å illustrere hvordan en analyse i et konsumentperspektiv fungerer, vil vi se nærmere på Trondheim kommunes egen virksomhet. Kommunale tjenester er interessante siden kommunen har kontroll over disse, og dermed en mulighet til å påvirke utslipp knyttet til produksjon av tjenestene. Kommuneregnskapet for Trondheim kommune året 2005 er benyttet for å kalkulere klimagassutslipp som følge av kommunale innkjøp i et konsumentperspektiv. Siden alle kommuner benytter samme regnskapssystem (KOSTRA), kan tilsvarende analyse gjennomføres på hvilken som helst norsk kommune uten nevneverdige modifikasjoner. Resultatet av analysen viser at de kommunale tjenestene i Trondheim har svært lave direkte utslipp, men betydelige indirekte utslipp. Med indirekte utslipp mener vi utslipp fra all produksjon av varer og tjenester som et konsum medfører. Indirekte utslipp kan derfor forekomme i Trondheim, i resten av Norge, eller i utlandet.
Tabell 1
Direkte        
 
Indirekte i Trondheim
Elektrisitet
Andre indirekte
Totale utslipp (1000 t CO2/å):
7,3
23
38
55
Viktige kilder:
- Fyringsolje
- Drivstoff
- Fjernvarme
- Transport
- Avfallshåndtering
 
- Kjemikalier
- Sement
- Metall
- Jordbruk og fiskeri
I tabell 1 gis en oversikt over livssyklus-utslippene som følge av kommunale innkjøp. Indirekte klimagassutslipp, antatt å forekomme i Trondheim kommune, er estimert til circa 23 000 tonn. Det er først og fremst kommunenes innkjøp av fjernvarme, transporttjenester og avfallshåndteringstjenester som bidrar til dette. Ved en antagelse om nordisk produksjonsmiks av elektrisitet utgjør dette omtrent 38 000 tonn CO2-ekvivalenter. Andre indirekte klimagassutslipp er estimert til ca 55 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette inkluderer først og fremst produksjon av sement, metaller, kjemikalier og råvarer til mat. De direkte klimagassutslippene er beregnet til ca 7 300 tonn CO2-ekvivalenter, og utgjør bare omtrent 1,5 prosent av de totale klimagassutslippene geografisk i Trondheim kommune. Det er hovedsakelig forbrenning av fyringsolje og drivstoff i skole, helse og omsorg og bydrift som forårsaker direkte utslipp.

Anbefalinger til klimahandling

I lokal klimahandling er det fristende for kommunene å tenke geografisk på sine egne problem. Utslipp av klimagasser er imidlertid et globalt problem. Det har ingen hensikt å legge ned en utslippsintensiv bedrift, så lenge dette bare betyr at den blir flyttet til en annen kommune, eller til et annet land. En analyse basert på et konsumentperspektivet er i stor grad i stand til å fange opp de totale klimagassutslipp­ene forbruket i en kommune forårsaker. Vi anbefaler derfor at kommunene utvikler strategier for miljøbevisste innkjøp, både for å velge produkter eller tjenester med lavest livsløpsutslipp, og for å påvirke leverandørenes utslipp gjennom krav om utslippsreduksjoner. Gjennom analysen av Trondheims kommunale innkjøp er vi i stand til å peke ut en del satsningsområder:
  • Energi til drift av bygninger (fyrings­olje, fjernvarme, elkraft) er viktig. Kommunesektoren bør intensivere sitt arbeid med energieffektivisering og skifte fra fyringsolje til fjernvarme, pellets eller varmepumper. En del nye bygg krever mer energi enn tilsvarende eldre bygg på grunn av arkitekturen som ble valgt.
  • En betydelig del av de indirekte utslippene er knyttet til bygg, gjennom byggematerialer og byggeprosess. Vi anbefaler fokus på utslippsreduksjoner innen dette området.
  • Transporttjenester og matvarer er viktig. Kommunene har betydelig innkjøpsmakt som her kan brukes til å fremme miljøvennlig teknologi, produksjon og utvalg. Valg av matvarer vil, avhengig av årstid, ha mye å si for klimagassutslipp knyttet til maten kommunen framskaffer.

Referanser

  • Hertwich, E. G. Lifecycle Approaches to Sustainable Consumption: A Critical Review. Environmental Science & Technology 2005, 39, 4673 - 4684.
  • Peters, G. P.; Hertwich, E. G. The importance of import for household environmental impacts. Journal of Industrial Ecology 2006, 10, 89-110.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 1, 2007