CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
klima er den store folkehelsetrusselen i det 21. århundret, skriver en internasjonal forskergruppe i den første av flere omfattende rapporter om helse og klima.

klima er den store folkehelsetrusselen i det 21. århundret, skriver en internasjonal forskergruppe i den første av flere omfattende rapporter om helse og klima.

Nedtelling til kommende katastrofer

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 02.11.2017

Hovedfunnene i den første av flere Lancet-rapporter om folkehelse og klima, som nylig er publisert, gir grunn til dyp bekymring. Selv om forfatterne legger an en positiv tone, er realiteten de beskriver denne: flere hetebølger, økt forekomst av denguefeber, økende underernæring og vedvarende sterk luftforurensning. Alt på grunn av klimagassutslipp og klimaendringer.

De siste tiårene har vi sett en markert nedgang i dødeligheten knyttet til smittsomme sykdommer i verden. Særlig stor nedgang er observert i de fattigere deler av verden. For eksempel er barnedødeligheten knyttet til diaré, lungebetennelse og andre vanlige smittsomme sykdommer falt betraktelig, både i absolutte tall og som andel av befolkningen. Dødelighetsratene knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer og flere typer kreft, er også for nedadgående eller er stabilisert. På grunn av aldrende befolkninger øker riktignok dødelighetstallene de fleste steder, men takket være medisinsk behandling og bedring i livsstilsfaktorer, er veksten lavere enn aldringen skulle tilsi.

The Lancet Commission on Health and Climate Change slo i 2015 fast at klimaendringer truer med å reversere den positive utviklingen i folkehelse man har hatt de siste 50 årene. I forsøk på å holde en optimistisk tone legger de til at dersom verden klarer å gjennomføre tiltak som faktisk begrenser global oppvarming, kan dette gi gevinster for global helse som er større enn hva man kan forvente fra noen andre politikkområder.

Virkeligheten som den er

Klimaendringer forsterker allerede eksisterende risikofaktorer som er av betydning for folkehelse. Direkte helseeffekter av klimaendringer i form av dødsfall og sykdom er primært knyttet til økte temperaturer og hetebølger og økt frekvens av ekstreme værfenomener som stormer, oversvømmelser, tørke og skogbranner. De indirekte helsemessige og sosioøkonomiske konsekvensene er omfattende, men vanskeligere å forutsi.

Eksempler er økning i vektorbårne sykdommer som malaria og denguefeber, og underernæring på grunn av sviktende matproduksjon. Forskning peker også på redusert arbeidsproduktivitet og derav reduserte inntekter og økt fattigdom som en mulig effekt i sårbare befolkninger. Dersom områder blir ubeboelige, for eksempel som følge av ekstreme temperaturer, er mulige indirekte virkninger massemigrasjon, med de følger det kan ha både for gjenværende befolkning, for migrantene selv, og for områdene som mottar migranter.

The Lancet Countdown: tracking progress on health and climate change ble lansert i fjor som en oppfølger til Lancet-kommisjonen om helse og klima. Initiativet, som ledes av forskeren Nick Watts ved University College London’s Institute for Global Health, tar mål av seg om å gi en årlig rapport i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet Lancet fram til 2030 om status og utvikling når det gjelder helseeffekter av klimaendringer, tiltak og måloppnåelse i henhold til Parisavtalen og eventuelle nye avtaler, og hvordan iverksatte tiltak bidrar til å redusere helseeffektene.

Rapporteringen er basert på en lang rekke indikatorer innen fem områder: 1) Helseeffekter av klimaendringer, inkludert eksponering og sårbarhet; 2) tiltak for tilpasning og redusert sårbarhet for klimaendringer; 3) utslippsreduserende tiltak og direkte helsegevinster av disse (for eksempel bedret luftkvalitet); 4) bruk av økonomiske og finansielle verktøy; 5) politisk og folkelig engasjement i klimaarbeidet.

Hovedfunnene i den første rapporten som nylig er publisert gir grunn til dyp bekymring (se video under). Helseeffektene er trolig langt større enn tidligere estimater har vist, men data og metoder begrenser mulighetene for å tallfeste mange av effektene.

The 2017 report shows that climate change is already a critical public health issue. While the delayed response to climate change over the past two decades has jeopardised human life and livelihoods, the past 5 years have seen an accelerated response, with momentum building across many sectors. Tackling climate change has clear and unprecedented opportunities to improve public health. Kilde: The Lancet TV

Direkte effekter

Når det gjelder den første gruppen av indikatorer, de direkte helseeffektene, finner rapporten at det vært en klar økning i eksponering før økte temperaturer. Mens den arealvektede oppvarmingen på kloden var 0.4°C i perioden 2000–2016, var den populasjonsvektede økningen mer enn dobbelt så høy, 0.9°C. At disse tallene ikke er like skyldes blant annet befolkningsvekst i allerede varme områder, for eksempel India, deler av Kina og Afrika sør for Sahara.

Med økt gjennomsnittstemperatur følger økning i hetebølger. Ifølge Lancet-rapporten økte antallet mennesker eksponert for hetebølger i sårbare områder med 125 millioner i perioden 2000–2016. Antallet varierer fra år til år og var oppe i 175 millioner i 2015. Igjen har geografisk sammenfall av høy befolkningstetthet, sårbar befolkning og forekomst av hetebølger stor betydning.

Indirekte effekter

Når det gjelder effekter av hete på arbeidsproduktivitet, ser rapporten foreløpig bare på effekter i rurale områder. Ifølge estimatene har det vært en nedgang i produktiviteten på ca. 5 % fra 2000–2016. Indikatorene er fortsatt under utvikling, og det jobbes blant annet med å etablere gode indikatorer som kan omfatte arbeidsproduktivitet i andre sektorer, for eksempel i industri, transport, og turistnæringen.

Antallet værrelaterte katastrofer per år har økt med nesten 50 % siden 2000. Asia, med sin store befolkning og store areal, er mest berørt av slike katastrofer. Den gode nyheten er at til tross for kraftig økning i antall hendelser har det ikke vært noen tydelig økning i antall dødsfall knyttet til værkatastrofer. Ifølge rapporten kan dette ha sammenheng med den betydelige reduksjonen i fattigdom som har funnet sted, samt at tilpasningstiltak i utsatte områder kan ha begynt å virke. Det pekes imidlertid på stor usikkerhet i tallene og rom for å forbedre indikatorene som brukes.

Virussykdommer og matsikkerhet

Når det gjelder vektorbårne sykdommer er det særlig den økte forekomsten av denguefeber som vekker bekymring. En rekke årsaker har trolig bidratt til økningen, inkludert økt reisevirksomhet, men forskning tyder også på at myggartene som sprer dengue-viruset har fått bedre forhold og betydelig økt smittekapasitet. De samme myggartene kan også være vektor for andre økende virussykdommer, inkludert Zika-viruset.

Underernæring er tidligere pekt på som den største helserisikoen av klimaendringer. Siden matvarer i stor grad handles på det globale markedet er matsikkerhet og underernæring ikke nødvendigvis nært knyttet til landenes egen produksjon. Lancet-rapporten fokuserer på 30 land i Afrika og Sør-Asia hvor befolkningen anses for å være spesielt sårbar når det gjelder klimaendringers effekt på matsikkerhet og underernæring. Her har antallet underernærte økt med 24 millioner fra 1990 til 2016.

Lavt tempo til lavutslippssamfunnet

Rapporten konkluderer med at det hovedsakelig er manglende framskritt som preger bildet når det gjelder overgangen til et lavutslippssamfunn i tråd med Parisavtalen og videre nødvendige reduksjoner, selv om de finner noen positive utviklingstrekk de siste årene, eksempelvis økte investeringer i fornybar energi.

Reduserte investeringer i kullbasert energiproduksjon observert nylig vil innebære reduserte helseskader knyttet til luftforurensning. Denne gevinsten er foreløpig ikke synlig i alle deler av verden og fortsatt øker problemene med luftforurensning mange steder, spesielt i framvoksende økonomier hvor kullforbruket fortsatt vokser. En annen nylig publisert Lancet-rapport peker også på helseskader av luftforurensninger som den desidert største nåværende miljørelaterte helsetrusselen, ansvarlig for ca. 6.5 millioner dødsfall per år. Igjen er det lav- og middelinntekstslandene som er mest utsatt.

The Lancet Countdown på sin side peker på de de store uutnyttede mulighetene som ligger i å høste helsegevinster av klimatiltak knyttet til redusert luftforurensning. Årsaken til klimaendringer og luftforurensninger er som kjent langt på vei er den samme - utslipp fra fossile brensler.

 

Referanser

  • Watts, N.; Amann, M.; Ayeb-Karlsson, S.; Belesova, K.; Bouley, T.; Boykoff, M.; Byass, P.; Cai, W.; Campbell-Lendrum, D.; Chambers, J.; Cox, P.M.;, M.; Dasandi, N.; Davies, M.; Depledge, M.; Depoux, A.; Dominguez-Salas, P.; Drummond, P.; Ekins, P.; Flahault, A.; Frumkin, H.; Georgeson, L.; Ghanei, M.; Grace, D.; Graham, H.; Grojsman, R.; Haines, A.; Hamilton, I.; Hartinger, S.; Johnson, A.; Kelman, I.; Kiesewetter, G.; Kniveton, D.; Liang, L.; Lott, M.; Lowe, R.; Mace, G.; Odhiambo Sewe, M.; Maslin, M.; Mikhaylov, S.; Milner, J.; Latifi, A.M.; -Lakeh, M.; Morrissey, K.; Murray, K.; Neville, T.; Nilsson, M.; Oreszczyn, T.; Owfi, F.; Pencheon, D.; Pye, S.; Rabbaniha, M.; Robinson, E.; Rocklöv, J.; Schütte, S.; Shumake-Guillemot, J.; Steinbach, R.; Tabatabaei, M.; Wheeler, N.; Wilkinson, P.; Gong, P.; Montgomery, H.; Costello, A., The Lancet Countdown on health and climate change: from 25 years of inaction to a global transformation for public health. The Lancet 2017.
  • Landrigan, P. J.; Fuller, R.; Acosta, N.J.R.; Adeyi, O.; Arnold, R.; Basu, N.; Baldé, A. B.; Bertollini, R.; Bose-O'Reilly, S.; Boufford, J. I.; Breysse, P. N.; Chiles, T.; Mahidol, C.; Coll-Seck, A.M.;, M. L.; Fobil, J.; Fuster, V.; Greenstone, M.; Haines, A.; Hanrahan, D.; Hunter, D.; Khare, M.; Krupnick, A.; Lanphear, B.; Lohani, B.; Martin, K.; Mathiasen, K. V.; McTeer, M.A.;, C.J.L.; Ndahimananjara, J.D.;, F.; Potočnik, J.; Preker, A.S.;, J.; Rockström, J.; Salinas, C.; Samson, L. D.; Sandilya, K.; Sly, P.D.;, K.R.;, A.; Stewart, R.B.;, W. A.; van Schayck, O.C.P.; Yadama, G. N.; Yumkella, K.; Zhong, M., The Lancet Commission on pollution and health. The Lancet 2017.