CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

Nytt senter for samfunnsøkonomisk energiforskning

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 23.05.2011

Et nytt forskningssenter i Oslo skal studere hvordan rammebetingelser og virkemidler påvirker energi- og klimapolitikken, og hva som skal til for å få en mer fornybar framtid.

I februar kunngjorde daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen navnene på tre nye forskningssentre for miljøvennlig energi innenfor samfunnsvitenskap (FME Samfunn). Et av disse sentrene er Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE) med Frischsenteret, en stiftelse ved Universitetet i Oslo, som vertsinstitusjon.
Dette var imidlertid ikke første gang det ble bevilget penger til opprettelsen av FME-er. De første åtte sentrene (alle teknologisentre) startet opp for to år siden som følge av økt fokus på forskning rundt fornybar energi gjennom stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk og klimaforliket i Stortinget i 2008. Men i år var det den samfunnsvitenskapelige forskningen som skulle styrkes for å kunne gi politikerne og næringslivet den kunnskap de trenger for å gjøre gode valg framover.

CREE er et senter bestående av Frischsenteret, Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og Tilburg Sustainability Center ved Universitetet i Tilburg. Hovedtyngden av forskningen vil derfor være samfunnsøkonomisk basert, men det er først når kunnskap fra økonomifaget kobles med kunnskap fra andre fag, man kan etablere et fullgodt grunnlag for energi- og klimapolitikken. Derfor samarbeider vi med Institutt for energiteknikk (IFE), SINTEF Energi og MILEN-miljøet ved Universitetet i Oslo, spesielt SUM – Senter for utvikling og miljø og Naturressursgruppa ved Juridisk fakultet. Senteret har også knyttet til seg flere brukerpartnere innen industri og forvaltning.

CREE skal samle og etablere kunnskap om hvordan institusjonelle og økonomiske ramme-betingelser påvirker energimarkedene og den teknologiske utviklingen. Senteret skal også gi et grunnlag for å utvikle nye og bedre rammebetingelser og virkemidler for å nå målene i energi- og klimapolitikken.

Forskningen blir organisert i følgende arbeidspakker:

Internasjonal klima- og energipolitikk

Det er vanskelig å etablere bindende internasjonale klimaavtaler, og det vil være viktig å studere hvordan man kan forbedre insentivene til å signere en avtale og å overholde den, både innenfor dagens klimaregime og ved alternative regimer. Videre vil vi studere hvordan man forholder seg til land som ikke deltar i en avtale, som for eksempel hvordan man kan redusere karbonlekkasje. De pågående forhandlingene viser likevel at det ikke bare er økonomiske insentiver som har betydning, men også rettferdighetsspørsmål. Disse vil derfor bli grundig drøftet i senteret.

Innovasjon og diffusjon

Prissetting av forurensende utslipp virker positivt på utviklingen av mindre utslippsintensive teknologier. Det kan imidlertid være svikt i markedene for utvikling og spredning av energi- og miljøteknologier, slik at støtte til disse vil være samfunnsøkonomisk effektivt. Et sentralt tema blir hvordan vi sikrer at denne støtten går til produkter og tjenester som har en sjanse til å lykkes i markedet, og som dermed bidrar til å senke utslippene. Vi vil også forsøke å identifisere ulike barrierer som kan hindre nye miljøvennlige teknologier i å slå igjennom. Det kan være produkter som er konkurransedyktige og foretrukket av brukere, men som likevel ikke lykkes i markedet, noe som kan skyldes begrenset rasjonalitet hos beslutningstakerne.

Regulering og marked

De omfattende reformene av regelverket for energimarkedene i de senere år har hovedsakelig hatt til hensikt å øke energieffektiviteten. Noen har likevel bidratt til mer bruk av miljøvennlig energi, for eksempel gjennom bedre samvirke mellom vannkraften i Skandinavia og vindkraft og termisk kraft i Nord-Europa. På andre områder er utviklingen av miljøvennlig energi blitt hemmet av uheldige eller mangelfulle reformer, for eksempel der vindkraft begrenses av svak infrastruktur og flaskehalser i internasjonale overføringsforbindelser. Hovedspørsmålet vil være hvordan organiseringen av energimarkedene påvirker utviklingen av miljøvennlig energi. Det er av særlig interesse å studere regulering på tvers av landegrensene, da det internasjonale regelverket er avgjørende for utnyttelsen av norske energi- og miljøressurser.

Virkemidler og deres effekt

Energi- og klimapolitikken har lenge vært karakterisert av et bredt sett av virkemidler, som for eksempel avgifter og kvoter. I tillegg kommer en rekke tilskudd, reguleringer, FoU-støtte, prisgarantier, investeringsstøtte, grønne sertifikater osv., hvor målene ofte har vært knyttet til å redusere energibruken, stimulere til bruk av mer miljøvennlig energi, framskynde spredning av ny og mer effektiv teknologi etc. Vi vil evaluere effekten av tiltakene både på teknologiutviklingen, kraftmarkedene og forbrukeratferden.

Neste generasjons modellverktøy

Selv om bruk av numeriske modeller vil være viktig i alle arbeidspakkene, har vi valgt å ha modell-utvikling som en egen arbeidspakke, da en viktig forutsetning for gode politikkanalyser er å ha et godt modellverktøy. Et felt hvor dagens modeller er svake, er utvikling og spredning av nye teknologier. Forståelse for hvordan markedsbarrierer og alternative atferdsforutsetninger kan hindre nye teknologier og sette krav til virkemiddelutformingen, er et annet felt. I arbeidet med å forbedre modellene, vil vi etablere et «modellforum», der ulike fagmiljøer møter hverandre og utveksler synspunkter, dels for å utvikle sitt eget modellverktøy og dels for å skape nytt verktøy.

Forskningen under de ulike arbeidspakkene vil være både teoretisk og anvendt, da vi ønsker å være et ledende forskningsmiljø internasjonalt, samtidig som vi ønsker vi å bidra med resultater som kan anvendes av våre brukere. Vi er nå i gang med organiseringen av CREE, men senteraktivitetene starter ikke opp før etter sommerferien.

Nytt senter for samfunnsøkonomisk energiforskning

FORHANDLER. Klimaforhandlingene viser at det ikke bare er økonomiske insentiver som har betydning, men også rettferdighetsspørsmål. Her fra forhandlingene i Cancun i desember 2010. Foto: IISD

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 3, 2011