CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

(Post)humanistiske lesetips

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 15.06.2017

Er grønn shopping skjult selvopptatthet? Er alt som eksisterer én masse? Er det på tide at plantene får sine 15 minutter? 

 

JOHN THØGERSEN: “Green Shopping: For Selfish Reasons or the Common Good?” (2011)

Du tror du er snill mot kloden, men du skjuler bare dine egosentriske hensikter, også for deg selv. Slik lyder de nyklassiske tenkernes ord. Du finner dem blant journalister, politikere og akademikere, skriver professor i økonomisk psykologi, John Thøgersen, i denne artikkelen. Selv er han uenig med dem. Vi er ikke rasjonelle aktører, skriver han. Vi er emosjonelle aktører, og vi bryr oss virkelig om kloden.

Økologisk oppførsel er som en rulletrapp; når du først har begynt å handle grønt, så stopper du ikke.

john thøgersen

Miljøvennlig oppførsel er altså ikke så opportunistisk som enkelte skal ha det til, konkluderer han i denne sammenlignende studien som har sett på øko-oppførsel og (etter)rasjonalisering i Danmark, Tyskland, Storbritannia og Italia.

Thøgersen er den første til å innrømme at folk som kjøper økologisk mat også er opptatt av egen helse, matsikkerhet, god smak og eget image, men spør samtidig: Er det tilfeldig hvem som kjøper økologisk mat eller på andre vis oppfører seg miljøvennlig? Hvilke sannheter finnes under overflaten?

Hvorfor handler folk økologisk? Vi spurte professor John Thøgersen da han besøkte CICERO 6. juni.

Thøgersen fant at folk som oppfører seg miljøvennlig faktisk er til å stole på; de har en indre motivasjon til å gjøre noe godt både for kloden generelt og for lokalt landbruk spesielt – i tillegg til å ville øke egen livskvalitet, og i tillegg til å ville markedsføre seg selv som «grønne». Og best av alt, politikere og økoprodusenter: Grønne folk er villige til å betale noen ekstra kroner for en liter økologisk melk eller en organisk bomullskjole. Det handler om etikk, ikke økonomi.

 

KAREN BARAD: Meeting the Universe Halfway: Quantum Physics and the Entanglement of Matter and Meaning (2007)

Partikkelfysiker og feminist Karen Barad sparer ikke på kruttet i denne utrolig rike boka der hun presenterer sin etiske posisjon som hun kaller agentrealisme eller agential realism. Hun hevder at all eksisterende materie, også den uten menneskehjerne eller lignende, påvirker omgivelsene sine. Barad er det jeg vil kalle en ultrarelativist, noe som gjør meg noe skeptisk: Hun ber oss glemme distinksjoner som subjekt/objekt, natur/kultur, epistemologi/ontologi og såkalte sannheter som lineær tid og individualisme. Alt som eksisterer er viklet inn hverandre, mener hun, altet er en prosess hun kaller intra-aksjon.

Det er altså ikke slik, skriver Barad, at det finnes en virkelighet der ute som vi mennesker kan observere og gjøre oss til en del av om vi vil, noe adskilt fra oss selv. «Vi» er simpelthen verden som møter seg selv, og dette har store etiske konsekvenser. Hun bruker kvantemekanikken og spesielt det fysiske fenomenet diffraksjon for å illustrere hvordan alt som eksisterer – mennesker, dyr, planter, fjell, maskiner – er med på en ustoppelig rekonfigurering av verden.

Ikke småtteri altså. Skulle noe forhindre deg fra å få lest hele boka, trenger du ikke å uroe deg; kapitlene er basert på tidligere publiserte artikler og kan dermed leses som enkeltstående arbeider. En annen fordel er at hun gjentar seg selv en del, og dermed banker inn hovedargumentet igjen og igjen: mennesket er ikke eksepsjonelt!

 

JOHN CHARLES RYAN: “Planting the Eco-Humanities? Climate Change, Poetic Narratives, and Botanical Lives” (2016)

Blomsterenga er vakker og lukter godt, men hva føler hun, hvor tilpasningsdyktig er hun og hva har dét med klimaendringer å gjøre? I denne korte, velskrevne artikkelen viser etnograf og litteraturviter John Charles Ryan at planterikets perspektiv(er) er nærmest totalt fraværende blant de ellers mangslungne klimahistoriene vi leser – i poesien, ja visst, men også i store, vellykkede kampanjer som «Keep It In the Ground»-kampanjen initiert av den britiske avisa The Guardian og i klimaforskningen generelt. Ryan ønsker å gjøre floraen like «hot» som faunaen, både når det gjelder narrativer og rettigheter, og han tror den nye disiplinen kritiske plantestudier kan gjøre susen. Først og fremst kan denne disiplinen hjelpe oss til å få opp øynene for planterikets iboende verdi, og ikke bare nytteverdien de har.

Vitenskapen tar rett og slett ikke i tilstrekkelig grad innover seg hva planter kan gjøre for klima, hevder Ryan, og viser til rollen de spiller i karbonsyklusen. Forskere ved Universitetet i København fant nylig ut, skriver han, at plantegasser kan stagge den atmosfæriske temperaturøkningen i Arktis. Til tross for sin sentrale plass i biosfæren og til tross for trusselen klimaendringer faktisk er for floraen, så opptar planter en altfor liten plass i avisenes spalter, i samtalene rundt middagsbordet, og i litteraturen (både den faglig og skjønnlitterære) om klimaendringer. Å ta plantene på alvor kan hjelpe oss å gjøre klimaproblemet mer konkret og sensorisk, forvandle det fra det abstrakte "hyperobjektet" (ref. Tim Morton) det er i dag.