CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
Stolt. Daværende statsminister Jens Stoltenberg under Oslo Climate and Forest Conference i 2010. Tre år tidligere hadde miljøbevegelsen vært en viktig aktør og pådriver for å få på plass regnskogssatsningen. Foto: Statsministerens kontor / creative commons

Stolt. Daværende statsminister Jens Stoltenberg under Oslo Climate and Forest Conference i 2010. Tre år tidligere hadde miljøbevegelsen vært en viktig aktør og pådriver for å få på plass regnskogssatsningen. Foto: Statsministerens kontor / creative commons

Regnskogssatsing på rekordtid

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 05.12.2014

Regnskog er ett av de få temaene der det er framgang i klimaforhandlingene. Det kan synes fjernt nå, men da Stoltenberg annonserte Norges regnskogsatsning på klimatoppmøtet på Bali i 2007, satte han trolig tre rekorder. Norgesrekord i størrelsen på tiltaket og i tiden det tok å vedta det politisk. Verdensrekord i størrelse på bevilgningen. Men selve initiativet kom opprinnelig fra miljøbevegelsen.

Det viser ny forskning fra CICERO Senter for klimaforskning, utført på oppdrag fra Center for Global Development (CGD), en Washington-basert tankesmie.

– Fra den dagen forslaget ble fremmet til den dagen Stoltenberg annonserte tiltaket på talerstolen på Bali tok det bare rett over to måneder. Initiativet var og er trolig norsk rekord i klimapolitikk, sier Erlend Hermansen, doktorgradsstipendiat ved CICERO Senter for klimaforskning.

Arkitektene bak forslaget var miljøorganisasjonene Norges Naturvernforbund og Regnskogsfondet. Noen måneder i forkant av Bali sendte de et brev til sentrale ministre der de argumenterte for at Norge burde satse på regnskogsbevaring i tropiske land som klimatiltak, en type tiltak som hadde vakt interesse i den internasjonale klimadebatten og klimaforhandlingene.

«Norway’s International Climate and Forest Initiative» eller NICFI som initiativet senere ble hetende, ble nærmest identisk med forslaget fra de to miljøorganisasjonene. Den eneste viktige forskjellen var at beløpet til slutt ble tre milliarder årlig i fem år, halvparten av det opprinnelige forslaget. Satsingen er nå forlenget fram til 2020.

Tabellen under viser hvor mye midler ulike land har lovet til regnskogsbevaring. Norge står helt klart i en særstilling.

 

Klimaforliket viktig årsak

Norge ville neppe bevilget midler i denne størrelsesordenen så raskt hvis det ikke hadde vært for det politiske spillet rundt klimaforliket.

– Da opposisjonen i 2007 bestemte seg for å utfordre den rød-grønne regjeringen til å inngå et klimaforlik satte de i gang en klimapolitisk budkrig som regjeringen ikke kunne tillate seg å tape dersom de ville ha integritet i klimapolitikken. Resultatet ble at Norge ble det globale foregangslandet når det gjaldt støtte til klimatiltak i regnskogen, sier Sjur Kasa, professor ved Høgskolen i Hedmark.

– Regnskogssatsningen kan sies å være den viktigste norske klimasatsingen, spesielt nå som Mongstad nærmest er lagt død, sier Kasa.

Naturvernforbundet var også en viktig aktør og pådriver for klimaforliket, og diskusjonene rundt klimaforliket skapte i sin tur et unikt mulighetsvindu for regnskogssatsningen. En annen viktig årsak til at regnskogsforslaget vakte gjenklang hos politikerne var at det passet perfekt inn i det norske klimapolitiske landskapet; initiativet kunne åpne for store og kostnadseffektive utslippskutt i utlandet.

Klimaåret 2007

Timingen var heller ikke tilfeldig. Både nordmenns fokus på klimaspørsmålet og dekningen av klimasaken i mediene nådde en topp dette året. Viktige årsaker var at FNs klimapanel slapp sin fjerde hovedrapport utover året, og vi fikk en het politisk debatt om Stortingsmeldingen om klima (som til slutt resulterte i klimaforliket). I tillegg ble klimapanelet og Al Gore tildelt Nobels fredspris.

– Regnskogssatsningen ble lansert på en pressekonferanse i Oslo en søndag mens klimakonferansen på Bali pågikk. Dagen etter mottok FNs klimapanel og Al Gore fredsprisen, og rett etter det dro Stoltenberg til Bali. Timingen var slik ikke særlig tilfeldig, sier Hermansen.

Funnene ble publisert 3. desember i et fagfellevurdert working paper hos Center for Global Development, (CGD) som jobber med globale utviklingsspørsmål. Les også bloggen Norway's "Rainforest Billions": How did the Stars Align?