CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
hvordan kommer vi oss ut av karbonøkonomiens jerngrep? kan vi lære noe fra avskaffelsen av slaveriet og omstillingen som fulgte med? foto: elycefeliz @ flickr / video: monica bjermeland/cicero

hvordan kommer vi oss ut av karbonøkonomiens jerngrep? kan vi lære noe fra avskaffelsen av slaveriet og omstillingen som fulgte med? foto: elycefeliz @ flickr / video: monica bjermeland/cicero

Ut av karbonets jerngrep

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 16.02.2017

Kan vi avskaffe karbonøkonomien slik vi avskaffet slaveriet?

Kull, olje og gass er i dag det som driver fabrikkene, som produserer tingene våre, som kjøpes og selges på den globale markedsplassen, som utgjør den globale økonomien. Dette har verden nå drevet med i omtrent 250 år. Vi er mennesker av den industrielle tidsalderen, av den antropocene geologiske epoken. Dette er vår verden.

Kan vi forestille oss en helt annerledes verden? Og hvordan kan et slikt gigantisk systemskifte skje?

Ifølge historiker Richard Huzzey fra universitetet i Durham i Storbritannia har menneskeheten stått overfor en lignende situasjon før: Da de første begynte å snakke om å legge ned slavehandelen og slaveøkonomien (se video under).

De første som tok til orde for å legge ned slavehandelen visste lite om hvordan dette ville forandre verden - like lite som vi i dag vet hvordan en verden ikke drevet av fossile brensler kommer til å se ut. Men noen ganger tvinger verdiene våre oss til å ta sjansen på en ny verden.

– Én av grunnene til at det nyttig å snakke om slaveri i sammenheng med klimaendringene, er ikke fordi det er direkte paralleller mellom dem, ikke fordi det er nøyaktig de samme moralske dilemmaene vi står overfor, men fordi sammenstillingen kan hjelpe oss å tenke klart om de forskjellige måtene store samfunnsendringer skjer på, sier Huzzey.

Sammenstillingen klima/slaveri kan hjelpe oss å tenke klart om de forskjellige måtene store samfunnsendringer skjer på.

richard huzzey

Det interessante, ifølge Huzzey, er hvordan verden gikk fra å se på slaveriet som noe som var naturlig til situasjonen vi har i dag, der de fleste av oss ser på det som totalt forkastelig. Nå støtter vi FNs menneskerettigheter. Alle verdens land har forbudt slaveriet.

Han peker på rollen antislaveribevegelsene i Storbritannia spilte i å endre befolkningens tanker om nasjonale interesser og verdier. Blant disse bevegelsene var det ikke nødvendigvis enighet om hva konsekvensene av å forby slaveri ville bli.

Noen mente at avskaffelsen ville bli lønnsom for samfunnet og at de bare var blitt lurt til å tro noe annet fram til nå; andre mente at avskaffelse ville medføre reelle offer.

Men at noen ting i livet er viktigere enn profitt.