CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
giftlokket. forurenset luft legger seg som et lokk over bergen i 2010. (Foto omhelland/flickr)

giftlokket. forurenset luft legger seg som et lokk over bergen i 2010. (Foto omhelland/flickr)

Livsfarlig luft kan redde klima

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 26.04.2015

Giftig luft tar livet av over tusen nordmenn, 400 000 europeere og nesten 500 000 kinesere hvert år. – Luftforurensning er nå den sterkeste driveren for utslippskutt i flere av verdens store utslippsland, sier CICERO-forsker Guri Bang.

Klimaendringer er fremdeles en fjern og abstrakt størrelse for nordmenn og europeere flest. Lokal luftforurensing, derimot, kan byfolk over hele kloden lukte, se og kjenne i lungene.

Dårlig uteluft er det miljøproblemet som utgjør størst helserisiko for europeere. Det europeiske miljøbyrået (EEA) estimerte i fjor at luftforurensning var årsaken til 400 000 tilfeller av for tidlig død i 2011.

Helse trumfer klima

Folk flest mener at lokale, presserende forurensningsproblemer er mye viktigere å ta tak i enn klima. Det viser ny forskning utført av et CICERO-ledet forskningssenter som ser på hva som driver utslippskutt i verdens syv utslippsverstinger; EU, USA, Japan, Kina, India, Russland og Brasil.

Økonomer og naturvitere ved CICERO har sagt dette i en årrekke, og nå stemmer statsviterne også i: Folk er mer opptatt av helse enn av klima. Men hvorfor?

– Luftforurensning og andre lokale miljøproblemer har en effekt her og nå, vi kjenner det på kroppen. Derfor har miljøtiltak større politisk gjennomslagskraft enn langsiktige klimaproblemer, sier Guri Bang, forsker ved CICERO og redaktør for boken forskningsresultatene publiseres i.

Hun mener dette er et klart signal til politikerne.

– Politikere i alle land må ta hensyn til og respondere på slike signaler fra befolkningen, både i demokratier og ikke-demokratier, sier hun.

For eksempel spiller luftforurensning og annen lokal forurensning en stadig viktigere rolle for utslippskutt i Kina, USA og EU.

– Den tunge smogen i Beijing har ført til økende protester fra befolkningen. Dette har lagt et stort press på Kinas ledere til å sette i verk tiltak for å bedre situasjonen. Det mest effektive tiltaket er å erstatte kull som energikilde i strømproduksjonen. Faktisk er det slik at luftforurensningstiltak nå er den største driveren for å få ned klimagassutslippene i Kina, sier Bang.

Behov for koordinering i EU

I USA har Obama-administrasjonen innført en rekke reguleringer for å begrense helseskadelige utslipp fra kullkraftverk, og i kombinasjon med skifergassrevolusjonen som har ført til tilgang på billig naturgass har disse reguleringene gjort det lønnsomt å erstatte gamle kullkraftverk med gasskraftverk som slipper ut både mindre CO2 og mindre luftforurensning.

– Som et resultat har USA kuttet sine klimagassutslipp relativt mye de siste fem årene, sier Guri Bang, som har fulgt amerikansk klima- og energi politikk tett i 15 år.

Også i EU er luftforurensning et problem som fortsatt skaper bekymring om helse- og miljøskade, til tross for at EU har gjort mye for å redusere utslippene.

Eurobarometer viser at luftkvalitet er blant de sakene som bekymrer EU-borgerne mest. I mange EU-land er tiltakene for å redusere klimautslipp og luftforurensning utviklet og iverksatt av ulike institusjoner, derfor blir sammenhengen mellom dem oversett. Ettersom klimagassutslipp og luftforurensning kommer fra samme kilder, vil en koordinert EU-strategi være mer effektiv, konkluderer en rapport fra EU-kommisjonen.

Norge bryter luftkvalitetsmål

Men det er ikke bare utslippsverstingene som sliter med helsen. Også i Norden forårsaker partikkelforurensning over 9000 for tidlige dødsfall hvert eneste år, deriblant 1500 nordmenn.

Her til lands kommer forurensningen først og fremst fra trafikken og fra vedovner. Særlig er det eksos fra dieselmotorer som bidrar til økt lokal forurensning ute. Enkelte dager og uker er luftproblemet så stort i norske byer og tettsteder at folk med lungeproblemer blir bedt om å holde seg hjemme.

Norge har, som EU, satt nasjonale mål om å redusere lokal luftforurensning slik at helsen vår ikke skades, men målene overskrides i de fleste større byer og tettsteder. Og problemet kommer til å forverre seg de neste fem årene.

En fersk tiltaksutredning for Oslo og Bærum viser at antall personer som eksponeres for nitrogendioksid over de nasjonale grenseverdiene, ligger vesentlig høyere nå enn i forrige tiltaksutredning fra 2011. Utslippene må reduseres med 50 til 60 prosent for å unngå helseskade. For å klare dette i årene fram mot 2020, må politikerne redusere trafikken med 20 prosent og null- og lavutslippskjøretøy innfases raskt.

Men gjør de det? Er det like lett å vinne politisk gehør for luftforbedringstiltak her som i Kina?

Tverrpolitisk vilje for tiltak også i Norge

Astma- og allergiforbundet er i alle fall mer optimistiske enn de har vært på et par tiår.

– I dag er det lett å få gehør hos politikerne, men det har vært en lang kamp. Lenge var CO2 deres eneste fokus. Partiklene som påvirker enkeltpersoners folkehelse i lokalmiljøet ble nedprioritert, sier Anne Elisabeth Eriksrud, konstituert generalsekretær i Astma- og allergiforbundet.

Forbundet har jobbet med å forbedre utendørs luftkvalitet siden tidlig på 1990-tallet. Arbeidet fikk en alvorlig knekk i 2006 da den rødgrønne regjeringen bestemte seg for å favorisere dieselbilen som «klimabil». Så kom nye fakta på bordet og en retrett ble satt i gang ved framleggelsen av statsbudsjettet i 2011. De blå-blå rydder opp videre.

– Nå opplever vi klart en tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres for å bedre luftkvaliteten i norske byer, både blant lokalpolitikere og stortingspolitikere. Før snakket politikerne om at vi måtte ofre miljøet for klima, nå er holdningen mer at lokale miljøtiltak også er bra for klima. Vinden har snudd, sier Eriksrud.

Og ikke nok med det: Færre og mer saktegående biler i byene er like bra for lommeboka som for lungene. CICERO har studert sammenhengen mellom klima og helse helt fra instituttet ble opprettet for 25 år siden. Studiene våre viser at helsegevinsten av klimatiltak langt overstiger kostnadene, og at vi derfor bør se klimatiltak og lokale miljøtiltak i sammenheng.