CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
MELKØYA, hammerfest. ( FOTO: JOAKIM ALEKSANDER MATHISEN / CREATIVE COMMONS)

MELKØYA, hammerfest. ( FOTO: JOAKIM ALEKSANDER MATHISEN / CREATIVE COMMONS)

Stans for norsk gass fra 2050

Nyheter - Nytt fra CICERO

Publisert 28.04.2015

Det blir lite rom for norsk gass etter 2050, om vi skal være realistiske.

Fossilindustrien og regjeringer som tjener på utvinning av fossile brensler, snakker ofte om den rosenrøde fremtiden sin. Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel brukes ofte for å legitimere slike argumenter. Funnene til både IEA og klimapanelet er imidlertid mye mer nyansert.

IEAs årlige rapport World Energy Outlook bruker én modell og tre scenarioer. Analysen deres stopper i 2040. I realiteten avhenger den fossile fremtiden av hva som skjer etter 2040.

FNs klimapanel bruker 31 modeller for å lage 1184 scenarioer som går frem til 2100. Klimapanelet tilbyr en mye større variasjon modeller og scenarioer, noe som gir en bedre, men heller ikke fullt ut realistisk, analyse av fremtiden til fossile brensler.

Faktum er at fremtiden til fossile brensler avhenger av en håndfull vesentlige premisser.

Både IEA og klimapanelet bruker stiliserte modeller av det globale energisystemet i analysene sine. I slike stiliserte modeller endte gjerne klimatoppmøtet i København i 2009 med en sterk global klimaavtale, Stoltenbergs månelanding initierte en ambisiøs, global ekspansjon av karbonfangst og -lagring og fossile selskaper nedskalerte virksomheten i raskt tempo.

I stiliserte modeller er det mulig å finne opp nye teknologier. Teknologier for «negative utslipp», som karbonnøytral bioenergi med karbonfangst og -lagring, kan for eksempel viske ut fortidens klimagassutslipp som ved et trylleslag. Hokuspokus, og all fortidens menneskeskapte karbonutslipp er hentet ut fra atmosfæren.

Når vi forskere bruker stiliserte modeller for å lage fremtidsscenarioer, finner vi plass til fossile brensler også i fremtiden, dog ganske begrenset med plass. Klimapanelets kostnadseffektive scenarioer, som holder seg innenfor en togradersverden, viser at vi likevel trolig vil måtte redusere fossilbruken vår med 90 prosent innen 2100 – sammenlignet med et scenario der vi fortsetter å slippe ut som i dag. I dette scenarioet vil vi måtte kutte 75 prosent av gassbruken vår i løpet av århundret.

Så, til den virkelige verden, den utenfor modellene våre og utenfor magien: København-møtet feilet, Stoltenbergs månelanding krasjet, fossile selskaper fortsetter å øke aktiviteten sin og teknologier for negative utslipp finnes ikke.

Vi kan ikke få alt. Ikke engang norsk gass

Glen peters, cicero

Når klimapanelet lager mer realistiske representasjoner av kloden i klimamodeller, ser fremtiden for fossile brensler veldig annerledes ut. Den aller viktigste forutsetningen for fremtidig bruk av fossile brensler i disse scenarioene, er nemlig negative utslipp.

I alle de optimistiske scenarioene til FNs klimapanel, altså de konsistente med togradersmålet, er bruken av negative utslipp omfattende mot slutten av århundret. Negative utslipp er nødvendig til og med i en verden der vi reduserer fossilbruken vår med 90 prosent.

Uten negative utslipp, må bruken av fossile brensler fases ut hurtig, i de fleste scenarioer før midten av dette århundret.

Hva med å droppe togradersmålet, og peile oss inn mot tre grader? Selv det gir lite lindring. Skal vi stabilisere klimasystemet, må vi kutte utslippene til nesten null. Uten negative utslipp, må fremtidens globale energisystem basere seg fullt og helt på karbonnøytral bioenergi, solenergi, kjernekraft, vann- og vindkraft.

Å satse på norsk gass i en togradersverden, er samtidig å tro på verdensomspennende distribusjon av teknologier som trekker karbon ut fra atmosfæren – eller å håpe på at togradersmålet droppes.

IEA avslutter analysen sin i 2040. Det er bra for fossilindustriens fremtid.

FNs klimapanel forventer storskala bruk av negative utslippsteknologier. Det er også bra for fossilindustrien.

Tar vi derimot inn over oss de begrensningene den virkelige verden faktisk har, står vi igjen med lite rom for fossile brensler etter 2050.

Vi kan ikke få alt. Ikke engang norsk gass.

Andre kilder

Våre prosjekter