Spør en klimaforsker

Spørsmål: Hvilke ulemper ser du for deg innenfor CO₂-håndteringen vi nå planlegger å utføre, f.eks lagringen under vanngrunnen?

 

Svar: Så lenge vi snakker om lagring under havbunnen ser jeg ingen vesentlige ulemper ved selve lagringen. Men fjerningen av CO₂ ved kilden (med sikte på lagring) krever mye energi og koster derfor også mye med dagens teknologi. Skulle det forekomme lekkasje fra reservoaret svekker det selvsagt verdien av lagringen som klimatiltak.

• FNs klimapanel gransker CO₂-lagring
• IPCC-rapport om fanging og lagring av CO₂

Likegyldig hvor CO₂ slippes ut?

Spørsmål: Er det slik at det er like ille samme hvor CO₂ blir frigjort?

Svar: Ja, de menneskeskapte CO₂-utslippene har en lang oppholdstid i atmosfæren, slik at utslippene blir jevnt fordelt på kloden. Derfor betyr det ikke noe hvor utslippene finner sted. Etter 100 år vil fortsatt 35% av et utslipp av CO₂ være igjen i atmosfæren.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 28. september 2007)

Er el-biler miljøvennlige?

Spørsmål: El-biler i Norge blir prioritert og får avgiftslettelser, kan bruke kollektivfelt, får gratis parkering mm. Jeg lurer på om dette utifra et miljø synspunkt er lønnsomt eller om dette er nok et eksempel på et område der både miljøorganisasjoner, politikere og miljøbeviste mennesker blir lurt.

Man må regne at elkraften til driften produseres av kullkrafverk i Danmark siden vi pt er netto kraftimportører, kraften skal sendes fra Danmark til forbruker og batteriene er mulig miljøbomber.Jeg lurer på hvoran regnestykket blir i forhold til CO₂ utslipp mellom en elbil og en tilsvarende bensinbil, dvs en meget svak bensin motor i en meget lett bil som kanskeje bruker 0,2 l pr mil. Jeg regner med at regnestykket også kan gjøres tilsvarende med en hydrogenmotor. Jeg er selvsagt klar over at en elmotor er bra i forhold til lokale utslipp, men jeg har ikke følelsen av at dette er argumentet for å gi el-blen avgiftslettelser etc.

Svar: Ifølge SFT kan en liten el-bil bruke 1,5 kWh per mil. Om vi regner et gjennomsnittlig utslipp fra produksjon av kraft fra kull i Danmark på 555 g CO₂/KWh så får vi 0.8 kg per mil. Om du antar gjennomsnittlig utslipp fra kraftproduksjon i EU-25 (369.4 g CO₂/KWh) så får vi 0.5 kg per mil.

Men konklusjonen er jo veldig avhengig av antagelsen om at en tilsvarende bensinbil bruker 0.2 liter per mil. I SFT-artikkelen jeg viser til så antar de det dobbelte. Som du skriver er el-bil uansett bra når det gjelder lokale utslipp og støy i tillegg til at CO₂-utslippet er lavt i forhold til de fleste personbilene på norske veier.
(Svar av Kristin Rypdal, 10. september 2007)

Personlig CO₂-regnskap

Spørsmål: Jeg sender av og til penger til Jødisk  Nasjonalfond slik at de kan plante trær i Israel og på den måten gjøre ørkenområder fruktbare ved hjelp av skogplanting. Dette gjør jeg utfra ønsket om å gjenerobre ørkenen og skape nytt liv der det før var tørt og dødt. Israel er de eneste landet jeg vet om som driver et velorganisert og effektivt arbeid for drive ørkenen tilbake.

I den senere tid har så CO₂-problematikken blitt veldig aktuell, og den har blitt en ny og motiverende faktor for meg. Det er ikke allverdens jeg som den lille mann kan gjøre, men jeg kan plante trær. Eller iallefall sende penger til treplanting, siden nå ørkenen er så langt borte. Mitt spørsmål er dette: Hvor mye CO₂ produserer jeg som gjennomsnittsnordmann i løpet av livet, og hvor mange trær må jeg plante for å nullstille mitt (og for den del konas) personlige CO₂-regnskap?

Svar: Det er ikke helt rett frem å regne ut ditt personlige CO₂-regnskap. Da må vi regne med ikke bare utslippet fra det du reiser og fra oppvarming av boligen din, men også det som er sluppet ut ved produksjon av maten du spiser og de varene du forbruker gjennom hele livet. Åpenbart vil dette utslippe variere mye fra person til person.

Vi har heller ikke noen gode tall på hvor mye utslipp gjennomsnittsnordmannen forårsaker. Lavutslippsutvalget gjorde et overslag som viste at "Nordmenns fotavtrykk" er ca 11 tonn CO₂-ekvivalenter per person per år. Om vi regner med en levealder på 75 år så blir dette 825 tonn per person.

Jeg tør ikke si hvor mye trær i Israel spesifikt binder. Dette kommer veldig an på hvor store trærne er og hvor mye som bindes i jorda. Også for norske trær vil dette kunne variere mye. Et gjennomsnittlig stort tre vil grovt regnet binde 0.7 tonn CO₂ (dette kun i stamme). Du må altså plante mange trær for å oppveie utslippet gjennom hele livet. Treplanting kan også hindre karbontap ved erosjon slik at den totale gevinsten av planting blir enda større.
(Svar av Kristin Rypdal, 10. september 2007)

CO₂-kvoter i regnskogen

Spørsmål: Lurer på om dere har utregninger på hvor mye CO₂ som opptas pr. m2 bevart regnskog? Evt. Hvor mange trær må plantes for å binde 1 kg. CO₂?

Svar: Spørsmålet ditt er ikke helt entydig. Skogen tar opp mest CO₂ når den vokser. Når den er utvokst vil den antagelig (men ikke sikkert) være i balanse helt til skogen blir hugd, brenner eller råtner. Men bevaring av regnskogen hindrer utslipp av CO₂ og planting av trær resulterer i netto opptak av CO₂ fra atmosfæren.

IPCC regner at ca. 300 tonn masse (ca 150 tonn C) lagres per hektar i tropisk regnskog tilsvarende 550 tonn CO₂. Karbon i jord og røtter kommer i tillegg. (1 hektar = 10 000 m²)
(Svar av Kristin Rypdal, 10. september 2007)

Klimakrise i Norge?

Spørsmål: Man hører ofte i aviser og Tv at det er klima krise både globalt og lokalt - her i Norge.Jeg lurer på om dere kunne ha nyansert litt mere hva dere legger i klima krisen her i Norge. Vi vet at ca 60% av all energi vi forbruker i Norge kommer fra vannkraft- sett i ett stort perspektiv så er vel ikke det så veldig miljø syndig sammliknet med kull utslipp i Kina og andre miljø syndere. Da vi vet at vannkraft er en fornybar energi kilde. Så hvor trykker skoen for hos her i Norge ? Og et siste lite og konkret spørsmål: Norge produserer 2400 TwH pr år om jeg ikke husker feil, men vi bruker bare 10% av dette til eget forbruk- resten eksporterer vi. Hvordan  produserer vi all denne energien / de 2400 Twh. ( Vet at 60 % av de 230 Twh bir produsert fra vannkraft)

Svar: Klimakrise, ja hva er nå det? Jeg tror fort vi kan bli enige om at vi ikke har noen klimakrise her i Norge i dag. I den grad vi skal snakke om krise er det derfor snakk om muligheten for framtidig krise. De effektene vi venter som følge av klimaendringer er temperaturøkninger, særlig der vi har lave temperaturer (om natten, om vinteren, langt nord). Snøforholdene blir vanskeligere om vinteren flere steder. Vi får mer nedbør i våte strøk ('Bergen under vann'), men flere skred og ras som følge. Arter i høye fjellstrøk blir truet (Fjellrev) og enkelte andre økosystemer kan få problemer med å tilpasse seg nye vilkår. Dagens fiskesorter forflytter seg nord- og vestover, og nye, ofte mindre verdifulle, kommer til.

Dette er alle ubehaglige effekter. Noen positive effekter kan vi også få (lenger vekstsesong, mindresnømåking, etc.). Hvor skadelige dette blir i sum avhenger av hvor sårbare lokalsamfunnene er. Den viktigste effekten av klimaendringer i Norge er likevel sannsynligvis knyttet til sosial konflikt og uro i det internasjonale samfunnet.

Milliarder av mennesker vil etterhvert bli negativt berørt av klimaendringer globalt og vil bli tvunget til å flytte på seg. Norge kan med sin velstand og beskyttete tilværelse bli et fristende mål for mange.

I den grad man skal snakke om krise vil jeg likevel til syvende og sist knytte dette til vår manglende evne til å handle (redusere utslipp) i lys av stadig økende og sikrere informasjon om de skadelige globale effektene av klimaendringer. Så langt tyder dette på at vi ikke er i stand til å håndtere kommende klimaendringer på noen god måte.

Det er videre riktig som du sier at mesteparten av vår energibruk er basert på utslippsfri, fornybar energi. Likevel er våre utslipp, målt per innbygger, ikke spesielt lave. Det skyldes to forhold: Vi har mye kraftkrevende industri med høye utslipp (aluminiumsverk, ferrosilisium, kjemisk industri, osv.), og vi har en stor petroleumssektor. Samlet har vi utslipp på om lag 12 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger. Dette er ca. 3 ganger høyere enn gjennomsnittlige utslipp i den fattige delen av verdem som har 80 prosent av jordens befolkning og høyere enn de fleste europeiske land. Ut fra et perspektiv om at alle har lik rett til å slippe ut klimagasser, så er det klart at vi må redusere mye, også i Norge.

Endelig, av de ca. 2750 TWh energi vi produserer er det aller meste (ca. 2400 TWh) olje og gass fra petroleumssektoren.
(Svar av Knut H. Alfsen, 6. september 2007)

Karbonkretsløp

Spørsmål: Hvor mye CO² på jorden er menneske skapt og hvor mye er fra naturen selv?

Hvor mye CO₂ slippes ut ved forråtnelse av planter og fra verdenshavene?

Svar: Jeg har ingen konkrete tall, men kan anbefale Technical Summary kapittel TS.2.1.1 fra IPCC 2007 (pdf).

Nå er det slik at i naturen er det et karbonkretsløp. Planter tar opp i seg CO₂ og slipper ut oksygen gjennom fotosyntesen, og når planter råtner frigjøres CO₂. Havet tar også opp CO₂, men de gir fra seg CO₂ også. Det er altså et kretsløp for karbon på jorda, med både opptak og frigjøring av CO₂.

De menneskeskapte CO₂ utslippene inngår ikke i det naturlige kretsløpet fordi utslippene i hovedsak kommer fra forbrenning av fossile brensler (olje, kull, gass), altså karbon som har blitt lagret i geologiske formasjoner i millioner av år. Naturen klarer ikke å ta opp i seg alt ekstra CO₂ som naturen da får tilført. Dette fører til at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren øker. Les mer om dette i Tecnical Summary fra IPCC 2007. Her finnes det også tall.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie 29. august 2007)

Hvor store reduksjoner for å være bærekraftig?

Spørsmål: De fleste partier og land har programfestet en bærekraftig utvikling, uten at dette er konkretisert og tallfestet. Ut fra tidligere svar her har jeg notert at Bærekraft når det gjelder temperaturstigning (i CO₂-ekvivalenter) blir ansett som å være under 2 grader (som vil være en farlig utvikling), og for å få til dette må verden i gjennomsnitt redusere med 87.5% fra 1990-nivå, dvs. fra 8 mia tonn til 1 mia tonn Carbon per år. Dessuten ligger Norge litt over dobbelt så høyt som verdensgjennomsnittet.

Svar: Hvor store klimaendringer vi kan tillate kan knyttes både til bærekraftig utvikling, og mer spesifikt til målet for FNs klimakonvensjon: å unngå farlig menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Hva som er bærekraftig, eller hva som er en farlig påvirkning, er både et vitenskapelig spørsmål og et verdispørsmål. Som du skriver er det mange som mener at vi burde begrense gjennomsnittlig global temperaturstigning til maksimalt to grader over før-industrielt nivå. Dette har vi skrevet om blant annet i Cicerone-artikkelen Langsiktige klimamål.

Når det gjelder hva som må til for å nå et slikt mål, er også det noe CICERO har arbeidet med. Dersom vi skal ha en 50 prosent sjanse til å nå et mål om maksimalt to grader temperaturstigning, må vi kutte globale utslipp med 80 prosent innen 2050 sammenlignet med utslippene i år 2000.

Rike land slipper i dag ut langt mer klimagasser per innbygger enn fattige land. Hvis vi skal redusere globale utslipp med 80 prosent, og utslippene per innbygger skal bli like i alle land, må rike land kutte utslippene med

93 prosent i snitt sammenlignet med år 2000. Dette er imidlertid bare et av mange prinsipp for hvordan utslippsreduksjonene kan fordeles. Kuttene trenger heller ikke være oppad begrenset til 100%. Det kan også tenkes at rike land som Norge, i tilegg til å redusere egne utslipp betydelig, betaler for enda større utslippsreduksjoner i fattige land.

Hvilke prinsipper som burde ligge til grunn for fordelingen av utslippsreduksjoner er et verdispørsmål og et politisk forhandlingsspørsmål.

Vår rolle som forskere er å svare på spørsmål som hvor mye vi må kutte utslippene for å nå et gitt mål, eller hva et gitt rettferdighetsprinsipp vil innebære av utslippskutt for ulike land. Svaret på spørsmålet om Norge må kutte utslippene med 94 prosent fra 1990-nivå for å være bærekraftig er derfor at dette i det minste er i samsvar med hvor store utslipsskutt som kreves dersom alle skal ha en lik rett til å slippe ut klimagasser, og vi skal ha en rimelig sjanse til å unngå 2 grader temperaturøkning. Dersom vi legger andre prinsipper eller mål til grunn vil svaret være et annet.
(Svar av Steffen Kallbekken, 30. juli 2007)

Korleis bereikne 1 tonn CO₂?

Spørsmål: Korleis bereikne 1 tonn CO₂? CO₂ er jo ein gass..

Svar: En gass er ikke vektløs: vekten er summen av atomvektene til ett atom karbon og to atomer oksygen multiplisert med antall molekyler.

I praksis, f.eks. i kvotesystemet så kan man beregne utslippet av CO₂ fra forbruket av kull, olje eller gass og karboninnholdet i disse brenselene. F.eks. vil forbenning av 1 tonn fyringsolje gi utslipp av ca 3.17 tonn CO₂.
(Svar av Kristin Rypdal, 23. juli 2007)

IPCCs sannsynligheter

Spørsmål: Hva betyr sannsynlighetene til IPCC? Representerer de forskernes følelser eller ligger det en metodikk til grunn? Dette er åpenbart et grunnleggende spørsmål. Jeg kan også hevde at jeg er 90 % sikker på at klimatrusselen er overdrevet, men hva betyr det?

Svar: IPCC skiller mellom ulike typer usikkerhet, og bruker ulike metoder for å anslå sannsynligheter for hver av disse typene:

Tallusikkerhet gjelder der observasjoner mangler eller viktige faktorer er dårlig kjent. I disse tilfellene kan statistiske metoder, samt sammenligninger mellom modeller og faktiske observasjoner, brukes til å beregne usikkerheten.

Strukturell usikkerhet gjelder der modellene er ufullstendige, det er uenighet om hvordan modellene skal utformes, eller der viktige prosesser er utelatt fra modellene. For å anslå slik usikkerhet sammenligner IPCCC modeller med faktiske observasjoner, vurderer hvor godt utviklet vitenskapen er på dette feltet - og om forklaringene er basert på grunnleggende teorier som har blitt testet på andre felt.

Uforutsigbarhet er atferd som det er vanskelig eller umulig å forutsi, slik som utviklingen av politiske systemer eller komplekse systemer. For å anslå slik usikkerhet bruker IPCC blant annet scenarier for mulige utfall, slik som utslippsscenariene (SRES), og ekspertmeninger.
(Svar av Steffen Kallbekken, 10. juli 2007)

Forskjellen på Bush og Schwarzenegger i klimapolitikken

Spørsmål: Hvorfor er klimapolitikken til Bush og Schwarzenegger så forskjellige?

Svar: Jeg vil peke på to hovedgrunner til forskjellene mellom Bush og Schwarzeneggeri klimapolitikken: folkeopinionen og naurressurser. California er en svært stor stat, og en viktig del av den amerikanske økonomien. For en stor del er Californias økonomi drevet av landbruk. Staten leverer frukt, vin og grønnsaker til resten av landet (og verden), og på grunn av det gode klimaet i California er vekstsesongen svært lang. Rimelig nok er derfor befolkningen der bekymret for hva endringer i klimaet kan medføre. I tillegg har California noen av de vakreste naturområdene i USA, som f.eks. Yosemite. Befolkningen har, i følge meningsmålinger, siden 1970-tallet vært konsekvent opptatt av miljøspørsmål, og det har ført til at politikerne som blir valgt der har hatt en grønn profil. California har vært en leder i miljøpolitikken på flere områder, ved bl.a. å innføre standarder for vann- og luftkvalitet og blyfri bensin før andre stater i USA. På grunn av dette har California fått en rolle som pådriver i miljøpolitikken i USA. Dette er noe politikerne i California må ta hensyn til, man blir rett og slett ikke valgt eller gjenvalgt på delstatsnivå hvis man ikke har en grønn profil. Eksempelvis har Schwarzenegger og begge senatorer (Boxer og Feinstein) et svært godt rulleblad i miljøsaker.

I den amerikanske økonomien som helhet er det andre typer naturressurser som er viktigere enn landbruk. Spesielt energiressurser som olje, kull og naturgass. Disse er viktige energibærere: 97% av all transport avhenger av olje, 50% av elektrisitet produseres fra kull. I over halvparten av delstatene i USA er disse industriene drivere av økonomien og arbeidsmarkedet, noe som gir dem stor påvirkningskraft politisk. Som overalt ellers i verden er dette en avgjørende faktor for utformingen av klimapolitikken, og det har vært og er fortsatt en årsak til at Bush har vært motvillig til å innføre tiltak som kan virke negativt økonomisk på disse industriene. I tillegg er opinionen i USA annerledes enn i California. Helt til ganske nylig har amerikanerne vært skeptiske til at klimaendringene er menneskeskapte, og har vært forholdsvis lite bekymret for konsekvensene. I løpet av det siste året har dette endret seg noe, slik at amerikanerne nå er mindre skeptiske og ønsker seg en mer aktiv klimapolitikk på føderalt nivå. Kongressen har tatt utfordringen, og diskuterer nå alternativer for en mer ambisiøs klimapolitikk.
(Svar av Guri Bang, 28. juni 2007)

Her er et par lenker til nettsaker fra CICEROs hjemmeside om USAs klimapolitikk hvis du ønsker å vite mer:

• Markant skifte i klimadebatten i USA
• Energisikkerhet preger klimadebatten i USA

Er jernbane miljøvennlig?

Spørsmål: Vannkraft representerer ein liten del av tilgjengelig elektrisk kraft. Meir blir produsert av fossilt brensel. Brukar vi elektrisk kraft til transport (jernbane) må vi auke importen av kolfyrt kraft, alternativt redusere eksport av vannkraft. Dvs elektrifisering av transport er ikkje nødvendigvis ein god ide. Dersom gassdrivne lastebilar kan transportere gods meir energieffektivt enn elektrisk jernbane, er det vel lastebilen vi må satse på?

Svar: Det er riktig det du skriver at det er viktig å se på vannkraft som en begrenset ressurs. I dag er er det slik at om vi bruker mer enn vi produserer så må vi importere kraft som er basert på fossile brensel og da er elektrisitet slettes ikke karbonnøytral. Men det er faktisk slik at jernbane uansett er en veldig energieffektiv transportform (selvfølgelig forutsatt at kapasiteten utnyttes effektivt).

SSB har beregnet at en lastebils energiforbruk er 2.2 MJ per tonnkm, dieseljernbane 0.83 MJ per tonnkm og elektrisk jernbane 0.39 MJ per tonnkm.

Et annet poeng er at i fremtiden så vil Norge og andre land trolig produsere mer kraft basert på vind og kraftverk med CO₂-fangst og -lagring.
(Svar av Kristin Rypdal, 28. juni 2007)

Helseproblemer i Kina på grunn av CO₂-utslipp?

Spørsmål: Er det slik å forstå at det er en direkte sammenheng mellom økt CO₂-innhold i luften og f.eks. bronkitten som omtales i forbindelse med helseproblemene hos kineserne?

Svar: CO₂ er ikke farlig for folks helse. Det finnes helt naturlig i store mengder i den luften vi puster inn og i enda større mengder når vi puster ut. Men, når f.eks kineserne forbrenner kull gjør de det ofte på en svært lite effektiv måte. Det vil si at de må bruke mye mer kull for å lage samme mengde elektrisitet eller varme enn i et moderne anlegg, og at de slipper ut store mengder SO2 som vi kjenner fra sur nedbør problematikken og svevestøv. Både svevestøv og SO2 er helseskadelig og dette har en sammenheng med f.eks. bronkitten som du har sett omtalt.

Det betyr at ved overgang til mer moderne teknologi øker energieffektivitete, dvs. at de trenger mindre kull til å produsere samme mengde varme/elektrisitet som igjen gir reduksjon i CO₂ utslipp. Samtidig vil de oppnå med en bedre forbrenning at utslipp av svevestøv og SO2 reduseres. Poenget er at med en effektivisering oppnår man en reduksjon i CO₂ utslipp OG en helsegevinst, men helsegevinsten er ikke direkte koblet til CO₂ mengden i luften, men snarere til reduksjon av andre utslipp som er helseskadelige.

Dette er problemstillinger som vi ved CICERO jobber ganske mye med, også overfor Kina. Som du påpeker så er det lettere å skape engasjement når det har direkte innvirkning på folks helse, og denne måten å tenke på har gjort kineserne interessert i å motta teknologioverføring gjennom f.eks. den grønne utviklingsmekanismen fordi de ser at de lokalt også har en gevinst. Det er ikke bare de rike landene som utnytter de fattige. Den grønne utviklingsmekanismen er en del av Kyotoprotokollen og åpner opp for i-landene til å kjøpe kvoter i u-land gjennom teknologioverføring. Endel av Stoltenbergs klima strategi er nettopp å benytte denne mekanismen til å oppfylle våre Kyoto forpliktelser. Vi kan da f.eks. bygge et moderne kraftverk i Kina og få godskrevet CO₂ reduksjonen i forhold til om den kraften var produsert på gamlemåten. Kineserne på sin side får moderne teknologi og en reduksjon i helseskadelig svevestøv.
(Svar av Heidi Mestl, 7. juni 2007)

Naturlig og menneskelig rensing av CO₂

Spørsmål: For tusenvis av år siden var det høyere konsentrasjon av CO₂ enn det er i dag. Hvordan kunne det skje?

Svar: Konsentrasjonen i dag er høyere enn den har vært på flere hundre tusen år. Men langt tilbake i jordas historie, for eksempel for mellom 600 og 400 millioner år siden, var innholdet av CO₂ i atmosfæren langt høyere enn i dag. På en så lang tidsskala påvirkes konsentrasjonen av CO₂ av forflytninger i kontinentalplatene. Dette påvirker utvekslingen av CO₂ mellom hav og atmosfære og jorda, for eksempel gjennom endringer i vulkansk aktivitet. Forståelsen av disse tidligere endringene er viktig for å kunne forstå og forutsi framtidige endringer.

Spørsmål: Hvordan har naturen greid å rense bort de voldsomme forekomstene som var da?

Svar: De store mengdene CO₂ i atmosfæren for millioner av år siden ble redusert gradvis og over svært lang tid gjennom ulike prosesser, blant annet opptak i vegetasjon: CO₂ blir tatt opp av planter gjennom fotosyntesen og lagret som organisk materiale. Det meste brytes ned og ender opp tilbake i atmosfæren som CO₂. Men en del av det organiske materialet ender opp som sedimenter i havet eller på land, og brytes ikke ned. Selv om dette bare er en liten andel har det stor betydning når disse prosessene fortsetter i flere millioner år. Når vi i dag henter ut kull, olje og gass er det dette gamle organiske materialet vi henter ut.

Spørsmål: Hvor stor andel av CO₂ anser dere er menneskeskapt?

Svar: Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren i dag er rundt 380 ppm (deler per million). Vi regner med at før den industrielle revolusjonen - da vi begynte å ta i bruk fossilt brensel som olje, kull og gass i stort omfang - var konsentrasjonen 275 ppm. Våre utslipp har med andre ord gitt en økning på 105 ppm - eller nesten 40 prosent. Halvparten av denne økningen har kommet de siste 30 årene.

Spørsmål: Hvor langt har teknologien kommet for å rense CO₂?

Svar: Jeg går ut fra at dette er et spørsmål om karbonfangst og -lagring. Denne teknologien eksisterer i dag, og teknisk sett er det ikke noe problem å rense en stor andel av CO₂-utslippene fra kraftverk, for eksempel gasskraftverk. Spørsmålet er hvor mye det koster. I dag vil det koste rundt 700 kroner per tonn. Det er dyrere enn mange andre klimatiltak som reduserer utslippene, og derfor blir ikke denne teknologien brukt. Derimot pågår det en stor satsing i mange land på å utvikle denne teknologien for å gjøre den både mer effektiv og billigere.
(Svar av Steffen Kallbekken, 11. juni 2007)

Hvor stor er effektiviteten av klimakvotehandel?

Spørsmål: Handel i klimakvoter skal følge ett fritt markedsprinsipp, der formålet er at kjøp og salg av kvoter vil stimulere markedsaktører med behov for kvoter til å minske utslippene, ettersom det er økonomisk gunstig. Stater (og Eu for deres medlemsland) for utdelt et visst antall kvoter som de igjen skal fordele, men hvem bestemmer størrelsen på disse kvoteandelene til landene, og er andelene per i dag restriktive nok i størrelse til å redusere nivået av drivhusgasser på globalt nivå i henhold til hva som faktisk er nødvendig?

Svar: Landene i Kyoto-protokollen står fritt til å velge hva de vil gjøre for å redusere sine innenlandske utslipp av klimagasser så lenge de ikke overskrider utslippsnivået til har forpliktet seg til i protokollen. I tillegg kan de kjøpe kvoter eller støtte prosjekter i utviklingsland gjennom de fleksible mekanismene og få dette godskrevet sitt eget utslippsregnskap.

Men bruk av de fleksible mekanismene skal bare være et tillegg til innenlandske tiltak uten at det er tallfestet noe nærmere.

Kyoto-protokollen har en fordeling av utslipp mellom landene som har godkjent den. EU skal for eksempel redusere sine utslipp med 8 prosent, mens Norge kan øke sine utslipp med 1 prosent i forhold til 1990. EU har igjen fordelt sin utslippsforpliktelse mellom medlemslandene slik at for eksempel Spania kan øke sine utslipp mens Tyskland må redusere sine utslipp.

EU og Norge har valgt å innføre et kvotemarked som et av mange tiltak for å innfri Kyoto-forpliktelsene. Hvert enkelt medlemsland i EU lager sin egen allokeringsplan for hvordan kvotene skal fordeles og dette må godkjennes av EU-kommisjonen.

Kyoto-landene skal totalt sett redusere sine utslipp med fem prosent i forhold til 1990 i perioden 2008-2012. Dette har en minimal effekt på klimaet siden de største utslippslandene ikke har forpliktet seg og langt større utslippskutt er nødvendig på litt lengre sikt.
(Svar av Petter Haugneland, 27. april 2007)

• Mer om kvotehandel

Noreg og kvotesystem

Spørsmål: Etter som jeg forstår skal norge slutte seg til EUs kvotesystem. Hva er grunnlaget for denne kvotetildelingen? Hvilken virkning vil dette ha for totale utslipp? Er dette en intern kvotehandel innenfor EU?

Svar: EU og Noreg har kvart sitt kvotesystem i perioden 2005-2007. Desse kvoteystema er berre kopla saman i liten grad. EU innfører 1. januar 2008 andre fase av sitt kvotesystem, og det skal gjelde i perioden 2008-2012.

Også Noreg vil starte opp fase to av sitt kvotesystem på same tidspunkt og for same periode. Bakgrunnen for opprettinga av desse kvotesystema er oppfylling av EU og Noreg sine mål for klimagassutslepp under Kyotoprotokollen, altså for perioden 2008-2012. Noreg kan ha eit utslepp av klimagassar per år i denne perioden lik 1% over utsleppet i 1990. Taket på utsleppa blir dermed på 50,3 mill tonn CO₂ ekvivalentar (nyleg har Stoltenberg uttalt at målet skal vere 1990-utsleppet minus 9%). EU har eit samla mål på minus 8% i forhold til 1990 utsleppet.

Det nye er at Noreg frå 1. januar 2008 vil slutte seg til EU sitt kvotedirektiv, slik at det blir eit felles kvotesystem for EU og Noreg. For både EU og Noreg omfattar kvotesystemet vel 40% av utsleppa. Det samla utsleppet for EU og Noreg av dei seks klimagassane regulert av Kyotoprotokollen blir dermed bestemt av denne avtalen. Ettersom nesten 60% av utsleppa både i EU og Noreg ikkje er omfatta av kvotesystemet må klimagassutsleppa frå dei sektorane reduserast gjennom andre verkemiddel enn kvotar, for eksempel avgifter. Hugs på at innføring av eit kvotesystem berre er ein metode for å redusere utsleppa der det er billegast. Prosedyren er at fyrst blir kvotane fordelt gratis eller gjennom ein auksjon, så kan bedriftene kjøpe eller selje kvotar etter behov. Det samla utsleppet under eit kvotesystem er bestemt av summen av alle kvotane, som er basert på eit politisk vedtak (som i Kyotoprotokollen). I hovudsak kan ein då seie at kvotesystemet til EU+Noreg er eir regionalt kvotesystem under Kyotoprotokollen. Faktisk vil ikkje EU ha fri handel av kvotar mellom EU og andre Kyoto-land fordi dei er redd for at mange billege kvotar frå andre land vil presse kvoteprisen ned til eit alt for lavt nivå.
(Svar av Asbjørn Torvanger, 25. april 2007)

Effekten av meir skog i høve til redusert refleksjon

Spørsmål: Når tregrensa stig blir det fleire tre som kan absorbere co2, noko som er gunstig for klimaet. Denne effekten, om eg har forstått det rett, blir motverka av at ei skogskledd flate gjev mindre refleksjon av solenergien enn ei snau og snødekt flate. Kan ein seie noko om storleiken på desse to motverkande effektane?

Svar: Svaret på spørsmålet ditt er veldig avhengig av hvor skogen er. Effekten av refleksjon er naturlig nok størst i områder som er snøkledd om våren, kombinasjonen av snø og mye solstråling betyr at klimavirkningen av mindre CO₂ i atmosfæren som følge av mer skog motvirkes av mindre refleksjon.

Det er få studier som har sett på dette. Det er nylig publisert en studie (Bala og medarbeidere) som har gjennomført modelleksperimenter hvor endringen i temperatur som følge av storskala avskoging i tropiske, tempererte og boreale områder er beregnet. De konkluderer med at avskoging i tropiske områder vil øke global middeltemperatur med 0.7 K, avskoging i tempererte områder vil være tilnærmet nøytral mens avskoging i boreale områder vil bidra til en avkjøling på 0.8 K.

Denne studien tyder altså på at i nord er denne effekten stor og oppveier effekten av binding av C i skog. I tropene vil effekten av karbonbinding være helt dominerende. Med andre ord kun økingen av skogarealet i tropene gir en gevinst for klimaet.

Dessverre er det ikke gjennomført noen studier av dette som er lokale, som f.eks ser på effekten av høyere tregrense. En lokal studie kan gi et annet resultat.
(Svar av Kristin Rypdal, 25. april 2007) 

Rensetiltak?

Spørsmål: Finns det noen gode og effektive rensetiltak? Noen store rensetiltak?

Svar: Rensing og lagring av CO₂ fra gass- og kullkraftverk er av mange sett på som et viktig bidrag til å redusere utslippene av CO₂ uten at man må begrense bruken av energi. Men dette tiltaket kan ikke alene løse problemet med global oppvarming. Det kan bare gi et viktig bidrag en gang i framtiden.
(Svar av Petter Haugneland, 25. april 2007)

• Mer om ulike klimatiltak
• Cicerone temanummer om CO₂-håndtering

Andre klimagasser enn CO₂?

Spørsmål: Det har vært sterk fokus på CO₂, men er det ikke andre klimagasser som er viktige også?

Hvis vi skal nå målet, må vi ikke sette inn andre tiltak. F.eks. alternative energikilder som vindmøller og solceller. CO₂-reduksjon er vel ikke nok?

Er det mulig å bruke biodiesel på fly og tankskip. Hvis det er det, burde myndighetene hjelpe næringen med å bygge om skipene/flyene?

Svar: CO₂ er den viktigste klimagassen, men ofte kan tiltak mot andre klimagasser være billigere. Du kan feks se på SFTs tiltaksanalyse. For Norge er spørsmålet om karbon fangst og lagring knyttet til ny kraftproduksjon og ikke eksisterende utslipp, dette kombinert med Norges store gassreserver, store lagringsmuligheter og teknologikompetanse gjør dette tiltaket særlig interessant for oss. I tillegg så er handel med utslippskvoter til nå begrenset til CO₂, fordi CO₂ er viktig i mange land i Europa og pga måleproblemer av andre gasser. Men CO₂-tiltak alene er ikke tilstrekkelig eller økonomisk fornuftig.

Alternative energikilder som vindmøller og solceller som du nevner er også tiltak som først og fremst reduserer utslipp av CO₂ (selv om metan fra energiproduksjon er viktig og vil bli redusert ved bruk av slike energikilder i et livssykelperspektiv).

Biodiesel kan brukes på tankskip. Jeg tror ikke noen ombygging av skipene er nødvendig skipsmotorer kan gå på litt av hvert (men det kan du dobbeltsjekke med f.eks MARINTEK). Men det kreves infrastruktur for drivstoff. Fly kan ikke gå på biodiesel (ei heller vanlig diesel). Fly går på parafin men her finnes det ikke noe bioalternativ. En flymotor er mye mer sensitiv for drivstoffkvalitet enn en dieselmotor og sikkerhetskravene er selvfølgelig svært høye. Utvikling her vil trolig medføre store kostnader.
(Svar av Kristin Rypdal, 25. april 2007)

Hvorfor synker temperaturen mens CO₂ øker?

Spørsmål: Jeg har med interesse lest igjennom mye av stoffet på hjemmesiden deres inkl. at øket CO₂ gir øket temperatur.

Men følgende vil jeg gjerne ha et svar på. Fra år 1940 og utover steg CO₂ sterkt, mens vintrene samtidig i Norge ble vesentlig kaldere enn i perioden 1900-1940 da CO₂ var mye lavere. Faktisk var vintrene kaldere frem til 1987 dvs. hele 47 år etter at CO₂ steg betydelig og parallellt med stadig økende CO₂.

Hvordan forklarer dere at mens CO₂ øker så synker temperaturen og det i mange tiår etterpå?

Svar: Økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren gir en økning i global temperatur.

Men det er også andre faktorer enn CO₂ som påvirker det globale klimaet, bl.a. partikler i atmosfæren. Det er sannsynlig at utslipp av små partikler har medvirket til å redusere temperaturen (maskering) i følge IPCC.

Ovenfor har jeg snakket om global temperatur. I klimasystemet er det naturlige svingninger i vindmønster, og dette påvirker temperaturen i regioner. I våre områder har vi den Nord-Atlantiske oscillasjon (NAO). Les mer om dette på forskningsprosjektet RegClim sine sider.

(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 18. april 2007)

Hvor er bevisene for at den globale oppvarmingen er menneskeskapt?

Spørsmål: I går så jeg dokumentaren The great global warming swindle på youtube. Dokumentaren mer eller mindre slakter alle påstander om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt og viser til diverse bevis som understøtter dette. Dette gjorde at jeg ønsket å finne ut på egenhånd hva som var rett og galt. Etter å ha slitt meg gjennom FN's klimarapport og prøvd å forstå det som stod der, var jeg ikke i stand til å finne ett eneste bevis som knyttet den globale oppvarmingen til menneskeskapte CO₂ utslipp. Rapporten viste kun at det var en stor økning av CO₂ i atmosfæren og at det var en økning i den globale temperaturen i den samme perioden. Dette i seg selv er ikke bevis, ettersom det ikke sier noen ting om hva som er en konsekvens av hva. For å få ytterligere forståelse gikk jeg inn på deres nettsider siden dere stadig refereres til som det ledende organ innen klimaforskning i Norge. Der fant jeg blant annet disse påstandene: "Den direkte virkningen av variasjon i solstrålingen har antakelig bidratt til klimaendringene vi har sett de siste 150 årene" og " Menneskenes utslipp utgjør bare en liten del av tilførselen av klimagasser til atmosfæren, og virkningen er liten i forhold til for eksempel effekten av naturlig forekommende vanndamp."

Det er mer eller mindre global enighet om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, allikevel har jeg ikke vært i stand til å finne ett eneste bevis som bekrefter dette. Skal jeg bare tro blindt på at det må være slik siden så mange sier det samme? Hvor er bevisene?

Svar: Det vil aldri kunne bevises, i matematisk forstand, at klimaendringer skyldes menneskeskapte utslipp. Det vil alltid være et spørsmål om indikasjoner (som nå blir stadig sterkere) som må gjennom en tolkningsprosess. FN’s klimapanel konkluderer derfor omtrent som følger: Det er meget sannsynlig (mer enn 90%) at mesteparten av de observerte temperaturøkningene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp.

Det er mange faktorer som kan påvirke klimaet. Dersom vi skal kunne hevde at mennesket påvirker klimaet må vi gjennom minst to steg. For det første må menneskeskapte utslipp av CO₂ (og andre klimagasser) potensielt kunne påvirke klimaet. Dernest må det være sannsynlig at dette er en betydelig faktor bak den observerte oppvarmingen de siste tiårene.

Det finnes ingen seriøse forskere som betviler at det finnes en naturlig drivhuseffekt (uten den ville temperaturen på jorda vært rundt minus 19 i snitt i forhold til et gjennomsnitt på rundt 15 grader på jorda i dag). Det er heller ingen tvil om at CO₂ - og andre gasser vi slipper ut, slik som metan og lystgass, er drivhusgasser. Det er de på grunn av sine fysiske egenskaper: De slipper kortbølget stråling fra sola gjennom nær uhindret mens de absorberer langbølget varmestråling fra jorda og sender denne ut igjen tilbake til jorda og ut i verdensrommet. Det betyr ikke i seg selv at våre utslipp forsterker drivhuseffekten. For å kunne hevde det må det være slik at en stor andel av våre utslipp blir værende i atmosfæren og bidrar til økt konsentrasjon av drivhusgasser. Ved å studere karbonsyklusen vet vi at rundt halvparten av våre utslipp blir igjen i atmosfæren (den andre halvparten blir tatt opp i havet). Målinger viser redusert andel av karbonisotopen C14 i CO₂ i atmosfæren og nedgang i oksygenkonsentrasjonen.

Det viser at økningen i innholdet av CO₂ hovedsakelig skyldes forbrenning av fossilt brensel, og ikke for eksempel økt avgassing av CO₂ fra havet (det ville ikke redusere oksygenmengden) eller økte utslipp fra økosystemer på land (det ville ikke redusere C-14 innholdet). Innholdet av CO₂ har økt med nesten 40 prosent, og innholdet av metan er mer enn doblet - sammenlignet med før-industrielt nivå.

Det neste spørsmålet er hvor stor påvirkningen er - den kunne jo for eksempel være reell, men helt ubetydelig sammenlignet med naturlige endringer.

"Klimafølsomheten" er et begrep vi bruker for å beskriver hvor mye økt innhold av CO₂ i atmosfæren bidrar til å påvirke klimaet (mer presist: hvor mange grader vil gjennomsnittstemperaturen på jorda øke ved likevekt om innholdet av CO₂ dobles). Det finnes en rekke studier som forsøker å anslå klimafølsomheten. Disse er ikke helt sammenfallende, men samlet sett er det mest sannsynlig at klimafølsomheten er rundt tre grader (og tilnærmet null sjanse for at den er under en grad). Se for eksempel Cicerone-artikkelen Sterkere oppvarming?

For å være sikre på at det er utslippene av klimagasser som har forårsaket oppvarmingen de siste tiårene kan man gjennomføre såkalte "attribusjonsstudier". Dette kan gjøres for eksempel ved å kjøre de store klimamodellene med kun en type påvirkning om gangen: For eksempel kun naturlige endringer eller kun menneskeskapte endringer, eller begge sammen.

De modellene som best klarer å gjenskape klimautviklingen de siste tiårene er de som tar hensyn til både menneskeskapte og naturlige endringer (inkludert temperaturendringer ned til flere hundre meter i ulike havområder)- men det er ingen tvil om at det er de menneseskapte som dominerer. Se for eksempel figur SPM-4 fra FNs klimapanel.

Hvis vi skal kunne stole på resultatene fra disse klimamodellene må de være i stand til å simulere dagens klima godt. En viktig del av klimaforskningen har derfor vært å verifisere klimamodellene. Det gjøes ved svært lange beregninger med disse modellene (500 år og mer). Dagens modeller er nå i stand til å reprodusere det observerte klima fram til i dag (inkludert variabiliteten) gitt naturlige nivåer av drivhusgasser i atmosfæren. Dette har bidratt til å øke tilliten til at de også gir realistiske simuleringer av menneskeskapte klimaendringer vesentlig.

Det finnes også andre tydelig indikasjoner på at klimaendringene er menneskeskapt. Blant annet ligger de observerte temperaturøkningene utenfor det man regner som det naturlige variasjonsområdet ut fra observasjoner og såkalte proxy-data de siste 1300 år, og mønsteret i endringene gir oss grunn til å tro at det er menneskeskapt: Troposfæren har blitt oppvarmet mens stratosfæren har blitt avkjølt. Dette skyldes mest trolig økt konsentrasjon av drivhusgasser i troposfæren (forårsaket av våre utslipp) samt nedbryting av ozonlaget i atmosfæren (også det forårsaket av våre utslipp). Dersom oppvarmingen for eksempel skyldtes økt innstråling fra sola ville vi sett et annet mønster i oppvarmingen.

Klimasystemet er komplekst, og derfor er det ikke mulig å peke på ett enkeltstående bevis som viser at klimaendringene er menneskeskapt (det ville heller ikke være mulig å legge fram ett bevis for at endringene er naturlige). Men dette er i hvert fall en begynnelse på et svar.
(Svar av Steffen Kallbekken, 28. mars 2007)

CO₂ sammenlignet med vanndamp

Spørsmål: Hvor stor andel av den TOTALE drivhuseffekten utgjøres av CO₂? Mener å ha lest ulike steder at CO₂ står for rundt 20-25% av den totale drivhuseffekten og at vanndap står for ca. 65%.Stemmer dette? Vil en økning av CO₂ på 20-30% som vist i målinger på Mauna Loa svare til en økning i CO₂'s bidrag til drivhuseffekten på 4-5%? (20% av 20%). Er klar over at det er mange ulike tilbakekoblingseffekter ute og går.

Svar: CO₂ bidrar med drøyt 20 % av den totale drivhuseffekten, og vanndamp bidrar med 48 %. Skyer står for 19 % av drivhuseffekten, og andre drivhusgasser som ozon, bidrar med 6 %, og metan og lystgass med til sammen 5 % av den totale drivhuseffekten. Mer om den naturlige drivhuseffekten og de ulike gassenes bidrag til denne, kan du lese om i Cicerone-artikkelen Vanndamp som drivhusgass.

Drivhuseffekten er helt nødvendig for at det skal være levelig på jorda vår. Uten drivhusgasser i atmosfæren vår, ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært mer enn 30 grader kaldere enn den er i dag. Ser vi bort fra tilbakekoblingsmekanismer kan vi anta at økningen i drivhuseffekten som følge av en CO₂-konsentrasjonsøkning, er proporsjonalt med logaritmen til CO₂ konsentrasjonen.

Tilslutt vil jeg nevne at vanndamp i seg selv er en tilbakekoblingseffekt, siden innholdet av vanndamp i atmosfæren er avhengig av temperaturen. Når CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren øker, så vil også vanndampinnholdet i atmosfæren øke på grunn av temperaturøkningen. Og dette vil igjen gi en forsterket drivhuseffekt.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 14. mars 2007)

Gasskraftverk på Mongstad og CO₂

Spørsmål: Hva er forskjell på et gasskraftverk og et kraftvarmeverk? Vi hører stadig om bygging av gasskraftverk på Mongstad, men mange steder står det om kraftvarmeverket på Mongstad, og de snakker om samme ting!

Hva legges i begrepet CO₂-rensing? (er det å pumpe det ned i jorden og lagre det?) Hvordan har de tenkt å rense karbondioksidutslippene fra Mongstad? Pumpe det ned i bakken og lagre det!?

Går det ikke an å sende CO₂ ut i verdensrommet så blir vi kvitt det? Har hørt snakk om å lage en "heis" til månen, er det ikke mulig å lage noe lignende som kan frakte CO₂?

Er CO₂ "størst" i væske, gass eller fast stoff? Går det an å omforme CO₂ slik at det tar mindre plass og dermed får vi lagret/blir kvitt mer?

Svar: Ja, det skal komme eit kraftvarmeverk på Mongstad. Det betyr at verket både skal produsere straum og varme. Varmen skal brukast på raffineriet på Mongstad. Dersom det i eit anna tilfelle er snakk om gasskraftverk er det sannsynlegvis kun med el-produksjon, men i prinsippet kan det vere med varme i tillegg. Meir informasjon er nødvendig.

CO₂-rensing eller CO₂-handtering betyr å fange CO₂ frå eksos (f.eks. frå eit gasskraftverk), kjøle/komprimere gassen og transportere den med rør/skip til eit injeksjonspunkt, der den blir pumpa ned i ein eigna geologisk formasjon, f.eks. ein akvifer (porøs bergart som er fylt med vatn) eller eit oljereservoar.

På Mongstad skal CO₂ fangast frå eksosen med eit stoff kalla amin, for så å bli transportert i rør og lagra i eit oljereservoar eller akvifer.

Å sende CO₂ "ut i verdsrommet" blir nok alt for dyrt. Ein betre ide, men som også er for dyrt i dag, er å fange CO₂ og solenergi ved hjelp av skog, bruke denne bioenergi til kraft og varme, fange CO₂-en frå eksosen og lagre den geologisk. Dermed kan ein "pumpe" CO₂ ut av atmosfæren. CO₂ tek minst plass i væskeform, men det krev trykk/nedkjøling. Ved geologisk lagring er CO₂ i væskeform p.g.a. trykket. CO₂ kan bindast kjemisk slik at det blir eit fast stoff (karbonat) med det tek meir plass.
(Svar av Asbjørn Torvanger, 6. mars 2007)

Gasskraftverk kontra videre import av strøm

Spørsmål: Det er mye diskusjon rundt dette med Norge og nasjonale utslipp, men hvordan er det med disse mørketallene som har en lei tendens til å dukke opp når det minst passer seg? For å utdype litt, ettersom norske politikere i en årrekke har unngått "fellen" ved å bygge gasskraftverk ved å skylde på manglende teknologi, hvordan har utslippene i Danmark og dermed også globalt endret seg i forhold til om vi hadde endt opp med gasskraftverk for flere år siden?

Har vi gjort en god gjerning ved å vente med gasskraftverk, eller har vi grunnet økt strømforbruk bidratt til mer forurensing i form av at Danmark har økt produksjon?

Den grønne utviklingsmekanismen er vel noe som fortjener større oppmerksomhet enn den har per i dag. Føler at det er litt for mye fokus på det magiske ordet "klimakvoter", uten at man virkelig går inn for å opplyse om hva det faktisk er snakk om. En av mange årsaker til at bedrifter velger å legge produksjon i U-land er vel fortsatt at man ikke møter strenge krav angående utslipp. Norske politikere har ingen problemer med å fortelle at det er snakk om et globalt problem, likevel virker det som om man er mer opptatt av å innføre små tiltak i Norge slik at man kan fortelle at vi her til lands gjør en god innsats. Sitter igjen med et inntrykk av at det er et stort potensial innen investering i miljøtiltak i U-land. Vil ikke det å investere 100 millioner i miljøtiltak i et U-land føre til større forbedringer enn hvis man skulle investere samme sum her i Norge?

Svar: Du har rett i at 100 mill. brukt f.eks. til å stimulere utbygging av mest mogeleg klimavennlege kraftverk i u-land (f.eks. Kina) sannsynlegvis vil ha større effekt enn same sum brukt i Noreg. Men Noreg må også oppfylle Kyoto-målet vårt, bl.a. for å vise u-landa at dette tek vi seriøst - elles blir det umogeleg å få u-landa meir med i den felles klimadugnaden etter kvart. Eit anna argument for å bruke (ein del av) pengane i Noreg er utvikling av ny teknologi, f.eks. på fangst og lagring av CO₂, der vi kan ha nokre gode føresetnader.

Effekten på CO₂-utsleppa av å byggje gasskraftverk kan ein berre estimere gjennom ein modell av kraftmarknaden i Europa. Men la oss tenkje oss at vi hadde bygd gasskraftverk for nokre år tilbake og at dei ville ha teke ein liten del av den europeiske kraftproduksjonen. Dersom volumet er svært lite vil den ekstra produksjonen ikkje påverke prisen og då heller ikkje etterspørselen. I så fall ville utsleppa gått litt ned fordi f.eks. danske kolkraftverk hadde produsert litt mindre. Bakgrunnen er at gasskraft har lågare CO₂-utslepp enn kolkraft. Dette resonnementet byggjer på ein situasjon utan eit tak på europeiske utslepp - gjennom f.eks. EU sitt kvotesytem. Dersom det er ein klimaavtale (Kyoto) eller eit kvotesystem vil dei samla utsleppa liggje fast, og utbygging av gasskraft vil berre omfordele utsleppa mellom kraftverk.
(Svar av Asbjørn Torvanger, 6. mars 2007)

CO₂-fangst som månelanding

Spørsmål: Jeg leser i avisene at fangstanlegget som staten skal bygge og drive på Kårstø, vil få en kostnad som tilsvarer en kvotepris på 700kr/tonn CO₂.

Er dette en fornuftig investering sett i globalt perspektiv, når det i dag kan kjøpes kvoter for ca 30kr/tonn og dette antas å stige til 300kr/tonn "på sikt"?

Aminanlegget på Kårstø omtales av statsministeren som "Norges månelanding". Hvor mye CO₂ inneholder egentlig avgassen?

Er det ikke slik at det er store volumer som må behandles for å fange den lille dele som CO₂ utgjør?

Hvorfor prøver man ikke heller å fjerne de komponentene som gir CO₂ i avgassen, fra brenngassen?

Svar: Du har rett i at det er mange ganger dyrare med CO₂-handtering enn kvotekjøp. For eksempel ligg kvoteprisen for levering i desember 2008 i EU sitt kvotesystem i dag på ca. kr. 130 per tonn CO₂. Det er berre eit argument som kan forsvare å bruke så mange statlege pengar på CO₂-handtering, nemleg at denne teknologien vil bli viktig i framtida og at utbygging i full skala og industriell tilpassing f.eks. på Kårstø har stor læreeffekt slik at kostnaden per tonn kan bli monaleg redusert. Får Noreg utvikla denne teknologien vidare kan den bli svært viktig for mange andre land og hjelpe til å kontrollere den globale menneskeskapte klimaendringa.

Eksos frå gasskraft har rundt 3-4% CO₂ (12-14% frå kolkraft) så det er store volum som må køyrast i gjennom anlegget. Teknologiar for å separere ut C før forbrennig (såkalla 'pre-combustion' teknikkar) er under utvikling, men er ikkje enno kommersielle slik som amin-teknikken, som er basert på 'post-combustion'.
(Svar av Asbjørn Torvanger, 5. mars 2007)

• CO₂-håndtering - Cicerone temanummer

Sterkere oppvarming i Arktis

Spørsmål: Hvorfor går den globale oppvarmingen raskere på polene enn andre steder?

Svar: Arktis opplever raskere oppvarming enn andre regioner fordi:

• Etter hvert som snø og is smelter, vil overflaten på hav og landområder absorbere mer solenergi.
• Mindre varme brukes til fordamping av vann i Arktis enn i områder lengre sør.
• Det laget i atmosfæren som må varmes opp for å gi oppvarming av luft nær jordoverflaten, er tynnere enn i tropiske strøk.
• Med mindre havis, vil mer varme fra sola absorberes av havet sommerstid og denne varmen vil overføres til atmosfæren vinterstid.
• Varme transporteres til Arktis via atmosfæren og i havstrømmene. Endret sirkulasjon kan øke oppvarmingen i Arktis ytterligere.

(Svar av Petter Haugneland, 2. mars 2007)

• Les mer på faktaark fra Arctic Climate Impact Assessment (ACIA)

Vekten av CO₂

Spørsmål: En gjennomsnittsbil bruker mindre enn 1 l bensin pr. mil ved langkjøring. Forbruket tur-retur Oslo vil da bli mellom 80 og 90 liter bensin. Egenvekten på bensin er ca. 0,8. Totalforbruket i kg vil ligge på ca. 80 kg bensin på denne turen. Mitt spørsmål er følgende: Hvordan kan "avfallet" etter forbrenning bli hele 180 kg når den opprinnelige vekten var under det halve?

Svar: Når bensin forbrennes vil den reagere med oksygen i luft, denne prosessen gir energi til bilens fremdrift. Drivstoff består av ulike atomer, men på massebasis er karbon viktigst. Hvert karbonmolekyl som forbrennes vil ta opp to fra luften (CO₂). Derfor vil massen av utslippet være høyere enn den til drivstoffet.
(Svar av Kristin Rypdal, 27. februar 2007)

Hvorfor går den globale oppvarmingen raskere på polene?

Spørsmål: Hvorfor går den globale oppvarmingen raskere på polene enn andre steder?

Svar: Arktis opplever raskere oppvarming enn andre regioner fordi:

• Etter hvert som snø og is smelter, vil overflaten på hav og landområder absorbere mer solenergi.
• Mindre varme brukes til fordamping av vann i Arktis enn i områder lengre sør.
• Det laget i atmosfæren som må varmes opp for å gi oppvarming av luft nær jordoverflaten, er tynnere enn i tropiske strøk.
• Med mindre havis, vil mer varme fra sola absorberes av havet sommerstid og denne varmen vil overføres til atmosfæren vinterstid.
• Varme transporteres til Arktis via atmosfæren og i havstrømmene. Endret sirkulasjon kan øke oppvarmingen i Arktis ytterligere.

(Svar av Petter Haugneland, 2. mars 2007)

• Les mer om klimaendringer i Arktis

Er verden overbefolket?

Spørsmål: Tror jeg leste et sted at det kanskje ville være over 10 milliarder mennesker på joda i 2050. Det vil jo øke utslippene av CO₂? Men jeg har ikke funnet noen sikre kilder som legger noe vekt på dette.

Svar: Det finnes flere ulike beregninger for global befolkningsvekst, og disse varierer ganske mye fordi det er så mange faktorer som spiller inn, som for eksempel økonomisk vekst, helse, tilgang på naturressurser osv. I forhold til klimaendringer opererer FNs klimapanel med en rekke ulike scenarier for utslipp av klimagasser og disse beregningene baserer seg på ulike forventninger til befolkningsvekst, økonomisk vekst, internasjonalt samarbeid om klimapolitikk, teknologisk utvikling osv. Scenariene er konstruerte hendelsesforløp for hvordan man tenker seg at verden kan se ut i fremtiden. Det er fire hovedgrupper med scenarier - A1, A2, B1, B2.

Det finnes flere ulike beregninger for global befolkningsvekst, og disse varierer ganske mye fordi det er så mange faktorer som spiller inn, som for eksempel økonomisk vekst, helse, tilgang på naturressurser osv. I forhold til klimaendringer opererer FNs klimapanel med en rekke ulike scenarier for utslipp av klimagasser og disse beregningene baserer seg på ulike forventninger til befolkningsvekst, økonomisk vekst, internasjonalt samarbeid om klimapolitikk, teknologisk utvikling osv. Scenariene er konstruerte hendelsesforløp for hvordan man tenker seg at verden kan se ut i fremtiden. Det er fire hovedgrupper med scenarier - A1, A2, B1, B2.

Beregningene av befolkningstall i 2050 for disse varierer fra 7 milliarder mennesker til 11 milliarder mennesker. I disse scenariene er det ikke slik at de høyeste befolkningstallene nødvendigvis fører til de største utslippene av CO₂, fordi andre forhold spiller inn - som økonomisk vekst og teknologisk utvikling.
(Svar av Helene Amundsen, 23. februar 2007)

• Hele rapporten Emissions Scenarios. 2000 Special Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
• Animasjon om scenarier og drivkrefter for CO₂-utslipp

Hvor mye er CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren?

Spørsmål: På Mauna Loa blir det tatt prøver av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren hver time døgnet rundt. Ved starten av registreringen i 1959 var det 315,98 ppm. I 2004 var konsentrajonen 377,38 ppm, en økning på 19,4%. Hva er ppm-verdien pr. idag?

Svar: CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren i 2005 var 379 ppm.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 21. februar 2007)

Kina og kullkraftverk

Spørsmål: Jeg lurte på din mening angående kullkraftverk i Kina. hvordan synes du verdenssamfunnet bør reagere på Kinas energipolitikk?

Svar: Det er riktig at det kinesiske energiforbruket øker raskt. Siden omkring 70% av energiproduksjonen er basert på kull, øker også CO₂ utslippene kraftig. Kinas CO₂-utslipp er for tiden nest størst i verden, bare USAs er større. En regner med at Kinas utslipp vil bli større enn USAs om noen få år.

Imidlertid er utslippene per person fortsatt relativt små i Kina, ikke stort mer enn en sjettedel av det en har i USA. Det er derfor urimelig å regne med reduksjon i Kinas utslipp. Det er imidlertid viktig at økningen begrenses og at energiproduksjon og bruk er mest mulig effektive og miljøvennlige. Mer bruk av fornybare energikilder vil være bra. Samarbeid med land som har kompetanse på disse områdene, er derfor viktig. En mulighet er å utnytte "Den grønne utviklingsmekanismen" (Clean Development Mechanism, CDM) som Kyotoprotokollen åpner for.

Industriland kan investere i prosjekter i utviklingsland (Kina regnes fortsatt med her) som bidrar til å begrense utslippene av drivhusgasser i mottakerlandet, og regne besparelsen som en del av sine forpliktelser.

Kina har lenge vært lite interessert i aktiv deltakelse i arbeid med å begrense utslipp av drivhusgasser. Kina har riktignok undertegnet Kyotoavtalen, men siden det ikke medfører konkrete forpliktelser, betyr det ikke så mye. Det er visse tegn på at denne holdningen er i ferd med å endre seg. En grunn til dette kan være at Kinas politikere ser at mange tiltak som er gunstige fra et klimasynspunkt, også kan ha andre fordeler, for eksempel gi mindre lokale luftforurensninger. Skader, særlig helseskader, på grunn av mye lokal luftforurensning er et stort problem mange steder i Kina.
(Svar av Hans Martin Seip, 21. februar 2007)

FNs klimapanels anslag for temperaturøkning

Spørsmål: I klimapanelets rapport spriker prognosene for temperaturøkning fra 1 - 6 grader C. Hvilken økning er nærmest konsesus - realistiske anslag for verdens totale utslipp av CO₂ tatt i betraktning?

Svar: Nei, klimapanelet har ikke noen konsensus om hva som er mest realistisk.

Dette har delvis politiske grunner da mange land ikke ønsker en slik vurdering. Det er f.eks. fremdeles slik at ingen utslippsscenarier har inkludert en aktiv klimapolitikk for å begrense utslippene.

Scenariene som brukes ble utarbeidet på midten av 90-tallet og ser man på de faktiske utslippene i den første 10 års perioden har vi tilnærmet fulgt et høyutslippsscenarie (A2 eller A1FI).

Hvis jeg skal komme med en personlig vurdering av det mest sannsynlige for 2100 er en økning på 2,5-3 grader (i forhold til 1960-90 normalen).
(Svar av Terje Berntsen, 14. februar 2007)

Menneskeskapte og naturlige klimaendringer

Jeg refererer til klimarapporten som sier at den globale gjennomsnittstemperaturen skal øke 1.4-5.8 grader Celsius i perioden 1990-2100 pga menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Spørmål 1: Hva ville temperaturprognosen vært uten våre utslipp i samme periode?

Svar: Menneskeskapte utslipp av CO₂ før 1990 påvirker den globale gjennomsnittstemperaturen i fremtiden på grunn av den lange oppholdstiden gassen har i atmosfæren. Uten menneskeskapte utslipp også før 1990 ville prognosen være tilnærmet null. Den naturlige faktoren som påvirker klimaet raskest er kraftige vulkanutbrudd. Vulkanen Pinatubo i 1991 hadde en avkjølende effekt i de påfølgende årene p.g.a. at partikler ble slengt opp i stratosfæren og reflekterte sollys der. Men vi vet ikke når det kommer kraftige vulkanutbrudd i fremtiden.

Solen påvirker også klimaet på jorden. IPCC har sett på endring i solaktivitet: Beste estimat for strålingspådrivet i 2005 fra solinnstråling var 7 % av strålingspådrivet fra CO₂ (Sol: 0.12 W/m², CO₂: 1.66W/m²). Strålingspådrivet fra CO₂ vil fortsette å øke i tiårene fremover p.g.a. den lange oppholdstiden CO₂ har i atmosfæren. Det er lite som tyder på at solaktiviteten skal endre seg drastisk og gi et betydelig temperaturbidrag de neste 100 årene.

Endringer i jordaksens helling og jordens bane rundt solen skjer sakte, og vil ikke påvirke klimaet nevneverdig på hundreårsskala. Det er disse faktorene som i hovedsak forårsaker at istider kommer og går.

Spørsmål 2: Med bakgrunn i usikre modeller for hvordan naturlige svingninger spiller inn på klimaet (lite data tilbake flere tusen år tilbake): Hvordan kan man være så sikker på at naturlige svingninger ikke kan være årsak til den relative brå globale oppvarmingen de 30-40 siste årene?

Svar: Klimaforskere vet en god del om de naturlige svingningene i klimaet. Klimaforskere benytter store datamodeller i sitt arbeid, og disse modellene er basert på fysiske lover. Modellresultatene blir sammenliknet med observasjoner, og de stemmer bra overens. Modellen gir dermed en relativt bra representasjon av jorda og atmosfæren vår. Deretter kan man kjøre modellene med bare menneskeskapte bidrag og med bare naturlige effekter. Den kraftige oppvarmingen vi har observert de siste 30-40 årene blir ikke reprodusert i modellene med mindre menneskeskapte utslipp er tatt med. Med bare naturlige effekter ville vi faktisk i stedet fått en svak avkjølig av jorda siste 50 år. Heller ingen andre effekter enn økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren kan forklare den oppvarmingen vi har ved bakken og den avkjølingen vi observerer høyere opp i atmosfæren i stratosfæren.

Det jeg synes er det aller mest slående argumentet for at noe skjer med klimaet vårt og at menneskene har skyld i det, er at siden førindustriell tid (1750) har konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren økt med 35 %, fra 280 til 379 ppm (parts per million), og at konsentrasjonen har økt hurtigst i siste del av perioden (1960-2005: 1.6 ppm/år). Den verdien vi har i dag overskrider langt de naturlige variasjonene siste 650 000 år (180 til 300 ppm). Og at CO₂ er en drivhusgass, som absorberer varmestråling, og at vi slipper ut enorme mengder CO₂ ved forbrenning av fossilt brensel, er det heller ingen tvil om.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 14. februar 2007)

Er det mulig å redusere utslippene drastisk?

Spørsmål: Jeg leste i Sunday Times om at hele verden må snu trenden med økende utslipp, og stabilisere disse innen 2015, for deretter redusere utslippene med tre prosent hvert år. En konsentrasjon på 550 ppm. karbondioksid ble oppgitt som kritisk punkt. Etter dette blir det vanskelig å håndtere klimaproblemene. Jeg tror nok dette vil stå i FNs klimapanels rapport som kommer ut i disse dager.

Etter hva jeg har forstått øker befolkningsveksten, den økonomiske veksten og energibehovet. Derfor med dagens tempo vil karbondioksidutslippene øke lineært (ax+b). Det bygges stadig mer kullkraftverk i verden. At oljenasjonen Norge nå utvikler renseteknologi, vil vel ikke bidra til å utjevne utslippene i 2015? Etter hva jeg har forstått vil EU få på plass slik teknologi først i 2020-30. Og det vil ta tid å bygge om alle kullkraftverk i verden. Hvorfor er ikke verdens politikere i tråd med IPCC? Det er tross alt forskere som sitter med kunnskaper som politikerne ikke kan overprøve.

Finnes det noen klar og bestemt måte for å hindre at konsentrasjonen av karbondioksid går over et kritisk punkt? Eller er løsningen på problemene utenfor vår rekkevidde?

Svar: Takk for et interessant spørsmål! Jeg skal forsøke å svare ved å ta utgangspunkt i ditt hovedspørsmål "Finnes det noen klar og bestemt måte for å hindre at konsentrasjonen av karbondioksid går over et kritisk punkt?"

Hva som er et kritisk punkt er et verdispørsmål mer enn et vitenskapelig spørsmål. Konferansen "avoiding dangerous climate change" forsøkte å informere denne debatten. Men, vi kan ta utgangspunkt i at EU regner mer enn 2 grader temperaturøkning for å være kritisk, og har satt seg som mål å unngå dette.

Det neste spørsmålet er da hvor store utslipp vi kan tillate oss, og likevel unngå mer enn 2 grader temperaturendring. Det avhenger av hvor følsomt klimasystemet er, og det er det fortsatt knyttet usikkerhet til. Dersom vi slipper ut klimagasser slik at innholdet av CO₂ i atmosfæren fordobles vil temperaturen mest sannsynlig øke med mellom 2 og 4,5 grader - men vi kan ikke si nøyaktig hvor mye. Derfor kan vi heller ikke si nøyaktig hvor mye vi må kutte utslippene for å begrense temperaturøkningen til 2 grader (eller til noe annet mål vi måtte sette). Derimot kan vi gi noen sannsynligheter:

Forskere ved CICERO har gjort beregninger som viser at dersom vi reduserer utslippene til omtrent dagens nivå innen 2050 har vi bare 25% sjanse til å overholde et 2-gradersmål. Vi må redusere utslippene med så mye som 80% i 2050 (sammenlignet med år 2000) for å ha en 50% sjanse til å nå et 2-gradersmål. Dette samsvarer ganske godt med de tallene du bruker i spørsmålet ditt.

Det neste spørsmålet er om det er politisk, økonomisk og teknologisk mulig å gjennomføre utslippskutt av en slik størrelse. Lavutslippsutvalget hadde som mandat å utrede hvordan Norge kan redusere sine utslipp av klimagasser med mellom 50 og 80% innen 2050. Utvalget beskrev hvordan dette kunne gjøres og konkluderte at kostnadene ikke behøver å bli store. Det finnes også en rekke andre utredninger som viser at kostnadene ved utslippskutt ikke trenger å bli avskrekkende høye. Men, det som gjelder i alle tilfeller er at jo lengre vi venter med å sette i verk tiltak, jo vanskeligere blir det å nå et gitt mål. Det haster derfor med å sette i verk tiltak dersom vi skal kunne nå ambisiøse klimamål (og 2 grader er definitivt ambisiøst).
(Svar av Steffen Kallbekken, 13. februar 2007)

CO₂-opptak i skog

Spørsmål: Hvorfor planter vi ikke mer skog for å redusere CO₂-utslepp? Er ikke CO₂-opptaket i skog med i miljøregneskapet i Kyotoavtalen

Leser i stortingsmelding fra 1996 underlag for Kyotoavtalen at CO₂-utsleppet var i 1996 ca 40 Mtonn, og netto CO₂-opptaket i norsk skog er hele 37 % av overskuddet.

Svar: Alle land med utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen vil få kreditter fra skogplanting (og må avregne utslipp fra avskoging). De landene som ønsker det kan også få kreditter opp til et visst nivå for å øke biomasse i eksisterende skogareal. Imidlertid har ikke landene med størst utslipp fra avskoging begrensninger på utslippene. Skogplanting i utviklingsland skjer bla gjennom den grønne utviklingsmekanismen (CDM) finansiert av industriland som mottar Kyoto-kvoter.

Skogarealet øker flere steder i verden både som følge av aktiv politikk, endret husdyrhold og klimaendringer og i Europa er det netto opptak av karbon i eksisterende skog. Samtidig er det stor avskoging andre steder.

Forklaringene på at det ikke er mer skogplanting er mange, i mange fattige land er barriærene store og ressursene små slik at gode og lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført. Mange steder (i både rike og fattige land) vil skogplanting være i konflikt med annen arealbruk, bla jordbruksareal som er nødvendig for matproduksjon eller ønsket om å bevare biodiversitet og landskaper.
(Svar av Kristin Rypdal, 11. februar 2007)

De ti største utslippslandene

Spørsmål: Har du en liste over dei største C02-utslipperne?

Svar: De ti største utslippslandene av CO₂ i 2003 var:

• USA - 22.27%
• Kina - 17.34%
• EU (25) - 15.43%
• Russland - 6.10%
• Japan - 4.85%
• India - 4.43%
• Tyskland - 3.34%
• Storbritannia - 2.13%
• Canada - 2.10%
• Sør-Korea - 1.89%

(Svar av Petter Haugneland, 11. februar 2007)

Er vi på vei inn i en ny istid?

Spørsmål: Jeg lurer bare på om vi er på vei inn i en istid nå, (ifølge gale sykluser)eller om vi er på vei til varmere tider?

Svar: Det er noe mer enn 10 000 år siden slutten av siste istid. Enkelte har ment at en typisk mellomistid er rundt 12 000 år, så i så fall kunne vi være forholdsvis nær en ny istid, og for noen tiår siden ble dette diskutert en del.

Imidlertid er det grunn til å anta at denne mellomistiden vil vare lenger. Forrige mellomistid varte noe omkring 28 000 år, og det har vært hevdet at denne kunne vare noe liknende. Andre har argumentert for en enda lenger periode (kanskje 50 000 år).

Ovenfor er det ikke tatt hensyn til menneskenes påvirkning. Sannsynligvis slipper vi nå ut så mye drivhusgasser (karbondioksid, metan m. fl.) at vi i lang tid vil få en global oppvarming.
(Svar av Hans Martin Seip, 7. februar 2007)

Stigning av havnivå

Spørsmål: I klimadebatten uttrykkes frykt for at nedsmelting av polis kan føre til at verdenshavene stiger. Er det foretatt målinger som viser hva verdens havnivå er steget med, for eksempel de 20-25 siste årene?

Svar: Ja, det er foretatt målinger av havnivåstigning. Siden rundt 1990 er det gjort målinger med satellitt, mens lenger tilbake på 1900-tallet er det gjort målinger ved stasjoner langs kysten.

2. februar 2007 kom FNs klimapanel (IPCC) med sin fjerde hovedrapport, som oppsummerer vår viten om observerte og fremtidige klimaendringer. IPCC oppsummerer dette om havnivåstigning de siste tiårene:

I perioden 1961-2003 er havnivåstigningen observert til å være 1,8 mm/år med en usikkerhet på 0,5 mm/år. I løpet av det siste tiåret (1993-2003) var observert havnivåstigning raskere, 3,1 mm/år med usikkerhet 0,7 mm/år.

Om denne raskere stigningen i havnivå i løpet av det siste tiåret er starten på en langvarig trend eller en tiårsvariabilitet, er imidlertid ikke sikkert.

Det som er sikkert, er at havnivået kommer til å stige ytterligere i flere århundrer på grunn av global oppvarming. Mye på grunn av termisk utvidelse av havet når havtemperaturen øker, men også på grunn av smelting av is på land, dvs. isbreer og isen på Grønland og i Antarktis. NB! sjøis som smelter bidrar ikke til havnivåstigning.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 3. februar 2006)

Mindre forurensing med biobrensel?

Spørsmål: Jeg vil gjerne se et bevis på at biobrensel (sprit eller hjemmebrent) lager vesentlig mindre forurensning enn bensin. Såvidt jeg kan skjønne består de stort sett av de samme stoffene (hydrokarboner og karbohydrater).

Svar: Du har helt rett i at det som "kommer ut av pipa" er omtrent det samme enten man brenner sprit eller vanlig bensin. Forskjellen er at fossile brensler er generert over en mye lengre tidsskala enn den takten vi nå bruker den i.

Derfor fører forbrenning av fossile brensler til at konsentrasjonen av CO₂ øker i atmosfæren. Om bioenergi er produsert på en bærekraftig måte vil derimot den CO₂’en som slippes ut ikke øke netto CO₂-konsentrasjon i atmosfæren når den forbrennes fordi den er dannet i løpet av kort tid i forhold til fossile brensler. Om du for eksempel brenner sprit laget på korn har denne i løpet av kort tid (en sommer) vokst ved å binde CO₂ fra atmosfæren så derfor oppveier utslipp og opptak hverandre.
(Svar av Kristin Rypdal, 31. januar 2007)

Hvorfor flere og sterkere stormer?

Spørsmål: Hvorfor mener man at det fører til flere og sterkere stormer som følge av den globale oppvarmingen? Vi kommer ikke lenger enn at jorda har blitt varmere pga den globale oppvarmingen, og at det fører til mer storm. Det vi lurer på er hvorfor det fører til mer storm. Har det noe med at det blir mer lavtrykk fordi varm luft stiger? Hvor er det da det eventuelt blir høytrykk?

Svar: Forskningsresultater har ennå ikke vist at det blir flere stormer, men forskning viser at stormene har blitt kraftigere (se Cicerone-artikkel Tropiske orkaner kan bli mer ødeleggende). Nå snakker jeg om tropiske orkaner, og forskning på tropiske stormer er et stort pågående tema, og mer kunnskap kommer etter hvert. Men siden drivkreftene til tropiske orkaner er det varme havvannet (overføring av direkte følbar varme og latent varmeoverføring i forbindelse med fordampning), er det lett å tenke seg at en økning av temperaturen i havet vil påvirke de tropiske orkanene.

Høytrykkene og lavtrykkene på våre bredder kommer fortsatt til å være tilstede ved en global oppvarming. Lavtrykkene på våre bredder bidrar til å utjevne forskjellen mellom energi på lavere bredder og området på høyere breddegrader. Med mer energi i jord- og atmosfæresystemet ved en global oppvarming, kan imidlertid lavtrykkene bli dypere og mer intense, og lavtrykkenes bane kan også bli endret.

Hvordan den globale oppvarmingen påvirker både tropiske orkaner og lavtrykkene på våre bredder er et pågående forskningstema.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 25. januar 2006)

Ungdom og global oppvarming

Spørsmål: 1) Hva kan den globale oppvarmingen føre til? Kan vi f.eks. miste golfstrømmen? Noe som kanskje fører til en ny istid her i norden? Og hva vil skje med landene som ligger i varmere strøk? Kan det bli for varmt å bo der? Og for kaldt å bo her i norden?

2) Det er helt sikkert mye vi kan gjøre med dette problemet. Men jeg skriver et magasin som er spesielt rettet mot ungdom. Så lurer på om det er noe spesielt vi ungdom kan gjøre?

Svar: 1) Hva global oppvarming kan føre til er et stort og generelt spørsmål, og du vil finne svar på våre temasider om konsekvenser. Der er en oversikt over konsekvenser av klimaendringer i Norge og Europa, og i de andre verdensdelene.

Det er riktig at global oppvarming kan "svekke" Golfstrømmen, men man er svært forsiktige med å si noe om sannsynligheten for at det skal skje. Grunnen til at denne hypotesen har dukket opp er at i et fremtidig endret klima forventes økt nedbør og issmelting av ismassene i polområdene. Følgen kan bli at atlanterhavsvannet ikke blir avkjølt tilstrekkelig til å synke ned og danne dypvann. Dermed bremser en av prosessene som "trekker" det varme atlanterhavsvannet opp til våre breddegrader. Mens lengre sør vil økt fordampning gi saltere vann, som virker motsatt på strømmen. Problemet er til dels at en har relativt begrenset kunnskap om mange av "drivkreftene" bak Golfstrømmen og til dels at Golfstrømmen avhenger av andre havstrømmer som også er kompliserte, og det blir vanskelig å konkludere. Men de fleste mener at det ikke synes særlig sannsynlig at sirkulasjonen vil stoppe opp over de neste par hundre år. I løpet av dette tidsperspektivet ser det ut til at virkningen av den globale oppvarmingen vil være sterkere enn den «lokale nedkjølingen» fra en (eventuelt) redusert Golfstrøm, og faren for at vi får en ny istid i nord vil bare kunne baseres på spekulasjoner. Vi forsker ikke spesielt på Golfstrømmen ved CICERO. Se etter mer informasjon på Bjerknes senter for klimaforskning sine nettsider.

2) Menneskeskapte klimaendringer skyldes først og fremst utslipp av CO₂ fra bruk av fossile brensler, til for eksempel oppvarming eller transport. Hvis en vil justere på dagligdagse vaner så et dette et godt sted å begynne: sykle eller gå istedet for å kjøre bil når det går an, kjøpe mat som krever mindre energibruk, bruke sparepærer osv. Titt på Enova sine nettsider, de jobber med energisparetiltak blant annet for husholdninger. Det finnes også en samleside over tips til klimavennlighet. CICERO gir også en innføring i tiltak på våre nettsider.  Men, kanskje det viktigste ungdom kan gjøre er å kreve at klima blir tatt på alvor av politikere og andre beslutningstagere; kreve at miljøvennlige tranportmidler skal bli lettere å bruke, at det blir tilrettelagt for miljøvennlige løsninger på skolen osv.
(Svar av Marianne Aasen, 23. januar 2006)

Kyoto-avtalen

Spørsmål: Hvilke land er med i kyoto avtalen? Og hva går den egentlig ut på? Har hørt at Norge har kjøpt av andre lands kvote slik at vi kan ha et større utslipp av klimagasser enn det vi egentlig har avtalt?

Svar: FNs Klimakonvensjon har en oversikt over hvilke land som har ratifisert (godkjent) Kyoto-protokollen. Det er per dags dato 166 land. Dette er de fleste utviklingslandene (som ikke har forpliktelser under Kyoto-protokollen) og de fleste industrilandene (med utslippsforpliktelser) utenom USA og Australia.

Kyoto-avtalen går i hovedsak ut på at industrilandene skal redusere sine utslipp av klimagasser med i gjennomsnitt fem prosent av utslippene de hadde i 1990 i perioden 2008 til 2012. Norge får ifølge Kyoto-avtalen lov til å slippe ut 1 prosent mer enn utslippene vi hadde i 1990. Nå ligger vi ca. 9 prosent over. Disse reduksjonene skal i hovedsak gjennomføres innenlands. Men som et tillegg til egne utslippsreduksjoner kan Norge kjøpe utslippskvoter fra andre land gjennom de såkalte Kyoto-mekanismene.
(Svar av Petter Haugneland, 22. januar 2007)

• Du kan lese mer om Kyoto-avtalen Kyoto-mekanismene på CICEROs temasider

Fattige lands fremtidige rett til forurensende energi

Spørsmål: Jeg har lest CICERO sidene med stor interesse. At vi må forsøke å bremse utslipp av meneske produserte klimagasser og global oppvarming burde alle være enige om. I en av figurene sine viser CICERO en håpefull reduksjon av utslipp av co2 ekvavilenter i løpet av 100 år. Mine spørsmål dreier seg om hvordan det kan være mulig om fattigeland i fremtiden skal få samme rett til rimelig energi som oss i Vesten. 

Iht CICERO bruker en person i USA, med 260 mill innbyggere, 20,6 tonn CO₂ pr innbygger og det utgjør omlag 25 % av de totale menneske produserte CO₂ utslippet. Med ca 6 mrd innbyggere i verden tilsier det et totalutslipp på ca 21 500 mrd tonn CO₂ der et gjennomsnitt forbruk for hele verden i dag er på ca 3,6 tonn pr innbygger.

I en rettferdig verden med en lik rett for alle til energi som gir forurensning må USA redusere sine utslipp med ca 82 % og Norge med 52 % bare for å holde det totale utslippet på dagens nivå med 3,6 tonn i snitt pr innbygger. Om vi skal halvere dagens totale globale utslipp til 1,8 tonn pr innbygger likt fordelt på alle, ser det ut for meg som om USA må redusere med 91 % og Norge med 76 %.

Jeg har da følgende spørsmål: 1) Regner jeg helt feil eller forutsettes det at fattige land skal fortsette å være fattige uten behov for forurensende energi til biler, feriereiser, kjøling osv? 

2) Hvis jeg ikke her regnet helt feil, og vi forutsetter en rettferdig fordeling av energi globalt, vil det da være mulig å opprettholde dagens levestandard med dagens energibehov i den vestlige verden? Og, hvis det er mulig, hvilken kjent teknologi tenker vi da å benytte?

Svar: Joda, så langt jeg kan se har du regnet riktig. Dine spørsmål belyser nettopp hvilke enorm utfordring det er å håndtere klimaproblemet samtidig med at nødvendig sosial og økonomisk utvikling kan finne sted i den underutviklede del av verden. Den eneste måten å få dette til på er derfor å utvikle utslippsfrie teknologier, særlig for energi- og transportsektorene som er de som er størst og vokser mest. Slike løsninger finnes delvis allerede (biomasse, kjernekraft, karbonfangst og -lagring, fornybare energikilder som sol, vind, bølger, med mer), men alle er dyrere enn de fossilt baserte alternativene. Vi trenger derfor videre forskning og utvikling for å få ned kostnadene ved disse klimavennlige teknologiene. Null merkostnad blir det nok aldri snakk om, men blir de klimavennlige alternativene billige nok, kan u-land sikres rimelig utvikling uten for store utslippskonsekvenser.

Hva kan så sikre nødvendig forskning og utvikling? Her tror jeg vi ikke kommer utenom at myndighetene må betale en stor del av kostnadene. Dette bør skje samtidig som man innfører brede kvotehandelssystemer eller innfører CO₂-skatter på alle utslipp. Inntektene fra auksjon av kvoter eller fra skattene kan så brukes til nødvendig teknologiutvikling. Jeg mener dette er mulig å få til på en måte som sikrer både folk og miljø, men lett blir det neppe.
(Svar av Knut Alfsen, 16. januar 2006)

Hvor blir CO₂ av?

Spørsmål: Hvis jeg sender opp CO₂-gass, hvor langt ut i rommet kan den komme? Stoppes den i atmosfæren? Stratosfæren, eller går den ut i verdensrommet?

Svar: CO₂ blander seg jevnt fordelt i atmosfæren med et blandingsforhold i dag på ca 380 ppm. Det vil si at forholdet mellom CO₂ gassen og alle gassene i atmosfæren er 0.038 % og dette forholdet holder seg konstant i atmosfæren.

Tettheten til luft avtar i atmosfæren så høyt oppe i atmosfæren vil både antall molekyler av alle gassene samt for CO₂ være lite. CO₂ har relativ stor masse og slipper dermed ikke ut til verdensrommet.

Tap av CO₂ i atmosfæren foregår særlig gjennom opptak i havet og i vegetasjon.

Mer informasjon om CO₂ syklus finnes i FNs klimapanels (IPCC) hovedrapport fra 2001.
(Svar av Gunnar Myhre, 15. januar 2006)

Akkumulering av biomasse som tiltak?

Spørsmål: Det er mye fokus på CO₂ håndtering. Skogplanting blir også sett på som et tiltak som binder karbon. Jeg har ofte undret meg på hvordan eks. skogplanting kan ha særlig effekt på lang sikt. Poenget må vel være å få karbonet ut av kretsløpet. Slike prosesser skjer vel naturlig i myrer, korallrev, tundra m.m. alle steder der biomasse akkumuleres raskere enn det brytes ned. Det er jo slike prosesser som er grunnlaget for vår bruk av fossilt brensel idag.

Kunne det være mulig å påvirke/ legge til rette for slike prosesser slik at man kunne balansert det man tar ut som fossislt brensel? Hvis dette var mer kostnadseffektivt enn eks. CO₂ håndtering kunne jo produsenter av fossilt brensel stå ansvarlige at tilsvarende mengde karbon ble akkumulert. Det er kanskje vanskelig å se for seg hvordan slikt skal foegå. Jeg leste en gang om en type havgjødsling for å stimulere vekst av kiselalger. Ellers er det jo svært mye biomasse ( slakteavfall, planterester, papir) som man med fordel kunne lagre på en måte som fikk karbonet ut av kretsløpet ( helt klart svært plasskrevende). Har det vært vært tanker og beregninger rundt slike løsninger?

Svar: Du har rett i at det ikke sikkert at skogplanting er et godt tiltak på lang sikt for å binde mer karbon - før eller senere vil opptaket stoppe opp (mettes). Det betyr ikke at det ikke er et godt tiltak. Om skogen forblir der den er plantet bidrar den jo til å lagre karbon som ellers ville være som CO₂ i atmosfæren. Skogplanting bidrar også til mer enn bare å binde karbon i trestammer men vil mange steder også binde karbon i jord. Denne prosessen kan gå over mange år. Naturlig akkumulering av karbon skjer som du sier mange steder, men sakte.

IPCC vurderer i sin spesialrapport om CO₂-fangst og lagring ulike metoder for å lagre CO₂ i ikke-biotiske lagre, her nevnes lagring i hav og mineralisering av fanget CO₂. Det siste er ment å kopiere prosesser som skjer i naturen. Rapporten konkluderer med at disse teknikkene kun er på forskningsstadiet. Det er lagret mye karbon i avfallsdeponier i industriland. Deponering av matavfall fører imidlertid til store utslipp av klimagassen metan. Andre håndteringsmetoder er derfor bedre enn deponering. Noen type avfall kan også erstatte fossile brensler.

Å øke opptaket må alltid evalueres opp mot andre effekter på økosystemer (enten det er skog, hav eller andre økosystemer). For havlagring er det også en diskusjon om hvor permanent denne lagringen er og det er i dag derfor ikke enighet on at dette er et godt klimatiltak.
(Svar av Kristin Rypdal, 11. januar 2007)

• Se IPCCs spesialrapport om CO₂ fangst og lagring

Hvordan påvirker klimaendringene værsystemet?

Spørsmål: Hvordan påvirker klimaendringene værsystemet, er det slik at lavtrykkenes bane endres slik at vi får en annen værtype, f.eks. flere lavtrykk fra vest med mild luft og regn? Eller øker gjennomsnittstemperaturen uansett hva slags type vær vi har.

Svar: Den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke, men regionalt kan klimaendringene ha svært ulik effekt, dette fordi værsystemene og deres bane vil endre seg. Hvordan klimaendringene påvirker klima regionalt er et stort pågående forskningstema.

Lavtrykkene med sine fronter bærer med seg nedbør, men viser oss også skille mellom kalde og varme luftmasser. Et eksempel: hvis lavtrykkene, som kommer mot oss fra vest, får en mer nordlig bane vil ikke kald luft fra nord nå oss. Kommer lavtrykkene lenger sør for oss, vil vi få kaldt vær fra nordøst. En indeks som gir en beskrivelse av den gjennomsnittlige lavtrykksbanen, er NAO-indeksen. RegClim er et forskningsprosjekt som har sett på hvordan klimaet i Norge vil kunne endre seg de neste 100 årene. I denne brosjyren finner du en figur som viser hvordan NAO-indeksen har endret seg i løpet av de siste 150 årene. En klimaendring kan komme til å endre den naturlige variasjonen NAO-indeksen har.

Dette var eksempler fra vår del av verden. Kanskje mer faretruende enn at gjennomsnittstemperaturen øker, er at steder allerede utsatt for tørke vil kunne få reduserte nedbørsmengder. Se for eksempel artikkel i Cicerone om klimaendringer i Afrika.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 8. januar 2007)

Global oppvarming og kjernekraftverk

Spørsmål: Hvis dere hadde fått frie tøyler til å gjøre det dere tror er nødvendig, hva ville vært det første dere hadde tatt tak i?

Svar: Jeg ville: i) fått det internasjonale samarbeidet på skinner og sørget for at utslipp av CO₂ globalt fikk en mye høyere kostnad enn det har i dag, ii) satt igang en gigantisk satsing på energiteknologisk FoU, inkludert kjernekraft og karbon fangst og lagring, og sørget for at den alternative tekonologien ble billig og tilgjengelig for alle, iii)igangsatt en storstilt satsing på kollektive transporformer.

Spørsmål: Etter å ha lest gjennom diverse bøker av ymse folk er det ingen som har virket mer overbevisende en James Lovelock, hvordan ser norske forskere på Gaia? At jorden faktisk er en selvregulerende koloss, og at vi etter overforbruk og klimagassutslipp har satt i gang noe som ikke lar seg reverseres?

Svar: Lovelock har mye for seg, og hans teori om Jorden som et selvregulerende system er tuftet på vitenskap. Men jeg synes nok at han overdriver og trekker sine teorier vel langt. Utviklingen kan reverseres og det er mulig å endre retning mot et mer bærekraftig verdenssamfunn.

Spørsmål: Vil vi måtte gi opp største parten av fossil energi og satse mer på kjernefysikk? Kjernefysikk virker jo helt klart som eneste logiske alternativ mtp mengden av energi vår sivilisasjon trenger. En bærekraftig utvikling høres jo vel og bra ut, men har vi tid nok til å vente på teknologien? Jeg leste at India har begynt å bygge en thorium reaktor, hvorfor vil ikke Norge, som framstår som så miljøvenlig, bevilge penger for å få en selv, når vi faktisk har verdens fjerde største forekomst av thorium. Og hva er deres syn på dette?

Svar: Jeg tror nok at kjernekraft vil være en del av den fremtidige globale løsningen for å komme over i en mer karbonvennlig økonomi. Løsningen vil bestå av mange små og mellomstore løsninger som tilsammen gir de reduksjoner i utslippene som er nødvendige. I en slik sammenheng vil kjernekraft høyst sannsynlig bli viktig enten vi snakker om fisjons-, fusjons-, eller thorium reaktorer. Noen av problemet er at det trolig vil ta for lang tid før kjernekraft basert på thorium eller fusjon kan få et tilstrekkelig omfang til at den kan ersatte varmekraftverk basert på kull - om det da i det hele tatt er mulig å utvikle disse energiformene. Norge flommer over av energi og vi kan bidra med teknologisk utvikling i de globale bestrebelsene etter å få ned utslippene. Men vi er et lite land og kan ikke satse på alt. Utvikling av thorium reaktorer tror jeg ikke bør være et satsingsfelt for Norge, først og fremst fordi vi har lite kompetanse på kjernekraft i Norge selv om vi har et par forskningsreaktorer. Da er det mer nærliggende med en skikkelig satsing på karbon fangst og lagring (eller gasskraftverk med CO₂-håndtering som det kalles på norsk).
(Svar av Pål Prestrud 8. januar 2007) 

Norges utslipp i forhold til Kyoto-avtalen

Spørsmål: Hvor mye (i prosent og i "tall") må Norge redusere sine co2 utslipp med for  komme ned på 1990 nivå/ det nivået de skal være på?

Svar: Norge rapporterte på slutten av året basisen for Kyoto-forpliktelsene til klimasekretariatet i Bonn. Utslippet i 1990 var 49,792,386.3 Gg CO₂-ekvivalenter.

Norges kvote er 1 % høyere dvs. 251,451,551 tonn CO₂-ekvivalenter over fem år (eller 50,290,310 tonn per år). Dagens utslipp (dvs utslipp i 2005) er på 54 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, mens det var 55 millioner tonn i 2004.

Det vil si at Norge må redusere klimagassutslippet med 4-5 millioner tonn fra dagens nivå. Norge kan møte forpliktelsene ved å kjøpe kvoter i andre land og investere i klimaprosjekter i utviklingsland. I følge regelverket skal dette komme i tillegg til nasjonale tiltak.
(Svar av Kristin Rypdal, 8. januar 2007)

Økt drivhuseffekt og ozonlaget

Spørsmål: 1. Hva vil økt drivhuseffekt si? 2. Hva er ozonlaget? 3. Hva er forskjellen på økt drivhuseffekt og ozonlaget?

Svar: 1. Drivhusgasser slipper igjennom solstråler men hindrer varmestråling i å slippe ut. Drivhuseffekten er nødvendig for at det skal være levelig på jorden vår. Uten drivhuseffekt hadde middeltemperaturen på jorden vært omlag 33 grader kaldere enn den er i dag. En økt drivhuseffekt vil si at konsentrasjonen av drivhusgasser (bl.a. karbondioksid, metan) øker og at mer varmestråling blir hindret i å slippe ut av atmosfæren. Dette fører til en ubalanse i hvor mye energi jorden får tilført og hvor mye energi som slipper ut av jord/atmosfæresystemet. For å gjenopprette energibalansen må temperaturen på jorden øke. Mer om økt drivhuseffekt kan du lese på CICERO sine temasider.

2. Ozonlaget er et lag i stratosfæren (10 - 30 km over bakken) med relativt høye konsentrasjoner av ozon (O3). Ozonlaget beskytter kloden vår for skadelig UV-stråling fra solen. Energien i de kortbølgete UV-strålene blir brukt til å spalte ozonmolekylene, og strålene blir dermed hindret i å nå jordoverflaten og skade liv der. Mer om ozonlaget kan du lese på NILU sine nettsider.

3. Som du ser fra svar på spørsmål 1. og spørsmål 2. er økt drivhuseffekt og ozonlaget to helt forskjellige ting.
(Svar av Ragnhild Bieltvedt Skeie, 4. januar 2007)

Vil global oppvarming være permanent?

Spørsmål: Jeg lurer på hvor lenge klimagassene vil eksistere i atmosfæren, altså, vil en menneskeskapt økning av f.eks. CO₂ innholdet i atmosfæren være permanent, eller vil konsentrasjonen av klimagassene normaliseres hvis utslippene stoppes?

Svar: Noen av drivhusgassene har lange levetider (f.eks CO₂ og CF4) noe som betyr at det tar svært lang tid å stabilisere konsentrasjonene i atmosfæren, selv om utslippene stabiliseres.

Vi har skrevet en artikkel som viser dette i Cicerone. Her kan du også se hvor lang tid det tar fra CO₂ utslippene er stoppet til man ser effekten på konsentrasjonen i atmosfæren. FNs klimapanel har også en grei fremstilling av dette.

For gasser med korte levetider vil konsentrasjonene reagere raskere på reduksjoner i utslipp.
(Svar av Jan Fuglestvedt, 2. januar 2007)

Kjøp av utslippskvoter

Spørsmål: I Stoltenbergs nyttårstale sier han at staten vil kjøpe utslippskvoter tilsvarende statens internasjonale flyreiser. Hvordan kan dette i praksis redusere utslippene?

Svar: Det finnes flere nettsteder hvor man kan kjøpe utslippskvoter. Seriøse aktører vil bruke pengene til prosjekter som faktisk bidrar til å reduserer utslippene av klimagasser (eller øke bindingen av karbon for eksempel i skog). De investerer pengene i klimatiltak (for eksempel planting av skog, utskifting til mer effektive ovner, isolering av hus, bioenergianlegg). Et godt prosjekt bidrar bl.a. til permanent reduksjon i utslippene, kommer i tillegg til tiltak som uansett ville ha blitt gjennomført og fører ikke indirekte til økte utslipp fra andre kilder. Ønsker man å kjøpe utslippskvoter bør man altså forsikre seg om at man benytter seg av aktører som er seriøse og som kan dokumentere at de bruker pengene på gode prosjekter. Om den norske stat kjøper kjøper kvoter fra en anerkjent organisasjon som har en god dokumentasjon av effekten av prosjektene de bruker penger på vil dette altså bidra til å redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.
(Svar av Kristin Rypdal, 2. januar 2007)

• CICERO kjøper klimabilletter

Hvordan kan jeg påvirke folk rundt meg?

Spørsmål: Som alle andre kunne jeg sikker gjort mye mer for å påvirke folk rundt meg til miljøbevissthet. Men jeg lar i alle fall bilen stå, tvinger barna til å gå, og prøver å tenke over mitt forbruk. Jeg får ikke inntrykk av at altfor mange tenker på klimatrusselen. Er det mulig å påvirke folk til å bli mer miljøbevisste, Eventuelt hvordan?

Svar: Hvordan man påvirker mennesker til å endre atferd er et av de viktigste og vanskeligste spørsmålene i klimadebatten. Helt generelt kan vi skille mellom to ulike måter å påvirke atferd på: Å endre "rammebetingelsene" for atferd, og å påvirke motivasjonen for atferd.

Under det første punktet kan vi plassere økonomiske virkemidler (CO₂-avgifter, klimakvoter) og tilrettelegging i form av for eksempel utbygging av kollektivtransport eller økt tilgang på biobrensel. Dette er virkemidler som i hovedsak myndighetene vil benytte seg av. Å påvirke motivasjonen for atferd er noe både myndighetene, næringslivet og enkeltmennesker kan gjøre.

Den mest åpenbare måten å påvirke motivasjonen på er ved å gi informasjon om årsaken til klimaendringer, konsekvensene av klimaendringer og hva vi kan gjøre for å redusere klimaendringene. Dersom folk ganske enkelt mangler informasjon om klimaproblemet (og det er det god grunn til å tro er tilfelle) kan det å få vite mer være nok til å utløse en miljøengasjement.

Myndigheter og næringsliv kan gi informasjon for eksempel gjennom profesjonelle informasjonskampanjer. Hver enkelt av oss kan diskutere klimaproblemet med de vi kjenner, og gi tips om hvor man kan lære mer om man er interessert (for eksempel ved å abonnere gratis på Cicerone).

En annen måte å påvirke motivasjonen for atferd på er ved å forsøke å endre holdninger. Det er ikke en enkel oppgave (og noen mener det er moralsk problematisk om myndighetene skal forsøke å endre folks holdninger). Det vi vet er at det fungerer mye å legge vekt på mulighetene til å handle miljøvennlig og fordelene ved å handle miljøvennlig (for eksempel helsegevinsten ved å sykle i stedet for å kjøre bil), enn å anklage andre mennesker for å ikke ta miljøhensyn eller å stille urealistiske krav til dem.
(Svar av Steffen Kallbekken, 14. desember 2006)

Storstilt utbygging av solkraftverk

Spørsmål: Ville en storstilt utbygging av solkraftverk i den solrike del av verden kunne redusere den globale oppvarmingen?

Svar: Solkraftverk i sør kan redusere utsleppa av CO₂ og dermed bremse oppvarminga dersom denne elektrisitets-produksjonen erstattar kol-fyrte kraftverk. Men det krev at den sol-baserte elektrisiteten blir bygd ut i dei landa som har raskast vekst, spesielt Kina og India. Ei anna hindring er at prisen på solcellene er høg, men her kan det komme ein skikkeleg reduksjon framover, jamfør det norske selskapet REC. Solceller vil også konkurrere betre med fossil energi dersom avgiftene/kvoteprisen for kol går kraftig opp p.g.a. ein tøffare klimapolitikk.
(Svar av Asbjørn Torvanger, 14. desember 2006)

Investeringer i miljøvennlig kraftproduksjon

Spørsmål: Norge har jo en enorm oljeformue som er investert i utlandet. Hvis Norge brukte f.eks. 10% av oljeformuen (ca. 150 milliarder kr.) på investeringer i miljøvennlig kraftproduksjon i utlandet f.eks. solenergi, vindkraft osv. hvilken miljøeffekt ville dette kunne ha? Ville vi kunne få en rimelig økonomisk avkastning på den slags investeringer? Hvis vi begynte å investere endel i miljøvennlig kraftproduksjon vil det da være mulig at andre land med store fond (f.eks. Japan) vil gjøre det samme? På litt lengre sikt skulle man tro at det kan bli veldig lønnsomt, siden etterspørselen etter energi er økende og siden det antageligvis vil bli lagt restriksjoner på forurensende energi. Stemmer det?

Svar: Du har rett i at det sannsynlegvis vil komme meir avgifter (eller krav om kvotar for utslepp) på utslepp av miljøskadelege stoff. Dette fordi mange av skadane vil bli meir synlege over tid. Ikkje minst gjeld dette klimagassar og menneskeskapt global oppvarming. Energi-sektoren er sentral og du har rett i at miljøvennleg kraftproduksjon krev FoU og investeringar. Flest mogeleg land bør delta og det krev avgifter/kvoteplikt gjennom internasjonale avtaler eller gjennom nasjonal politikk. Finst det slike insentiv vil det vere interessant å satse på miljøvennleg teknologi både for Noreg, Japan og andre land. Noreg har kapital, blant anna illustrert gjennom oljeformua plassert i utlandet. Eg meinar det er fornuftig for Noreg å bruke ein del offentlege middel for å utvikle ny miljøvennelg teknologi.

Avkastninga kan vere lågare enn andre investeringar på kort sikt, men på lenger sikt blir biletet eit anna. Vidare kan slike investeringar føre til ny næringsaktivitet og kanskje ny eksportindustri for Noreg. Eit eksempel kan vere fangst og geologisk lagring av CO₂. Ein anna fornuftig bruk av norske offentlege middel er å påverke investeringane i kraftsektoren i land som Kina, f.eks. gjennom gunstige finansielle ordningar, slik at dei mest miljøvennlege teknologiane blir valt. I alle tilfelle er det viktig for Noreg å samarbeide med andre land om teknologiutvikling, både fordi utfordringa er så stor og global, og fordi teknologien bør få vidast mogeleg spreiing.
(Svar av Asbjørn Torvanger, 13. desember 2006)

Når er det for sent?

Spørsmål: Hvor lenge vil mennesker kunne leve på jorden hvis vi fortsetter med all denne forurensningen?

Svar: Vi kan nok leve ganske lenge, spørsmålet er vel først og fremst hvordan. Hvis vi ikke reduserer utslippene av klimagasser, og CO₂ er viktigst, så regner en med at gjennomsnittstemperaturen på jorda vil øke med 3-4 grader i løpet av 100 år. Det høres ikke så mye ut, men vil likevel kunne få store konsekvenser for mange. Verst vil det gå ut over folk med små inntekter, og folk som lever i det vi kaller marginale områder, som er områder der små klimaendringer kan føre til store endringer i naturgrunnlaget. Det gjelder for eksempel folk som bor i polare strøk (Grønland, nordlige Canada, Finmarksvidda, Sibir osv) der is- og snøforhold allerede er i ferd med å endres ganske mye. Andre eksempler er folk som bor i tørre områder, for eksempel i Afrika, der vi vet sviktende nedbør fort fører til store vanskeligheter. Konsekvensene kan også bli store for alle dersom 3-4 graders økning i jordas gjennomsnittstemperatur gir hyppigere stormer og orkaner, eller fører til flere flommer og skred. Men man vet ikke sikkert om det er en slik sammenheng mellom gjennomsnittstemperatur og slike hendelser.

Spørsmål: Hva kan vi gjøre for å redde klimaet vårt?

Svar: Vi må sørge for at ikke utslippene av klimagasser til atmosfæren fortsetter å stige - aller helst bør de gå ned, men det ser det ut til at er vanskelig å få til. Få tror noe særlig på at oppvarmingen blir mindre enn 2 grader de neste 100 år, for det vil kreve større reduksjoner i utslippene enn man tror alle land i verden greier å bli enige om. Det er imidlertid mange måter å redusere utslippene på. Det ene er å bruke mindre olje kull og gass, enten ved å ta i bruk teknologi som gjør det mulig, produsere energi på en "renere" måte, eller rett og slett bruke mindre energi. En annen mulighet er å lagre utslippene - enten ved å pumpe det ned i bakken, som er det en snakker om når en tenker på å lage CO₂-frie gasskraftverk, eller ved å plante trær, for trær og andre planter tar opp CO₂ fra lufta

Spørsmål: Og hvordan følger Norge Kyoto avtalen i forhold til andre land?

Svar: Der har vi lite å skryte av. Utslippene i Norge stiger mer enn i de fleste andre Kyoto-landene. Det skyldes i stor grad av olje- og gassproduksjonen har økt ganske mye siden 1990, og utslippene fra produksjon av olje og gass er store. Norge har heller ikke gjort mye for at utslippene skal gå ned.

Noen næringer har såkalte utslippskvoter som de enten må holde seg innenfor, eller de kan ha høyere utslipp dersom de kjøper kvoter av noen andre. Men mange av de mest forurensende næringene har slipper helt å forholde seg til slike kvoter. En del industribedrifter har inngått frivillige avtaler med Staten om å redusere sine utslipp, og har fått ned utslippene en del.

Dessuten betaler de fleste en såkalt CO₂ skatt som skal gjøre utslipp av klimagasser dyrere. Regjeringen planlegger i 2007 å rette skattesystemet mer inn mot å redusere utslippene av klimagasser, men mange mener det vil monne for lite, og knapt bidra til å redusere utslippene.

Spørsmål: Kan du fortelle oss litt om klimaendringens historie?

Svar: Selve klimaeffekten oppdaget man på slutten av 1800-tallet, men da regnet man med at det ville ta 2000 - 3000 år før menneskeskapte utslipp ville gjøre at konsentrasjonene av klimagasser økte til det dobbelte av hva det var den gangen. Nå regner en med at doblingen har funnet sted i god tid før 2100.

Klimaproblemet ble satt på den politiske dagsorden av FNs kommisjon for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) Det var i 1987.

Under en FN-konferanse i 1992 ble man enige om å gjøre noe med klimaproblemet. Neste alle verdens land har skrevet under på dette nå (FNs Framework Convention on Climate Change - UNFCCC) Noe av det en ble enige om i Rio var å holde årlige møter for å finne en politisk løsning for å begrense utslippene. Etterhvert endte disse i Kyoto-protokollen fra 1997.

Kyotoprotokollen skulle forplikte rike land til å begrense sine utslipp, og redusere dem med om lag 6 prosent i forhold til utslippene i 1990. Noe av det første den den gang nye amerikanske regjeringen gjorde var å melde fra om at de ikke kom til å godta det. Australia fulgte etter. Resten av landene som er forpliktet av Kyoto-protokollen har godtatt den, og skal nå prøve å nå de målene protokollen har satt for perioden 2008 - 2012. Dessuten er man nå opptatte av hva man skal gjøre etter 2012 for å få med USA og Australia, og dessuten få forpliktende avtaler om utslipp fra alle de landene som ikke er forpliktet gjennom Kyotoprotokollen.

De siste årene har en stadig oftere sett tegn til at klimaet er i endring. Det tydeligste er kanskje at isen rundt polene gradvis forsvinner.
(Svar av Asbjørn Aaheim, 12. desember 2006)

Ny dieselbil eller gammel bensinbil?

Spørsmål: Jeg har sans for god ressursutnyttelse, og har følgende spørsmål: Jeg regner med at det medfører et betydelig energiforbruk (og dermed CO₂-forbruk) å produsere en ny bil. Omtrent hvor langt må man kjøre en ny bil med lavutslipps dieselmotor (150 g CO₂/km) for å kompensere for alternativet, en bensinbil med utslipp på 230 g/km)?

Svar: Svaret på dette spørsmålet avhenger av en rekke forutsetninger, bla hva slags energi som brukes for å produsere bilen, andel resirkulert materiale, bilmerke osv.

Du kan regne med at over 3/4 av de direkte utslippene over bilens livssykel er knyttet til direkte utslipp fra energibruk.

Det går med ca 6-7 tonn CO₂ for å produsere en ny bil (med variasjoner som nevnt over). Dette er spart etter å ha kjørt ca 80 000 km med de forutsetningene du angir i spørsmålet ditt.
(Svar av Kristin Rypdal, 11. desember 2006)

Biltrafikk og CO₂

Spørsmål: Hvor mye av Norges totale CO₂-utslipp kommer fra transportsektoren, og hvor mye av dette kommer fra biltrafikk?

Svar: I Norge er andelen 31 % transport og 23 % veitrafikk. Globalt er andelen 19 % transport og 14 % veitrafikk.

Du kan nok finne litt forskjellige tall på dette iforhold til om fiske er regnet med som transport, inkludering av internasjonal sjøfart og luftfart og om avskoging er regnet med i totale utslipp.
(Svar av Kristin Rypdal, 11. desember 2006)

Bra eller dumt for jordbruket?

Spørsmål: Leser at klimaendringene vil være postitivt for jordbruk noen steder, men negativt andre. Er klimaendringene alt i alt postitvit eller negativt for verdens matproduksjon.

Svar: Det er ikke så lett å svare på det, for det avhenger av så mange ting som både er forskjellige i dag (som hva som produseres, hvor det produseres, hvordan klimaet er i dag osv.) og som kommer til å forandre seg på ulik måte i framtida. For eksempel vil det noen steder bli fuktigere og andre steder tørrere. Hvordan dette slår ut på matproduksjonen avhenger av om det er tørt eller fuktig fra før der det blir tørrere. Blir det tørrere i tørre områder vil matproduksjonen sannsynligvis gå ned, mens hvis det er fuktig fra før kan den være en fordel.

For å si noe om hele verdens matproduksjon må en derfor gjøre studier over hele jorda, og jeg kjenner ikke til at det har vært gjort særlig grundig.

Men det virker på meg som om de fleste mener at matproduksjonen land foholdsvis langt fra ekvator, som for eksempel nordlige deler av Europa, vil kunne produsere mer, mens usikkerheten er stor i land som ligger nærmere ekvator. Jeg tror noe av grunnen til at ikke så mange tør å være så klare på dette er at jorbruksproduksjonen i verden er veldig avhengig av hvordan vanskelige politiske spørsmål blir løst, først og fremst hvor mye rike land er villige til å gjøre for å beskytte sitt eget jordbruk mot konkurranse fra andre land. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at det blir mer matproduksjon selv om klimaendringer skulle bidra til å gjøre det mulig å produsere mer mat.
(Svar av Asbjørn Aaheim, 4. desember 2006)

Bioenergi og biologisk mangfold

Spørsmål: Av VG lørdag 02.12.2006 ser jeg at Kristin Rypdal peker på effekten av økt press klodens vegetasjon og frigjøring av klimagasser (metan og CO₂). Etterspørselen etter biomateriale fører til økt avskoging og mere beiteareal. Det første frigjør CO₂ som er bundet i skog og lagret i jordsmonn mens det siste medfører økte utslipp gjennom større forbruk av naturlig og industriell gjødning samt større husdyrhold. Jeg er enig med synspunktene.

Men samtidig stiller jeg et stort spørsmålstegn ved klimaforskeres tilsynelatende tilslutning til prinsippet om storstilt produksjon av bioenergi og at dette skal være klimanøytralt. Etter min mening må det være innlysende at å begynne å produsere energi fra biologisk materiale vil sette vegetasjonen på kloden under ett ytterligere og formidabelt press med samme effekt som det som kommenteres om husdyrhold. Argumentet om klimanøytralitet kan jo i høyden holde for den helt marginale mengden av biomateriale som avvikles av andre grunner enn energi og som i dag ikke utnyttes. Dersom bioenergi får anledning til å vokse fram i stor skala basert på argumentet om klimanøytralitet vil jo dette føre til en rettet produksjon av slikt biomateriale til energiformål. Ut fra min begrensede fatteevne må dette bli å sende den siste spikeren inn i kista.

Svar: Bruk av bioenergi er ikke klimanøytralt i seg selv. Klimaeffekten av bioenergi må altid vurderes ut fra hvordan den produseres. Hvis bruk av bioenergi fører økte utslipp fra produksjon, for eksempel tap av karbon i jord eller mer uttak av karbon fra skog enn det som regenereres er den ikke klimanøytral.

Industrilandene rapporterer årlig utslipp og opptak fra skog og arealbruk til klimakonvensjonen og dette skal inkludere utslipp (eller redusert opptak) som følge av økt produksjon av bioenergi. Imidlertid kan et land velge å ikke inkludere dette under Kyoto-protokollen, men utslipp fra avskoging må rapporteres. I prosjekter under den grønne utviklingsmekanismen i utviklingsland (CDM) vil det før godkjenning gjøres en vurdering av hvordan bioenergi blir produsert.

Klimanøytral bioenergiproduksjon er mulig ved at man sørger for at det er gjenvekst som tilsvarer uttaket og at det ikke er tap av karbon fra jorda. Det er mulig både ved dyrking av kortlivede (energivekster) og langlivede vekster (f.eks skog).
(Svar av Kristin Rypdal, 4. desember 2006)

Hvor mye kan vi rense?

Spørsmål: Hvor stor andel av utslippene renser man med C02-rensing på gasskraft?

Svar: Det er sannsynleg at ca. 90% av CO₂-en frå eksosen frå gasskraftverk kan fangast.
(Svar av Asbjørn Torvanger, 4. desember 2006)

Hvor mye er menneskapt og hvor mye kommer av naturlige årsaker?

Spørsmål: Hvordan kan vi finne ut hvor mye av klimaendringene som vi mennesker har skapt, og hvor mye som skjer av naturlige årsaker?

Svar: Det er flere metoder vi kan bruke for å skille mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer. En viktig metode er å bruke de store klimamodellene som kan beskrive historiske endringer. Dersom man setter inn i disse modellene kun de naturlige faktorene som kan påvirke klimaet så klarer modellene å forklare endringene som skjedde i første halvdel av forrige århundre ganske godt. Men de naturlige faktorene er ikke nok til å forklare endringene i andre halvdel av århundret (de siste femti årene).

Hvis man derimot også tar hensyn til de menneseskapte faktorene som kan påvirke klimaet så klarer disse modellene også å forklare endringene de siste femti årene. Modellene kan med andre ord fortelle oss at det meste av oppvarmingen de siste femti årene skyldes økt innhold av klimagasser i atmosfæren. Denne økningen i innholdet skyldes igjen utslipp fra menneskelige aktiviteter.

I tillegg til dette har klimaendringene et mønster i tid og rom (for eksempel at temperaturen om natten har steget dobbelt så raskt som temperaturen om dagen) som gir oss grunn til å tro at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapt.
(Svar av Steffen Kallbekken, 1. desember 2006)

Hvordan oppstår istider?

Spørsmål: Hvordan oppstår en istid , eller hva som gjør at en istid finner sted?

Svar: Teorien om istider er at disse henger sammen med 3 astronomiske variasjoner. Den viktigste er endring i jordbaneform fra nesten rund til litt elliptisk. De to andre har sammenheng med variasjon i helningen til jorda og retningen den peker ut i verdensrommet. Denne teorien ble først presentert av geofysikeren Milankovitch. Det er bare den første variasjonen som gir endring i den totale solinnstrålingen til jorda mens de to andre variasjonene bare har betydning for fordeling av solinnstrålingen med breddegrader på jorda. Klimaendringer fra endringer i fordelingen av solstråling forsterkes i istider ved at mer is øker refleksjonen av solstråling og lavere temperatur reduserer drivhusgassene i atmosfæren.
(Svar av Gunnar Myhre, 29. november 2006)

Kan vi måle våre utslipp?

Spørsmål: Kan vi måle hvor mye av klimautslippene vi mennesker står for?

Svar: I praksis vil det være vanskelig å måle utslipp fra alle enkeltkilder i verden.

Man kan praktisk måle utslipp fra store enkeltkilder slik som industrianlegg. For andre utslippskilder, eller når slike målinger ikke gjøres, bruker man en såkalt utslippsfaktor (som basert på noen få målinger gir utslipp i forhold til et bestemt aktivitetsnivå) og multipliserer med totalt aktivitetsnivå for det området man ønsker å beregne utslipp for. Skal man for eksempel beregne metanutslipp fra fyring med ved på en nøyaktig måte må man kjenne hvor mye ved som brennes i ulike typer ovner og multiplisere med utslippsfaktorer som gir kg metan per tonn ved brent i hver type ovn.

Utslipp av CO₂ beregnes oftest ut fra en massebalanse - totalt energibruk eller endringer i lagret biomasse i skog - fordi dette er mer nøyaktig og ikke minst billigere enn målinger av utslipp siden karboninnholdet i energi og biomasse er kjent.

Man kan også indirekte måle utslipp ved å måle konsentrasjonen av klimagasser i luft på ulike steder. Da trenger man en modell som kan beregne hvordan ulike gasser transporteres og omdannes i atmosfæren. Man må også kjenne eventuelle naturlige utslipp. Denne metoden gir i begrenset grad informasjon om hvilke kilder som bidrar, men kan til en viss grad brukes til å verifisere tradisjonelle utslippsestimater.
(Svar av Kristin Rypdal, 27. november 2006)

Vi har hatt varmere perioder før

Spørsmål: Det blir stadig fokusert på at vi ødelegger klimaet og at våre CO₂ utslipp gjør jorda varmere. Hva med tidligere tider? Jeg mener å ha lest at vi har hatt varme perioder før også. Kan vi bare være inne i en slik periode nå? En slik periode vil vel gå over flere tiår kanskje hundreår?

Svar: Det er riktig at vi har hatt varme perioder før, men rekonstruksjon av global temperatur (bl a. ved hjelp av av årringer i trær) tyder sterkt på at det ikke har vært varmere enn nå i løpet av de siste 1000 år.

Økningen i global temperatur de siste 30 år stemmer bra med det en forventer fra endringen i konsentrasjoner av CO₂ og andre stoffer i atmosfæren. Andre forslag til forklaringer, f. eks. basert på endringer i solaktiviteten, har ikke gitt overenstemmelse med observasjoner.

Går vi ca 120 000 år tilbake, var det sannsynligvis varmere enn i dag. Da var det også høy CO₂ konsentrasjon i atmosfæren. Det har vært varme perioder før dette også. Temperaturendringer har gjerne startet med små endringer i solas bane og de små temperaturendringene som dermed har oppstått, er blitt forsterket av andre endringer blant annet i CO₂ nivået.

En grundig diskusjon av klimaproblemet er gitt av J. E. Hansen: Can We Still Avoid Dangerous Human-Made Climate Change?
(Svar av Hans Martin Seip, 13. desember 2006)