Energisikkerhet preger klimadebatten i USA

I høringen jeg var til stede på var det innkalt eksperter som la fram fakta om ulike typer av alternative drivstoff. Det er en rekke alternativer, og store forskjeller på hvor mye de vil bidra til å kutte klimagassutslippene. Noen kan redusere klimagassutslippene med opp til 80 % (cellulose-basert etanol, bio-diesel, elektriske biler), mens de mest ferdigutviklede og best tilgjengelige teknologiene ikke er så klimavennlige. Korn-basert etanol vil kunne redusere utslippene med mellom 20-30 %, mens kull konvertert til diesel vil ha omentrent samme utslipp som vanlig bensin dersom det brukes karbonfangst og -lagring i produksjonsprosessen. Uten karbonlagring vil kull-diesel øke utslippene med 118 % i forhold til vanlig bensin, og teknologien for karbonlagring er ennå ikke fullt utviklet og tilgjengelig. Til tross for dette har komiteen i etterkant av høringen lagt fram et lovforslag som vil gi subsidier for å utvikle kull-diesel som en del av satsingen på alternative drivstoff.  

Årsaken er klar: USA har enormt store kullforekomster, og dette er en sikker energikilde sammenliknet med å importere dyr olje fra stadig mer fiendtlige og ustabile land i Midtøsten. Mange politikere ønsker derfor å øke energisikkerheten ved å bruke mer kull i årene som kommer. Kullforekomstene er spredt til over halvparten av delstatene, faktisk har 23 av delstatene kullindustri som henter ut mer enn 19 millioner tonn kull per år. Mange av kongressrepresentantene har dermed valgdistrikt som er økonomisk avhengig av fortsatt kullproduksjon, og henter politisk gevinst på å skape et nytt marked for kull som alternativt drivstoff. Dette er bare ett eksempel på hvordan koplingen mellom energisikkerhet og klimapolitikk kan få uheldige utslag.

Demokratene overtok flertallet i kongressen i januar, og har satt klima og energisikkerhet høyt på agendaen i vår. Dette har skapt store forventninger om en ny retning for klimapolitikken, og mange av politikerne jobber hardt for å finne gangbare løsninger. Kontrasten er imidlertid stor mellom de som gjør koplingen mellom energisikkerhet og klima til et argument for å satse på fornybar energi, og de som bruker den til å støtte kullproduksjon og utvikling av teknologi for karbonfangst og -lagring. Jeg snakket nylig med en av rådgiverne for en av kongressrepresentantene som er medlem av Energi- og handelskomiteen om dette dilemmaet. Han mente at det er høyst usikkert om representantenes hus vil klare å komme til enighet om tvungne klimagasskutt i løpet av dette året, fordi dette er et nytt og komplekst politikkområde for dem – de har aldri før for alvor diskutert å innføre et tak på utslippene. I tillegg er det så mange representanter som er fra kullstater, både demokrater og republikanere, at det med stor sannsynlighet må forhandles fram kompromisser som innebærer sikkerhet for kullindustrien i framtida. Energisikkerhets-argumentet brukes flittig med den hensikten, og kull-lobbyen har intensivert innsatsen sin kraftig for å legge press på politikerne. Senatet har hatt klimalov-forslag til debatt flere ganger tidligere, og er derfor kommet et stykke lenger i prosessen fram mot et mulig kompromiss.

Ingen forventer at president Bush vil signere og iverksette en klimalov som innebærer tvungne utslippskutt for industrien. Dette ble nylig bekreftet av pressetalsmann Tony Snow i forbindelse med at presidenten gav ordre til EPA om å sette i verk forslaget hans om 20% reduksjon av vanlig drivstoff-forbruk i løpet av 10 år. Presidentvalget i 2008 vil derfor bli viktig for utviklingen av en ny, mer ambisiøs klimapolitikk for USA. Men den institusjonelle utformingen av det politiske styresettet gir kongressen og presidenten gjensidig kontroll over hverandre, og en ny, klimavennlig president vil ikke kunne gjøre mye uten støtte fra et flertall i kongressen ettersom den er ansvarlig for å finansiere alle politiske program. Selv om det ble demokratisk flertall i kongressen i år, ser vi nå at det fortsatt ligger hindringer i veien for å få flertall for en virkningsfull klimapolitikk fordi representantene har større lojalitet til sine valgdistrikt enn til partiet. For eksempel sitter Rick Boucher, demokrat fra West-Virginia som er hjertet av kullindustri-land, sentralt posisjonert som leder av underkomiteen for energi og luftkvalitet i Energi- og handelskomiteen i representantenes hus. Utslaget har blitt at det nå i juni legges fram lovforslag som subsidierer kullindustrien for å produsere kull-diesel, heller enn å støtte utvikling av ny, mer miljøvennlig energiindustri.

 

Klimapolitikken vil dermed ikke nødvendigvis endres radikalt hvis USA får en mer miljøbevisst president i det hvite hus etter valget neste år. Det amerikanske politiske systemet er komplisert, og det kreves flertall i et flertall av institusjonene (president, begge kammer i kongressen, og rettssystemet) for at en stor politisk endring som tvungne utslippskutt skal kunne innføres. Tregheten som dette innbærer gjør at vi kanskje må vente en stund til.