Utfallet av presidentvalget i november blir viktig for USAs klimapolitikk de neste fire årene, skriver CICERO-forskerne Guri Bang og Steffen Kallbekken.
Etter at USA trakk seg fra Kyotoavtalen i 2001, har landet vært skeptisk til å inngå en ny internasjonal klimaavtale, men gikk i desember med på å starte forhandlinger om en arvtager til Kyoto som skal signeres i 2009. For at den skal være effektiv er det avgjørende at USA deltar. Det avhenger av innholdet i avtalen og hva det politiske flertallet i USA kan godta.
Kandidatene som nå kjemper for å bli nominert som partienes presidentkandidat, står for ulike klimapolitiske løsninger. Nominasjonsvalgene kan derfor gi oss en pekepinn om hvilken klimapolitikk vi kan forvente oss fra 2009 når en ny president overtar.
Demokratene
Blant demokratene kappes Hillary Clinton og Barack Obama om å lede på meningsmålingene. De to gjenværende kandidatene har en tilnærmet lik plattform når det gjelder klimapolitikk.
Begge ønsker lov bestemte utslippskutt. De vil at USA skal kutte sine utslipp med 80 prosent fra 1990-nivå innen 2050, og at det innføres et nasjonalt system for kvotehandel.
På mellomlang sikt er det noen små forskjeller mellom kandidatene. Clinton vil kutte energiforbruket med 10 prosent innen 2020, mens Obama lover å effektivisere energiforbruket med 50 prosent innen 2030. Begge legger stor vekt på at USA har et ansvar for å ta en ledende rolle internasjonalt, og gå i bresjen for å få til et effektivt samarbeid. Samtidig anerkjenner de behovet for at u-landene, særlig Kina og India, må komme på banen. De to kandidatene krever at en ny internasjonal avtale må inkludere en form for forpliktelser også for sentrale u-land.
Republikanerne
Den republikanske nominasjonskampen dreier seg nå i hovedsak om Mitt Romney og John McCain.
McCain er utvilsomt den republikanske kandidaten som har den tydeligste og mest ambisiøse klimapolitikken. I 2003 og i 2005 var han med på å legge fram forslag til klimalov i Kongressen, og han brukte sin rolle som leder av handelskomiteen til å presse fram avstemminger om lovforslaget i Senatet. Begge ble nedstemt.
Nå vil han ha lovbestemte utslippskutt og kvotehandel, men sier ikke hvor mye utslippene skal kuttes. Forslaget hans fra 2005 satte utslippsmålet til 65 prosent kutt innen 2050. Også han legger vekt på at Kina og India må delta dersom USA skal godta en ny klimaavtale.
Mitt Romney snakker varmt om behovet for energiuavhengighet, mens han ikke nevner klimaendringer på sine kampanjesider. Han er motstander av lovbestemte utslippskutt og innføring av kvotehandel så lenge u-landene ikke får liknende forpliktelser. Romney vil øke den nasjonale oljeproduksjonen ved å tillate boring i Alaska og langs Atlanterhavskysten, i områder som hittil har vært vernet.
I nominasjonsvalgkampen har ikke klima vært en stor sak blant republikanerne fordi dette ikke er en viktig sak for kjernevelgerne. I presidentvalgkampen vil det de rimot være en viktigere sak for å tiltrekke seg uavhengige, unge og moderate velgere. Dersom Romney skulle vinne den republikanske nominasjonen kan vi derfor vente at de kommer med et klarere standpunkt på klima.
Energisikkerhet
Fortsatt bruk av kull står sentralt for alle politikere i USA, helt enkelt fordi landet har verdens største kullreserver og kull derfor skiller seg ut som en tilgjengelig, trygg energikilde i overskuelig framtid.
Når det gjelder bruk av kull er det noen ulikheter mellom kandidatene med hensyn til hvor strenge krav de ønsker seg til bruk av karbonfangst og -lagring. Demokratene og McCain er tydeligere på behovet for å begrense utslipp, mens Romney ikke sier noe spesifikt om dette.
I debatten om klimapolitikk og energisikkerhet legger også alle kandidatene vekt på at sterk satsing på teknologiutvikling er avgjørende. Det snakkes om et nytt «Manhattan-prosjekt», og at USA må ha evne og vilje til å utnytte sin makt og størrelse til å utvikle ny energiteknologi for framtida.
Kongressvalg
Amerikanerne skal ikke bare velge ny president i november. Det er også kongressvalg. Hele Huset og en tredjedel av Senatet skal velges på nytt. Kongressen har satt klima på toppen av sin dagsorden, og Senatet diskuterer en lov hvor målet er å kutte utslippene med cirka 20 prosent innen 2020 og 70 prosent innen 2050. Senatorene Clinton, Obama og McCain støtter forslaget.
Hvis demokratene beholder flertallet i Kongressen vil de mest sannsynlig stemme over klimaloven og sende den til den nye presidenten for signering. Dette vil sørge for å holde klimasaken langt opp på lista over saker i amerikansk politikk, og sette den nye presidenten under press til å handle.
Presidenten har imidlertid avgjørende makt fordi han kan legge ned veto mot en lov som har mindre enn 2/3 flertall i Senatet. Et så stort flertall for en klimalov er høyst usannsynlig nå, og kan neppe forventes etter valget heller fordi det ville innebære uvanlig stor utskiftning av senatorer.
Utfallet av nominasjonen og presidentvalget i november blir viktig for USAs klimapolitikk og for hva slags internasjonal klimaavtale USA vil kunne godta i 2009.
Dersom Clinton, Obama eller McCain skulle vinne, vil USA mest sannsynlig få en klimapolitikk som ligner på Europas, med tallfestede utslippskutt og nasjonal kvotehandel.
Dersom Romney skulle vinne, vil han mest sannsynlig legge seg på en linje som ligner mer på den politikken Bush har ført. I så fall kan det bli vanskeligere å få i stand en ny og effektiv internasjonal klimaavtale i 2009.
Publisert i VG, 3. februar 2008.