– Kosmisk stråling forklarer ikke global oppvarming

Noen forskere mener at endringer i strålingen fra verdensrommet, såkalt kosmisk stråling, kan ha en betydning for den globale oppvarmingen. Men en ny studie støtter opp om annen forskning som som konkluderer med at dette sannsynligvis ikke er tilfelle. Studien er gjort av forskere fra Universitetet i Oslo, Norsk institutt for luftforskning (NILU), CICERO Senter for klimaforskning og Islands Universitet.

 

– Ut fra våre funn ser det ut til å være liten sannsynlighet for at endringer i kosmisk stråling bidrar til global oppvarming, sier Jon Egill Kristjansson.  

Skydannelsen reduseres ikke

Det er store usikkerheter om kosmisk stråling og skydannelse. I forskningsmiljøene er det i hovedsak den danske astrofysikeren Henrik Svensmark som forfekter hypotesen om at endringer i kosmisk stråling bidrar til global oppvarming. Han mener at den kosmiske strålingen er blitt svekket de siste årene, og at dette har gitt færre og mindre skydråper som igjen har bidratt til den global oppvarmingen de siste tiårene.

 

 

– Ifølge vår forskning ser det ikke ut til at svekket kosmisk stråling gir redusert skydannelse. I tillegg viser mye annen forskning at den kosmiske strålingen slett ikke har avtatt de siste 50 årene. Dermed virker det lite realistisk å søke en astronomisk forklaring på dagens oppvarming, sier Kristjansson.  

Har studert solutbrudd

Kristjansson og kolleger har brukt observasjoner fra plutselige utbrudd av intens solaktivitet. Slike utbrudd kan redusere den kosmiske strålingen kraftig over et par dager. Forskerne har identifisert 22 slike hendelser mellom 2000 og 2005.

 

Basert på satellittmålinger av atmosfæren har forskerne undersøkt om disse hendelsene har påvirket dannelsen av skyer.

 

– Redusert kosmisk stråling førte ikke til redusert skydannelse, verken i løpet av utbruddet eller i dagene som fulgte. Riktignok så vi en reduksjon ved enkelte hendelser, mens ved andre var det en økning i skydannelsen. Alt i alt virket endringene i skyene tilfeldige og noe mønster fant vi ikke, sier Kristjansson.

 

Forskerne valgte helt bevisst å se spesielt på lave skyer over avsidesliggende havområder, fordi annen forskning tyder på at skyene i slike områder er spesielt følsomme for endringer i antallet partikler. Likevel så de ikke noe mønster i endringene i skyene.

– Viktig innlegg i debatten

Studien Cosmic rays, cloud condensation nuclei and clouds – a reassessment using MODIS data ble nylig publisert i tidsskriftet Atmospheric Chemistry and Physics.

 

Forskerne får støtte fra Joanna Haigh ved Imperial College i London, som også forsker på sammenhenger mellom solaktivitet og klimaendringer.

– Dette er et meget grundig stykke arbeid og støtter annen ny forskning som ikke finner noen sammenheng mellom stråling og skyer, uttalte Haigh til BBC.

 

CICERO-direktør Pål Prestrud understreker det samme:

 

– Det har vært flere resultater den siste tiden som ikke støtter hypotesen om at kosmisk stråling gir global oppvarming. Én artikkel er ikke avgjørende i seg selv, men denne artikkelen er et viktig innlegg i den pågående debatten, sier Prestrud. 

 

 

  

 

Mer om hypotesen:

Bakgrunnen for hypotesen om at endringer i kosmisk stråling gir global oppvarming, er at kosmisk stråling slynger ladete partikler mot jorden. Mye tyder på at de ladete partiklene stimulerer partikkeldannelse i atmosfæren. Et tenkbart resultat av dette er flere skydråper. Flere og mindre dråper vil reflektere mer solenergi, men dersom den kosmiske strålingen derimot svekkes, vil dette kunne føre til at skyene reflekterer mindre solenergi, og at temperaturen på jorden stiger. 

 

Professor Jon Egill Kristjansson kjenner ikke til noen studier som påviser en slik sammenheng mellom redusert kosmisk stråling og global oppvarming.