Del

Nettsaker

Intet kappløp mot Arktis

Global oppvarming er en større trussel for Arktis enn shipping og oljevirksomhet. Dette kom fram under CICEROs debattmøte 27. mars.
<i>Oppdatert 30.3.12</i>
Den største trusselen mot dyr og mennesker i Arktis i dag er verken oljeindustri eller shipping, men den globale oppvarmingen, sier Jan-Gunnar Winther fra Norsk polarinstitutt.
 
Samme uke som Arktisk råd samles i Stockholm, samlet også CICERO Senter for klimaforskning et panel for å diskutere hvilke utfordringer som venter framtidens Arktis. Klimaendringer og politiske endringer åpner for utnyttelse av naturressurser og nye skipsleder på steder som tidligere var utilgjengelig på grunn av tykk is eller tunge jerntepper.  

Flere virkeligheter 

Konsekvensene av utviklingen i Nordområdene er komplekse. Oljeutvinning vil for eksempel føre til stadig mer klimagassutslipp, men mulig økonomisk vekst i regionen. Kortere skipsled mellom Asia og Europa kan føre til mindre utslipp fra skipstrafikken, men samtidig øker risikoen for ulykker i et sårbart miljø. 
 
Det finnes ingen fasitsvar på hvordan Arktis vil påvirkes av økt aktivitet. Dette er ikke et svart-hvitt spørsmål, sier Winther.
 
Ifølge Winther finnes det i dag flere virkelighetsforestillinger om framtidens Arktis:
 
Vi har en skremselsdiskurs som handler om at nasjoner tar seg til rette, at det blir grensedisputter og at industrien strømmer mot nord. Vi har også en mulighetsdiskurs, som går på de positive ringvirkningene av denne utviklingen. Og vi har en nøkternhetsdiskurs som går på at det ikke er så farlig, sier Winther. 
 

Ikke et kappløp mot nord

En viss nøkternhet rådet over panelet i Gamle Festsal ved Universitetet i Oslo under CICEROs debatt med tanke på forventningene om gullrush-tilstander i Arktis.
 
Det er ikke noe kappløp mot Arktis i petroleumsbransjen, sier Øystein Noreng, professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
 
Noreng peker på at det stadig dukker opp nye oljefelt andre steder i verden, felter som er langt billigere å utvinne enn de som finnes i Arktis. Noreng er mer bekymret for økt skipstrafikk i sårbare områder. Han mener Norge bør gå foran og forby bruk av tungolje i norsk arktisk farvann og kreve at skipstrafikken går over på gass. Slik kan Norge stanse utenlandsk skipstrafikk i Arktis som ikke oppfyller norske krav og forebygge oljeutslipp ved eventuelle grunnstøtinger. Noreng håper at Norge kan få med både Canada og Island på dette, mens han er mer skeptisk til Russland. Ifølge forskningsleder Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt trenger ikke Russland bli en bremsekloss.
 
Russland ønsker å framstå som siviliserte, sier Hønneland.

Politisk tøvær

Per Olav Moslet er forskningsleder ved Veritas og forsker på risiko ved industrialiseringen av Arktis. Til tross for økt oppmerksomhet om suverenitetshevdelse blant nasjonene i Arktis, mener mener han at det er liten grunn til å bli skremt av utviklingen.

Arktis-regionen er fortsatt å anse som en lavkonfliktsone, sier Moslet. Arktis tiner både fysisk og politisk.
 
Moslet peker også på at det har vært industriell aktivitet i Arktis lenge, blant annet i Canada og Russland.
 

Urbefolkningen må få være med

Endringene kan medføre nye utfordringer for urbefolkningen i Arktis. Urbefolkningen er imidlertid ikke en ensartet og sårbar gruppe som ønsker beskyttelse mot industrialisering påpeker Grete Hovelsrud, som er sosialantropolog ved Nordlandsforskning og forsker på lokalsamfunns tilpasning til klimaendringer. For eksempel ønsker urbefolkningen på Grønland utviklingen hjertelig velkommen. 
 
Urbefolkningen er kun sårbar dersom den ikke får være med å bestemme utviklingen selv, sier Hovelsrud.

Av Eilif Ursin Reed, 28.mars 2012
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no