Del

Nettsaker

Vil ha mer kunnskap om klimamanipulering

Mange har en ryggmargsfølelse mot å prøve å manipulere klimaet med tekniske løsninger, såkalt geoengineering. Men klimaendringene kan bli så alvorlige at det kan bli nødvendig med en quick fix, hevder forskere.
Teknologiske måter å manipulere klimaet på ble nylig diskutert på et debattmøte arrangert av CICERO. Poenget med geoengineering er å redusere temperaturen på jorda forholdsvis raskt. Dette kan være aktuelt hvis man ikke klarer å redusere utslippene av CO2 raskt nok. Særlig dersom den globale oppvarmingen når et vippepunkt hvor for eksempel metangass i tinende permafrost frigjøres til atmosfæren.
 
– Slike metoder for klimamanipulering kan være hundrevis av ganger billigere enn reduksjon av våre CO2-utslipp og bør vurderes seriøst, sier Bjørn Lomborg ved Copenhagen Business School.
 
Lomborg mener vi i klimapolitikken må utvide verktøykassen heller enn redusere den. Han er i utgangspunktet positiv til klimamanipulering selv om også han ser mange mulige negative konsekvenser.
 
– Men vi må sammenligne negative konsekvenser av klimamanipulering med negative konsekvenser av global oppvarming, sier han.
 
Victor Galaz ved Stockholm Resilience Centre er mer skeptisk til klimamanipulering. Han mener at vi vet veldig lite om virkningen av slike tiltak og hva de vil koste. I tillegg kan det vise seg at det blir minst like vanskelig å bli enige om en internasjonal avtale om slike tiltak som en klimaavtale.
 
– Enkelte former for geoengineering kan fort bli veldig dyre om noe går galt. De kan også føre til geopolitiske spenninger om noen land gjør tiltak på egen hånd som påvirker klimaet på hele jordkloden.
 
Forskningsleder Asbjørn Aaheim ved CICERO Senter for klimaforskning er også skeptisk til klimamanipulering, men mener det kan være nødvendig å se på slike tiltak som en forsikring i tilfelle den globale oppvarmingen går mot worst case scenariet på 5–6 grader oppvarming de neste hundre årene.
 
Professor Jón Egill Kristjánsson ved Universitetet i Oslo er enig i at slike tiltak kan redusere temperaturen raskere enn reduksjon av CO2 som virker i et hundreårsperspektiv. Men han påpeker også at man må være forsiktige med potensielle sideeffekter som endring i nedbørsmønster og reduksjon av ozonlaget.
 
– CO2 som vi slipper ut nå vil være med oss i 100 år. Så selv om vi begrenser klimautslipp nå, kan vi likevel få dårlig tid, sier Kristjánsson.
 
Men en ting er hele panelet enige om: Klimamanipulering må ikke komme i stedet for reduksjon av klimagassutslipp, men kan være et bidrag til å redusere global oppvarming for en kortere tidsperiode.

Les også:

 
Av Petter Haugneland, 18. april 2012

Sist oppdatert: 18.04.12

Illustrasjon: John MacNeill Illustration

Illustrasjon: John MacNeill Illustration

Klimamanipulering

Såkalt geoengineering eller klimamanipulering er måter å redusere den globale oppvarmingen på før man får kuttet de menneskeskapte utslippene av CO2. Dette kan enten gjøres ved å øke opptaket av CO2 eller reflektere ut mer sollys. Metoder for å regulere varmeeffekten av solstråling kan være svært billige, men er også kontroversielle.

En av de mest kjente metodene for å øke refleksjonen av sollys er å pumpe ut svoveldioksid i 20–25 kilometers høyde i atmosfæren. Dette er en metode som etterligner store vulkanutbrudd. Vulkanutbruddet på Pinatubo på Filippinene i 1991, kjølte for eksempel jorda ned med 0,5 grader på kort sikt. For at denne metoden skal fungere på lang sikt, må man konstant pumpe ut partikler i atmosfæren fordi de forsvinner i løpet av et par dager.

En annen metode er å skille ut saltkrystaller fra havvann og pumpe de opp i lufta for å gjøre skyene lysere slik at de reflekterer mer sollys. Andre forslag igjen er å gjøre «unyttige» landområder som ørken lysere ved hjelp av hvitt pulver eller speil for å øke refleksjonen av sollys. Et annen kjent, men usannsynlig, forslag er å konstruere et speil i verdensrommet.

For å øke opptaket av CO2 kan man plante mer trær eller framskynde algevekst i havet.

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no