Del

Nettsaker

- Kortsiktig om sertifikater

Det er kortsiktig og unyansert å hevde at det ikke har noen betydning om Norge eksporterer ren energi til Europa fordi EU har satt et tak på sine klimagassutslipp, skriver Elin Lerum Boasson og Jørgen Wettestad i en kronikk.

Kronikken er skrevet av CICERO-forsker Elin Lerum Boasson og forsker  Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens Institutt og trykket i Dagens Næringsliv 29.9.12

En rekke norske samfunnsøkonomer har i det siste advart mot at grønne sertifikater kan ha negative effekter for det norske energisystemet og for klimaomstillingen i Europa. Dessverre preges diskusjonen av misoppfatninger. Det har blitt hevdet at EU har satt et tak på klimagassutslipp, og at uansett hva Norge gjør så vil det ikke ha noen betydning: Hvis vi eksporterer ren energi til Europa vil de der bare øke utslippene sine et annet sted. Det er kortsiktig og unyansert.

I DN 25. september gir Torstein Bye fra Statistisk sentralbyrå og Annegrethe Bruvoll fra Vista Analyse uttrykk for at de ønsker at kvotesystemet skal være det ene sentrale klimavirkemiddelet i Europa ? og i Norge. I teorien er dette en god idé, men det har vist seg umulig å få til.

Klimapolitikk handler om det muliges kunst: utvikle et mangfold av kompromisser som beslutningstagerne kan bli med på. Derfor har både EU og Norge innført mange klimapolitiske virkemidler de siste årene, av varierende type og styrke. Virkemidlene er jevnlig gjenstand for endringer og for tiden pågår det en spennende kamp i EU om å sette et strengere utslippstak i kvotesystemet, med ringvirkninger ut over 2020.

I EU diskuteres det også hva som kan gjøres for å øke investeringene i fornybar energi, elektrisitetsnett og transportsystemer. Norge er en hovedleverandør av fornybar energi til det nordiske energimarkedet, og har dermed stor betydning for det europeiske klimaomstillingsprosjektet.

Det er stor forvirring knyttet til hvilke rolle EU har spilt i forbindelse med opprettelsen av grønt sertifikatsystem i Norge.

Samfunnsøkonom Gunnar Eskeland uttalte nylig til NRK Brennpunkt at Norge har gjort dette til tross for at EU ikke har kommet og bedt oss om å øke vår eksport av fornybar energi.

Andre, som Statkraft, har lenge hevdet at vi måtte innføre et grønt sertifikatsystem fordi EU ber oss om det. Ingen av delene er helt riktig.

Fra 2000 til 2009 kranglet norske politikere, kraftbransje, miljøbevegelse og energiforvaltning om hvordan det norske støttesystemet for fornybar energi skulle utformes. Vi hadde også store utfordringer med å få EFTAs overvåkningsorgan, Esa, til å godkjenne Enova-støtteordning fra år 2001.

Noen, som Jens Stoltenberg, var skeptiske til sertifikatsystemideen, siden det ville gi like mye støtte til alle prosjekter, også de som var lønnsomme i utgangspunktet. I 2006 ble det klart at det ville bli vanskelig å få Esa til å godkjenne et særnorsk system som ikke var i tråd med de støtteformene som EU-domstolen hadde godkjent. Dermed snudde Stoltenberg og andre skeptikere.

EU har senere utformet et fornybardirektiv som pålegger Norge å øke fornybar produksjonen, men som ikke sier noe om sertifikater. Beslutningen om å inkludere vannkraft i sertifikatsystemet hadde EU fint lite med: Det har SV alltid vært imot og Sp alltid vært for. Dermed er det ikke så overraskende at SVs Heidi Sørensen gikk ut i DN 24. august og var misfornøyd med at det nå gis støtte til allerede lønnsomme vannkraftprosjekter.

Ingen kunne på forhånd si med sikkerhet hvordan det grønne sertifikatsystemet ville fungere. Sverige innførte et slikt system i 2003 og har revidert det flere ganger. Det kan selvsagt norske politikere også gjøre.

De må nå ta debatten: Skal vi eksportere den nye fornybare elektrisiteten, skal vi bygge opp ny innenlands industri, eller skal vi elektrifisere deler av oljevirksomheten?

Vi oppfordrer ledende norske samfunnsøkonomer til å legge mindre vekt på teoretiske ideer om klimapolitikk og heller forholde seg til den irriterende og komplekse virkeligheten. Vi trenger deres hjelp til å utvikle konkrete og gjennomførbare løsninger.

Sist oppdatert: 01.10.12

En rekke norske samfunnsøkonomer har i det siste advart mot at grønne sertifikater kan ha negative effekter for det norske energisystemet og for klimaomstillingen i Europa. Foto: smerikal/Flickr

En rekke norske samfunnsøkonomer har i det siste advart mot at grønne sertifikater kan ha negative effekter for det norske energisystemet og for klimaomstillingen i Europa. Foto: smerikal/Flickr

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no