Del

Nettsaker

Klimapolitikken - EUs prestisjeprosjekt

Klimapolitikken er blitt et prestisjeprosjekt for EU, men slik har det ikke alltid vært. Etter mange år med store ord og lite handling snudde det: De siste ti årene har EU utviklet en omfattende klimapolitikk, og på sentrale områder er makten flyttet fra nasjonale myndigheter til EU.
I dag står EUs klimapolitikk ved et veiskille. Fornybarinvesteringene går bra, mens klimatiltak som kvotesystemet og CO2-håndtering er i krise. EU kan komme til å foreta endringer på flere sentrale områder i årene som kommer og det kan bety nye maktkamper i Brussel: man forsøker å stramme til kvotepolitikken og fornybardirektivet skal revideres.
 
Endringer i fornybarpolitikken

Elin Lerum Boasson ved CICERO Senter for klimaforskning og Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens Institutt har nylig gitt ut en bok som forklarer framveksten av EUs klimapolitikk. Boka "EU Climate Policy: Industry, Policy Interaction and External Environment" gir et godt grunnlag for å forstå spillet i de europeiske klimakulissene.
 
Og mye skjer i disse kulissene: Finanskrise og kollaps i de internasjonale klimaforhandlingene gir et helt annet bakteppe for politikkutvikling enn for noen år siden, da EU hadde ambisjoner om å lede an i prosessen med å få til en bindende klimaavtale på Klimakonvensjonens partsmøte i København i 2009.

– EU forplikter medlemslandene til å øke andelen fornybar energi, og derfor bygges det ut fornybar energi som aldri før i Europa. Til tross for den tilsynelatende suksessen er det stor uenighet om hvordan EU bør støtte slike investeringer i fremtiden, sier Elin Lerum Boasson.
 
– Finanskrisen gjør det vanskeligere for ledende fornybarland som Tyskland og Spania å fortsatt garantere fornybar energi en høy pris. Enkelte argumenterer for at det svensk-norske grønne sertifikatsystemet kan være en modell for utviklingen av EUs politikk, mens kraftbransjen krever at støtteordningene skal fases ut om få år, fortsetter Boasson. 
 
Tradisjonelt har Tyskland og fornybar energi-industrien hatt stor innflytelse over EUs fornybarpolitikk, og dette har hindret innføring av et felles Europeisk sertifikatsystem, men nå ruster flere til kamp for å få til radikale endringer.


Vil vinden snu?

Vindkraft er antagelig den fornybar energi-teknologien som vil tåle en overgang til et all-europeisk sertifikatmarked best, men hittil har vindkraftbransjen støttet den tyske modellen med prisgaranti.

– Det blir spennende å se om de nå vil endre posisjon, sier Boasson og legger til:

– De store kraftselskapene i Europa har tidligere tapt kampen om markedsbaserte støtteordninger, men finanskrisen kan kanskje gi dem drahjelp denne gangen. 
 
Polen en viktig joker i det politiske spillet framover, mener forskeren. De bryr seg lite om fornybar energi, men var viktig for å få til enighet om EUs fornybar energi-direktiv i 2009. Antagelig gjorde de dette fordi de ønsket å få noe tilbake på andre klimapolitiske områder som kvotehandel. Hva Polen vil gjøre neste gang, er uklart.
 

Hjørnesteinen glir ut

EUs kvotesystem, det første av sitt slag i verden og "hjørnesteinen" i EUs klimapolitikk er mer utfordret. Systemet dekker om lag halvparten av EUs klimagassutslipp. Til forskjell fra det globale kvotehandelssystemet mellom land innenfor rammen av Kyotoprotokollen, er EUs system fokusert på bedrifter og deres fabrikker og kraftverk.

– Nå er hjørnesteinen i ferd med å gli ut. Men ved å sette en klart definert øvre grense på utslipp, et kvotetak, kombinert med opprettelsen av et marked for kjøp og salg av kvoter, ønsker EU å sikre at utslippene blir redusert på billigste måte. En rimelig høy og stabil kvotepris skal sikre at bedrifter reduserer utslipp gjennom eksempelvis energieffektiviseringstiltak og utvikling og bruk av teknologi med mindre utslipp, sier Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens Institutt.

De sju årene systemet har vært operativt, har ganske mye gått på skeive. Innledende raushet i utdelingen av kvoter og etter hvert finanskrise med redusert aktivitet og behov for kvoter har ført til overskudd av kvoter og en lav pris. Vi står på terskelen til et mer strømlinjeformet og bedre system fra januar 2013, men paradoksalt nok stiller stadig flere spørsmålet: er kvotesystemet liv laga? 

– Derfor kom EU-kommisjonen i november 2012 med et viktig forslag til ytterligere reparerende tiltak, det viktigste så langt, ifølge Wettestad.

Som det sentrale "hastetiltaket" foreslår Kommisjonen å utsette salg av 900 millioner kvoter til nærmere 2020. Dette vil gi større knapphet på kvoter de nærmeste årene og gi en høyere kvotepris. I tillegg har EU-kommisjonen angitt en meny med seks grunnleggende tiltak som mer permanent kan stoppe utglidningen av systemet. Blant disse inngår en økning av EUs overordnede måls for utslippsreduksjoner innen 2020 fra 20 til 30 prosent, og dermed automatisk en ytterligere reduksjon av kvotemengden, samt en separat og permanent sletting av et større antall kvoter og en økning av den årlige takten i innstramming av kvotetaket.


 Hastetiltaket vedtas, usikkerhet videre


– Hastetiltaket med utsettelse av salg av et visst antall kvoter kan vedtas uten en ny og stor diskusjon av hele kvotedirektivet. Dette kan vedtas med kvalifisert flertall i Klimakomiteen som består av representanter for EU-institusjonene og medlemslandene. I Brussel antydes det nå at et slikt vedtak kan bli gjort i mars 2013, sier Wettestad.
 
– Polen og flere andre øst-europeiske land er skeptiske, men disse kan antagelig stemmes ned i Klimakomiteen. Det vil ikke se pent ut, siden EU de siste årene har bestrebet seg på å lage systemer og ordninger som ivaretar disse landenes spesielle økonomiske og politiske situasjon. En joker befinner seg også utenfor EU: Hvis president Obama står fram med en mer kraftfull klimapolitikk, vil det svekke kraften i argumentasjonen til de som sier at EU ikke må føre en ambisiøs klimapolitikk, inkludert en høy kvotepris, alene. Kombinert med muligheten for en bedret økonomisk situasjon og en ny, omfattende klimaavtale vedtatt i 2015 kan vi i beste fall tenke oss at det åpner seg et nytt mulighetsvindu i EU for å få på plass et mer varig styrket kvotesystem, tror Wettestad.

Boka "EU Climate Policy: Industry, Policy Interaction and External Environment" gis ut på Ashgate forlag.
 
Publisert av CICERO Senter for klimaforskning, 9. januar 2013
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no