Del

Nettsaker

Norsk vannkraft vinner på ny

Norsk vannkraft venter en økning på 15 nye terrawattimer som følge av de grønne sertifikatene.
Det norsk-svenske fornybarmålet på 26,4 terrawattimer (TWh) ny fornybar kraft innen 2020 er ambisiøst. Det tilsvarer om lag en femtedel av norsk vannkraftproduksjon - og det skal realiseres på kort tid. Det er derfor knyttet stor spenning til hvor ny kraftproduksjon vil bli lokalisert og hvordan fordelingen vil bli på vann-, vind- og annen type kraftproduksjon.
 
Omfattende studie av bransjen

I et intervju med Teknisk Ukeblad uttaler seniorforsker Kristin Linnerud ved CICERO Senter for klimaforskning at norsk vannkraft kan bli den store fornybar-vinneren:
 
– Elsertifikater kan utløse 15 TWh ny norsk vannkraft, tror kraftbransjen selv, sier hun.
 
Uttalelsen er basert på en omfattende spørreundersøkelse rettet mot potensielle vannkraftinvestorer. Undersøkelsen ble ledet av Linnerud og inngår i et forskningsprosjekt på fornybar energi ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.
 
Forskerne har innhentet data som viser at 20 TWh vannkraft planlegges bygget ut innen utgangen av 2020, i tide til å få elsertifikater. I spørreundersøkelsen går det fram at investorene vurderer prosjekter tilsvarende 72 prosent av det potensielle produksjonsvolumet som «meget» eller «ganske sannsynlig» gjennomført innen utgangen av 2020.  Dette tilsvarer 15 TWh vannkraft.
 
Potensielle investorer for hele sju TWh vannkraft har svart på undersøkelsen, og Linnerud mener utvalget er representativt.
 
– Vi ønsket å nå samtlige investorer som planla vannkraftprosjekter, fra bønder som planla mikrokraftverk til store utbygginger og utvidelser av eksisterende kraftverk i regi av nasjonale selskaper, sier Linnerud.

Mest optimisme nord og vest

Produksjonspotensialet fordeler seg med om lag en halvpart på småkraft og en halvpart på større kraftverk og opprusting/utvidelse av eksisterende kraftverk. Potensialet for ny vannkraft er størst på nord- og vestlandet.
 
– Godt over halvparten av potensialet for ny vannkraftproduksjon finnes i tre fylker: Sogn og Fjordane, Hordaland og Nordland, sier Linnerud.
 
I spørreskjemaet er investorene bedt om å krysse av for forhold som kan hindre at prosjektet blir realisert innen nyttårsaften 2020. De viktigste barrierene er investeringskostnader (20 % av produksjonsvolumet), strømpriser (12 %), eksterne aktører (15 %), plan- og konsesjonsprosessen (17 %) og  manglende kapasitet i nett (11 %). 2/3 av produksjonspotensialet er knyttet til prosjekter der man avventer en endelig avklaring fra NVE/OED.
 
– Men for 43 prosent av produksjonspotensialet forventer ikke investorene hindringer av noe slag, sider Linnerud.
 
Optimismen er størst for store kraftverk med installert effekt på mer enn 10 MW og for opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk. Her representerer andelen meget/ganske sannsynlig realisert innen 2020 henholdsvis 84 og 79 prosent. Optimismen er mindre for mini- og mikrokraftverk med installert effekt under 1 MW, hvor kun 55 prosent av produksjonsvolumet forventer å bli realisert innen 2020.

– Vindkraftprosjekter i møllposen

Hvis næringens spådom skulle slå til, vil over halvparten av de 26,4 TWh som Norge og Sverige sammen skal finansiere, realiseres som norsk vannkraft. Siden sertifikatprisen blir fastsatt i et marked, vil rimelige vannkraftprosjekter trekke sertifikatprisen ned.
 
– Det gjør at dyrere vindkraftprosjekter ikke vil være lønnsomt de nærmeste årene, og at konsesjoner på vindkraft kan bli lagt i en møllpose inntil videre, uttaler Linnerud.
 
Linnerud tror imidlertid at anslaget på 15 TWh er for optimistisk. Blant annet peker hun på at NVE sier nei til flere småkraftverk nå enn de gjorde tidligere. I tillegg peker hun på at undersøkelsen avdekker at summen av planlagte kraftverk er overraskende høy. Dette kan føre til en revurdering av barrierer som tilgang til finansiering og tilgang til entreprenørtjenester.
 
– Etter hvert som vi nærmer oss 2020 vil summen av kraftprisen og sertifikatprisen stige fordi det ikke er mer billig vannkraft igjen. Det ligger imidlertid noen år fram i tid, sier Linnerud.
 

Sist oppdatert: 31.01.13

Innen utgangen av 2020 skal Norge og Sverige til sammen ha økt samlet produksjon av elektrisitet fra fornybare kilder med 26,4 terrawattimer. Foto: Statkraft

Innen utgangen av 2020 skal Norge og Sverige til sammen ha økt samlet produksjon av elektrisitet fra fornybare kilder med 26,4 terrawattimer. Foto: Statkraft


Om CICERO:

Regjeringen opprettet i 1990 Senter for internasjonal klima- og energipolitisk forskning (CICERO) ved Universitet i Oslo for å styrke det nasjonale forsknings- og utredningsarbeidet på området.

Et av hensynene bak opprettingen var å bedre det faglige underlaget for norske myndigheter ved utforming og gjennomføring av internasjonale klimaavtaler. (St.meld. nr. 52)

CICERO er gitt en spesiell nasjonal oppgave knyttet til informasjon og forskningsformidling. (St.meld. nr. 34)

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no