Del

Nettsaker

Russerne tror ikke på klimaendringer

Russerne tror klimaproblemet er oppdiktet av Vesten. Kun penger kan få dem til å innføre en effektiv klimapolitikk.
Russerne har et ekstremt høyt energiforbruk - til tross for at mye av energiforbruket ikke engang måles. På verdensbasis er det bare amerikanerne som har høyere utslipp per person. Over 50 prosent av russisk energiproduksjon kommer fra naturgass. Men hva skjer med russisk klimapolitikk? Ikke mye, ifølge et seminar ledet av Cicep Senter for internasjonal klima- og energipolitikk som ble arrangert rett før årets Zero-konferanse 5. november.

- Imaginært klimaproblem


- Klimaproblematikken betraktes av de fleste russere som imaginær. Dermed gjør ikke russere klima- og miljøtiltak av ideelle eller helsemessige grunner, men for å tjene penger, sier Hans Borchsenius i Norsk energi som har jobbet med energi- og miljøprosjekter i Barentsregionen siden 1995.

Seniorforsker Anna Korppoo ved Fridtjof Nansen Institutt bekrefter at russere flest bryr seg lite om miljøspørsmål.

- Vestlig vitenskapelig retorikk oppfattes som misoppfattet og hysterisk. Klimaskeptikere kommer tydelig til orde, og dette hindrer innføringen av en reell klimapolitikk, sier hun. 

Både Korppoo og Borchsenius understreker at de internasjonale klimaforhandlingene i FN-regi, som har pågått i over tjue år nå uten å ha oppnådd stort, fungerer mot sin hensikt i Russland.  

- Klimaforhandlingene har ikke noen effekt, dermed blir verken de eller klimaforskningen – som ligger til grunn for forhandlingene – tatt på alvor, sier Korppoo.

- Russerne er dessuten skeptiske til klimaforhandlingenes retorikk «common, but differentiated responsibilities». De mener at alle land med store utslipp av klimagasser må bidra, sier hun.

Økonomien styrer


Tidligere har utenrikspolitikken vært en hoveddriver for russisk energipolitikk, men nå er det altså økonomiske incentiver som styrer utviklingen av klimapolitikken.

- Klimapolitikken er i dag nært knyttet til den øvrige politiske og økonomiske politikken. Og man støter fort på såkalte best interests som ikke ønsker endring. Russland har et stort kapitalproblem, noe som er en utfordring for langsiktige investeringer. Behovet for kreditter er enormt, utdyper seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansen Institutt.

- Sovjettiden satte mer DNA inn i den nye økonomien enn vi kan tenke oss. Den institusjonelle tilliten er fremdeles lav, den mellommenneskelige høy. Vi må bygge tillit med de enkelte menneskene vi jobber sammen med, Nils Andreas Masvie , direktør for Russland og Kazakhtsan i Det norske veritas.

Men først og fremst:

- Når du vil gjøre forretninger i Russland, må du tilby dem noe med en klar verdi, sier Masvie.

Russland står for fem prosent av verdens klimagassutslipp, noe som gjør landet til verdens fjerde største klimaversting i totale utslipp. De har et mål om å kutte utslippene 25 prosent innen 2020.

Publisert av Monica Bjermeland, 05.11.2013

Forsidefoto: Pavel "KoraxDC" Kazachkov

Sist oppdatert: 05.11.13

-For å forstå Russland kan vi ikke se bare på Russland som Russland, men på hele landet og på forskjellene, sier Hans Borchsenius i Norsk energi på et frokostseminar om russisk klima- og energipolitikk i regi av Cicep Senter for internasjonal klima- og energipolitikk. Foto: Monica Bjermeland

-For å forstå Russland kan vi ikke se bare på Russland som Russland, men på hele landet og på forskjellene, sier Hans Borchsenius i Norsk energi på et frokostseminar om russisk klima- og energipolitikk i regi av Cicep Senter for internasjonal klima- og energipolitikk. Foto: Monica Bjermeland

Seniorforsker Anna Korppoo ved Fridtjof Nansen Institutt tror økologiske og vitenskapelige begrunnelser hindrer russerne i å innføre en effektiv klimapolitikk. Foto: Monica Bjermeland

Seniorforsker Anna Korppoo ved Fridtjof Nansen Institutt tror økologiske og vitenskapelige begrunnelser hindrer russerne i å innføre en effektiv klimapolitikk. Foto: Monica Bjermeland

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no