CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
hva økonomi og bærekraft har med hverandre å gjøre? det er komplisert. Økonomisk vekst er verken grunnleggende bærekraftig eller ikke bærekraftig, mener kronikkforfatterne. foto: adam lai @ flickr

hva økonomi og bærekraft har med hverandre å gjøre? det er komplisert. Økonomisk vekst er verken grunnleggende bærekraftig eller ikke bærekraftig, mener kronikkforfatterne. foto: adam lai @ flickr

FNs bærekraftsmål – veike, vage og verdiløse?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 23.02.2016

Har vi forvaltet arven etter Brundtland riktig? Og bør økonomisk vekst være en del av bærekraftsbegrepet? spør bærekraftsforskerne Kristin Linnerud og Erling Holden i denne kronikken.

Tre tiår etter at Gro Harlem Brundtland lanserte bærekraftsbegrepet i FN rapporten «Vår Felles Framtid» er begrepet på nytt på den globale dagsorden. I fjor høst lanserte FN 17 bærekraftsmål som skal veilede global utvikling fra 2016 til 2030.

Bærekraftsmålene erstatter Tusenårsmålene for utvikling – og utvider perspektivet til også å inkludere miljø.

De nye bærekraftsmålene har skyhøye ambisjoner: utrydde fattigdom, redusere ulikhet, bevare livet under vann og på land, stanse klimaendringene og fremme fred og rettferdighet – for å nevne noen av de viktigste.

f

FN har satt seg 17 nye mål OG 169 delmål om bærekraft. Vel og bra, men målene hadde vært enda bedre om de hadde vært målbare også, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjon: FN-sambandet

Dette er første gang vi, verdenssamfunnet, får presentert konkrete bærekraftsmål vi skal forholde oss til. Det er et stort framskritt at miljø igjen blir sett i sammenheng med utvikling. Likevel spør vi: Har vi forvaltet arven etter Brundtland rett?

Flengende kritikk

Mens de gamle tusenårsmålene fra FN blir sett på som en suksess der flere av de åtte utviklingsmålene er helt oppnådd, så har de nye bærekraftsmålene allerede fått kritikk for å være veike, vage og verdiløse.

Vi er enig i kritikken. Bærekraftsmålene er for mange: 17 hovedmål og 169 delmål. Videre er delmålene ofte uklare, de er i liten grad kvantifisert og det er ikke oppgitt et tidspunkt for når de skal nås.

Ett eksempel er følgende tannløse delmål, mål 13.2 for klima: «Integrere klimatiltak i nasjonal politikk, strategier og planer.» Problemet med et slikt mål er at det tillater for mye slingringsmonn i evalueringsprosessen.

Dessuten er ikke målene prioritert. Det er for oss liten tvil om at delmål 1.1, å utrydde fattigdom, er viktigere enn delmål 8.9, å fremme et bærekraftig reiseliv med vekt på lokal kultur og tradisjoner.

Til sist rammer kritikken begrepet selv. Ved at bærekraft i økende grad inkluderer alt som er godt og ønskelig, står det i fare for å gå i oppløsning.

Ved at bærekraft i økende grad inkluderer alt som er godt og ønskelig, står det i fare for å gå i oppløsning.

linnerud og holden

For hva er egentlig bærekraft? Den mest siterte definisjonen finnes i Brundtland-rapporten:

Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.

Mindre oppmerksomhet er viet til den etterfølgende paragrafen:

Den [bærekraftig utvikling] omfatter to nøkkelmomenter:

  • det å dekke behov, spesielt grunnbehovene til verdens fattige, som bør gis første prioritet
  • ideen om begrensninger som dagens teknologi og sosiale organisering legger på miljøets muligheter til å imøtekomme dagens og framtidens behov.

De to viktigste budskapene i Brundtland-rapporten er derfor å dekke grunnleggende behov til verdens fattige og respektere planetens grenser.

Stort fokus på oss - nå

Tilbake til FNs nye bærekraftsmål blir spørsmålet: Har disse et for stort fokus på vår egen generasjon? Vi mener det. Vi mener at målene har for mye fokus på utvikling og behov, og for lite fokus på miljø og grenser.

En gjennomgang av de 17 bærekraftsmålene viser at kun mål 13, 14 og 15 handler om miljø. Disse tar for seg klimaendringer, livet på land og livet under vann – tre store og sentrale miljøspørsmål.

De resterende 14 målene handler om utvikling og levekårene til mennesker i dag, det vil si utryddelse av fattigdom, reduksjon av ulikheter, bedre vilkår for økonomisk vekst og for globalt samarbeid.

FN samlet en knippe stjerner for å fortelle om de nye utviklings- og bærekraftsmålene de lanserte i fjor høst.

Utvikling vs miljø

Mens utviklingsmålene i flere tilfeller er konkret utformet og har kvantifiserte mål som skal nås innen gitte tidsfrister, er miljømålene alltid vage og lite forpliktende. To eksempler illustrerer dette:

Flotte og kompromissløse mål nummer 1, som også er forpliktende, sier at vi skal «utrydde all fattigdom». I delmål 1 er dette konkretisert til å gjelde alle mennesker overalt, og fattigdom er definert som de som i dag lever for under 1,25 US dollar om dagen (om lag 11 norske kroner). 

Mål 15 har en mer omfattende ordlyd: «Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.». Målet er fulgt opp av hele 12 delmål, men ingen er forpliktende.

I stedet brukes hyppig ord som «sikre», «fremme», «mobilisere», «bekjempe» og «kritiske og signifikante tiltak» ispedd begrepet «bærekraft» for å vise at verdenssamfunnet tar livet på landjorda på alvor.

Økonomisk vekst må ut

Mens Brundtland-rapporten la vekt på planetens grenser og fattige menneskers grunnleggende behov, har bærekraft i økende grad blitt tolket som en balansering av sosiale, miljømessige og økonomiske forhold.[i]

I tråd med dette, handler flere av FNs bærekraftsmål direkte eller indirekte om behovet for økonomisk vekst. Det gjelder mål 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst), mål 9 (innovasjon og infrastruktur), mål 11 (bærekraftige byer og samfunn) og mål 12 (ansvarlig forbruk og produksjon).

For oss handler bærekraft om å sette grenser for menneskelige handlinger.

linnerud og holden

Vi hevder at økonomisk vekst ikke bør være en del av bærekraftsbegrepet. Rett nok kan økonomisk vekst bidra til å løfte folk ut av fattigdom, men økonomisk vekst kan også stimulere til økte forskjeller mellom fattig og rik.

Økonomisk vekst kan bidra til teknologiske løsninger som vi trenger for å redusere og håndtere utslipp av klimagasser og tilpasse oss til klimaendringer, men økonomisk vekst kan også bidra til økte klimagassutslipp og til overforbruk av klodens ressurser.

Begrepet er flyktig. Økonomisk vekst er verken grunnleggende bærekraftig eller ikke bærekraftig. Det kan være en del av løsningen, en del av problemet eller begge deler – det kommer an på politikken, lovene og institusjonene som er på plass.

Når alle skal vinne

Økonomisk vekst er brakt inn for å gjøre bærekraftsbegrepet spiselig. Og det har det blitt. Ingen skal tape på omleggingen til et mer bærekraftig samfunn, alle skal vinne. Men i takt med økende popularitet har også betydningen av begrepet blitt utvannet.

For oss handler bærekraft om å sette grenser for menneskelige handlinger, også de som gjelder økonomisk aktivitet, slik at vi ivaretar hensyn til verdens fattige og til generasjonene etter oss. Her er vi på linje med professor James Meadowcroft ved universitetet i Carleton som argumenterer for en politikk for grenser, en Politics of Limits.

Det er arven etter Brundtland.

Vi er strålende fornøyd med at bærekraft på ny er på den globale dagsorden, og vi ser fram til at FN identifiserer indikatorer for å måle framgangen. I 2019 blir den norske innsatsen evaluert av FN. Her, i Brundtlands hjemland, bør fokus være å redusere vårt miljømessige fotavtrykk - av respekt for verdens fattige og framtidige generasjoner.

FAKTA: Synspunktene i denne artikkelen representerer forskning på bærekraft i det strategiske høyskoleprosjektet RELEASE (prosjektnummer 238281/F60) finansiert av Norges forskningsråd.

[i] Allerede under toppmøtet "World Summit on Social Development" i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som «rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»

 

Referanser

  • Meadowcroft, J. (2012). Pushing the boundaries: governance for sustainable development and a politics of limits. I: Meadowcroft, J., Langhelle, O. og Ruud, A. (eds) Governance, democracy and sustainable development. Moving beyond the impasse. Edward Elgar: Cheltenham, UK and Northampton, MA, USA, pp. 272–296.
  • Holden, E., Linnerud K. og Banister, D. (2014). Sustainable development: Our common future revisited. Global Environmental Change 26, side 130–139.
  • Linnerud, K. og Holden, K. (2016). Five criteria for global sustainable development. International Journal of Environment and Sustainable Development. In press.
  • Stokstad, E. (2015). Sustainable goals from UN under fire. Science, 347 (6223), side 702–703.
  • UN (2015). Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development. Resolution adopted by the General Assembly on 25 September 2015, A/RES/70/1. United Nations General Assembly.
  • Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987). Vår felles framtid. Tiden Norsk Forlag, Oslo, Norge.