CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
i denne artikkelen gir cicero-forsker kristin aunan deg en oversikt over utviklingen av kinesernes «WAR ON AIR POLLUTION». bildet er tatt i Shijiazhuang, provinshovedstad i Hebei, en av Kinas mest forurensede byer. alle fotos: kristin aunan

i denne artikkelen gir cicero-forsker kristin aunan deg en oversikt over utviklingen av kinesernes «WAR ON AIR POLLUTION». bildet er tatt i Shijiazhuang, provinshovedstad i Hebei, en av Kinas mest forurensede byer. alle fotos: kristin aunan

Kina: «Ren luft til salgs»

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 01.03.2016

Stadig flere kinesere ser på luftforurensning som en alvorlig trussel mot egen og barns helse, og er villige til å betale seg ut av risikoen.

«Ren luft til salgs» var tittelen på et nyhetsoppslag om den tosifrede veksten i salg av luftrensere i Kina nylig.

Salget av luftrensere og masker som presumptivt skal hindre at man puster inn helseskadelig partikkelforurensning har økt kraftig de siste årene. Et økende antall private skoler i Beijing bygges inn i luftfiltrerte haller for å kunne tilby forurensningsfri luft til elevene. Flere og flere kinesere ser på luftforurensning som en alvorlig trussel mot egen og barns helse, og er villige til å betale for å redusere belastningen.

Mistanke om talltriksing utløste handling

Økt tilgang til informasjon om nivåene av PM2.5 og andre luftforurensninger – for eksempel via Apper som gir informasjon fra målestasjoner i hundrevis av kinesiske byer – bidrar til økende oppmerksomhet og bekymring i befolkningen. Samtidig er økt tilgang på informasjon i seg selv resultat av et folkelig opprør mot manglende informasjon.

Vendepunktet kom i 2012 da påstander ble framsatt mot myndighetene i Beijing om at de bedrev feilinformasjon når det gjaldt luftforurensning. Målestasjonen på den amerikanske ambassaden viste høyere nivåer enn de offisielle kinesiske tallene, noe som ble tolket som triksing med data fra kinesisk side. Det var muligens gode grunner til at målingene i Beijing ikke stemte helt overens med hverandre, men resultatet av det folkelig engasjementet som ble utløst rundt disse påstandene var at detaljerte luftkvalitetsdata nå er tilgjengelige.

Og så, i 2013, erklærte kinesiske myndigheter War on Air Pollution og offentliggjorde en storstilt nasjonal handlingsplan mot luftforurensninger.

Høye ambisjoner

Handlingsplanen har ambisiøse målsetninger. En av dem er at andelen kull i energiproduksjonen skal ned. En annen er at vind, sol og annen fornybar energi skal stimuleres. Der kull fortsatt brukes, skjerpes kravene til utslipp.

Bedre håndheving av utslippskrav sikres ved kontinuerlige målinger ute i bedriftene, med dataoverføring til lokale miljøvernmyndigheter. Industristrukturen skal endres, blant annet med nedlegging av forurensende stålproduksjon som ett av tiltakene.

Gamle, utrangerte kjøretøyer med høye utslipp (såkalte yellow sticker-kjøretøy) skal vekk, og kvaliteten på bensin og diesel skal opp. Pakken med virkemidler utvides, og skal i økende grad omfatte økonomiske virkemidler.

Stålverk i Hebei-provinsen. Stålproduksjon er en viktig kilde til utslipp av klimagasser og luftforurensninger i Kina. Hebei skal ifølge handlingsplanen fra 2013 gjennomføre store kutt i produksjon av stål, sement og glass innen 2017.

Handlingsplanen adresserer også utfordringen ved at forurensningen skyldes et mangfold av kilder og utslippskomponenter og at langtransport av luftforurensninger krever samarbeid på tvers av provinsene.

Studier viser at partikkelforurensningen i Kina i økende grad skyldes såkalte sekundærpartikler, det vil si partikler som dannes av gasser som svovel- og nitrogenoksider fra forbrenning og industriprosesser, flyktige organiske komponenter og ammonium fra landbruket. Kompliserte og ikke-lineære sammenhenger mellom utslipp og PM2.5–dannelse gjør det krevende å forutsi effekten av tiltak mot enkeltkomponenter. Alle utslipp må derfor ned for å sikre effekt.

Ulike reduksjonskrav

Totalt skal partikkelforurensning (målt som PM10) i Kinas byer reduseres med 10 prosent i femårsperioden 2012 til 2017. Spesielle krav gis til de mest forurensede områdene.

Beijing-Tianjin-Hebei regionen er den desidert mest forurensede regionen og skal ifølge planen redusere gjennomsnittlige nivåer av PM2.5 (den viktigste komponenten når det gjelder helseskade) med hele 25 prosent innen 2017.

Tilsvarende krav til deltaregionen ved Yangstses utløp (inklusive Shanghai) og områdene sør i Kina ved utløpet av Pearl river er, henholdsvis, 20 prosent og 15 prosent. Årlig gjennomsnittlig konsentrasjon i hovedstaden skal innen 2017 ikke overstige 60 mcg/m³. De siste årene har PM2.5-nivået i Beijing vært rundt 80–90 mcg/m³ som årsmiddel.

I de verste episodene kan PM2.5-konsentrasjonen i Kina overstige 500 mcg/m³. Grenseverdien for døgnmiddel fra Verdens helseorganisasjon er 25 mcg/m³.

Til sammenligning ligger befolkningsvektet årsmiddel i USA og Europa godt under 20 mcg/m³. Årsmiddelverdien for PM2.5 har vært under 15 mcg/m³ på alle målestasjoner i Oslo de siste 10 årene. Grenseverdien for årsmiddel fra Verdens helseorganisasjon er 10 mcg/m³.

Red Alert

Handlingsplanen vektlegger også varslingssystemer og krisetiltak i forbindelse med perioder med ekstrem luftforurensning. Etter gjentatte episoder med ekstremnivåer gikk myndighetene i Beijing i desember 2015 (igjen etter kritikk om sendrektighet) til det skritt å for første gang erklære Red Alert.

Dette innebærer blant annet at en lang rekke industrianlegg må stoppe produksjonen, skoler og barnehager holder stengt og det innføres restriksjoner på bilbruk. Senere i måneden gikk den samme alarmen på nytt, denne gangen også i naboprovinsene Hebei og Tianjin.

Det går ingen «Red Alert-alarm» for de som ikke har råd til strøm eller gass til koking og oppvarming. Konsentrasjonen av luftforurensninger innendørs og i nabolaget kan være høyere i Kinas landsbyer enn i storbyene.

Omfattende helseskader

Det foreligger mange anslag over helseskadene av luftforurensning i Kina. De nyeste tallene fra forskere på Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME) – et institutt som forsøker å kvantifisere og rangere sykdom og for tidlig død knyttet til ulike sykdommer og risikofaktorer globalt – estimerer for 2013 at over 900,000 kinesere døde for tidlig på grunn av forurenset uteluft.

To tredjedeler av dødsfallene er knyttet til hjerte- og karsykdommer (for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt) og ca. en femtedel til lungekreft. I tillegg til de 900,000 kommer er rekke hittil ikke-kvantifiserbare effekter. Nyere studier peker blant annet på en mulig sammenheng mellom PM2.5 og kognitiv utvikling hos barn.
 

Dødsfall knyttet til luftforurensning i Kina, India, USA og Vest-Europa i 2013. Estimater fra Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME).

IHME beregner også helseeffekter av PM2.5-eksponering som skyldes bruk av primitive koke- og oppvarmingsbrensler. Befolkningsgrupper som er avhengig av slike brensler – fortsatt nesten halvparten av Kinas befolkning, de fleste av dem i rurale områder – har en årlig gjennomsnittlig eksponering på ca. 140-500 mcg/m³. Mens det er rikelig med målinger i uteluft i byområder, er tallene for PM2.5-eksponering på landsbygda langt mer usikre.

De store utslippene og helseskadene som skyldes bruk av ved og jordbruksavfall er ikke berørt i handlingsplanen.

kristin aunan

Kinesiske myndigheter har de siste årene blitt mer opptatt av helseskadene knyttet til manglende ren husholdningsenergi og hvordan utslipp fra de mange hundre millioner kokeovnene påvirker uteluft ikke bare på landsbygda men også i byene. Studier tyder på at 10 til 20 prosent av befolkningsvektet eksponering for PM2.5 i uteluft i Kina stammer fra kokeovner.

Den nasjonale handlingsplanen mot luftforurensning har imidlertid ikke mye fokus på husholdningsenergi som kilde til utslipp og PM2.5-eksponering. Promotering av kullbriketter til erstatning for råkull er nevnt, men de store utslippene og helseskadene som skyldes bruk av ved og jordbruksavfall er ikke berørt.

Tiltak har begynt å virke

Red Alert-alarmen er tatt i bruk i Kina nylig, men ikke nødvendigvis fordi situasjonen er blitt verre de siste årene. Meteorologiske forhold har trolig spilt en rolle for ekstremepisodene: Studier peker på at forekomsten av lite vind og høy luftfuktighet, faktorer som øker PM2.5-nivåene, har vært økende de siste tiår.

Til tross for usikkerhet knyttet til meteorologiske faktorer, tyder overvåkingstall på at tiltakene som er satt i verk har begynt å virke.

Totalt sett har luftkvalitetene i de tre prioriterte regionene nevnt over blitt betydelig forbedret i perioden 2013-2015, og holder trenden seg – samtidig som at værforholdene spiller på lag – er Kina i hvert fall på vei mot de foreskrevne reduksjonene.

Også satellittmålinger bekrefter en nedadgående trend i PM2.5-nivåer over Kina etter 2008. Nedgangen er riktignok knapt observerbar i Beijing-området, men tydelig i sør, i Pearl River delta-regionen. Utslippstall viser klar nedgang i SO2-utslipp, og det er tegn til avflating, muligens nedgang, når det gjelder NOx-utslippene.

Klima versus luftforurensning

Kullforbruket viste for første gang en nedadgående trend i 2015, parallelt med en økning i kjernekraft, vannkraft, fornybar energi, samt gass og olje. Som nevnt er redusert kullforbruk, fornybar energi, og omlegging av økonomien viktige elementer i den nasjonale handlingsplanen mot luftforurensning. Disse tiltakene er også sentrale i Kinas klimapolitikk.

Det er liten tvil om at Kinas klimapolitikk har blitt atskillig mer offensiv de siste årene nettopp på grunn av ønsket om å redusere luftforurensing og det faktum at klimagasser og luftforurensning ofte har samme kilder og kan bekjempes med de samme tiltak.

Selv om redusert luftforurensning er en positiv tilleggseffekt (co-benefit) av mange klimatiltak, betyr ikke dette at tiltak mot luftforurensning automatisk gir reduserte utslipp av klimagasser.

Det er ikke fristende å legge ned industri som nylig har investert store penger i renseteknologi.

kristin aunan

Når den nasjonale handlingsplanen nå implementeres utover i Kina, er det stort fokus på renseteknologier (end-of-pipe). Slike tiltak kan i verste fall øke utslippene av CO₂ fordi de er energikrevende. I tillegg kan en slike satsinger føre til teknologiske lock-ins: Det er ikke fristende å legge ned industri som nylig har investert store penger i renseteknologi.

Myndighetene i Kina ser forhåpentlig disse koblingene og samordner politikken på klima med politikken på de klassiske luftforurensningene.